Det forandrer sagen...

Den har forårsaket tusenvis av ulykker, vært debattert i Stortinget og spilt en avgjørende rolle i gjenoppbyggingen av Norge etter andre verdenskrig. I dag har motorsagen nærmest blitt allemannseie, og for mane uunnværliog på hytta..

– Hvor den første motorsagen dukket opp er vanskelig å si noe eksakt om.

Andreas Vevstad, som har skrevet «Motorsagen fra tømmerfellingsmaskin til håndredskap» i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 9, nevner noe om noen amerikanske sager rundt begynnelsen av 1900-tallet. Så var det noen tyskere som var tidlig ute med masseproduksjon på 1920–30 tallet, sier Bjørn E. Skaug, seksjonsleder for publikum og formidling ved Norsk Skogmuseum.

Ifølge skriftlige kilder fra Helgeland Museum var de første motorsagene som ble importert til Norge både store og tunge. De måtte betjenes av to mann og ble brukt kun til å felle trær. På enkelte modeller var motoren for seg, med en drivaksel til en sagenhet. Vekten kunne være opp i 120 kg!

– De amerikanske sagene var ikke egnet for norske forhold på grunn av vekten, sier Skaug.

Det var først etter krigen at motorsagen fikk sitt store gjennombrudd her til lands, og det takket være et lite norsk industrieventyr. I 1947 hadde Trygve Johnsen og Gunnar Busk fra Nesodden utviklet det som skulle bli verdens første «lette» enmannsbetjente sag. Den veide 17 kg, og skulle bli starten på firmaet Jobu.

Allerede i 1948 ble det produsert 1000 eksemplarer av sagen. Den første modellen fra Nesodden het «Primus» og hadde blant annet sentrifugalkløtsj. I 1952 kom Jobu junior. Den veide bare 10 kg og ble produsert i 39.200 eksemplarer.

– På 1950-tallet var Jobu Europas største motorsagprodusent, sier Skaug. De første motorsagene fra Jobu kunne også brukes til langt mer enn bare å felle trær.

– Disse sagene var kostbare. Å ha en maskin stående uvirksom deler av året var derfor en dårlig investering. Derfor fikk du kjøpt mye ekstrautstyr slik at den også kunne brukes både som påhengsmotor, isbor og jordfreser, sier Skaug.

Men motorsagen hadde en trå start, ikke alle var like begeistret. Den nye teknologien rammet skogsarbeiderne hardt.

– Når du mekaniserer en del av arbeidet, så går det ut over sysselsettingen. Utover femtitallet stupte sysselsettingen på grunn av motorsagen og traktoren. Mange var også skeptiske til å måtte lære seg noe nytt, sier Skaug.

Etter krigen sto landet foran store gjenreisningsoppgaver. I 1946 ble derfor Regjeringens Tømmerutvalg opprettet, hvor målet var å øke tømmerhugsten, samt bedre arbeidsmiljøet for skogsarbeiderne. Etter mye debatt vedtok Regjeringen å kjøpe inn 1000 motorsager fra USA og Canada, som skulle leies ut til næringen. Men fortsatt var mange skeptiske til motorsagens økonomiske betydning.

Skogsarbeiderne kviet seg for å sette seg i gjeld. I 1948 ble imidlertid Jobus motorsag inkludert i de statlige støtteordningene.

– Det var først da det tok av. Siden den gang har det vært en rivende utvikling på sagene. Jobu senior hadde en omdreiningshastighet på 2000 omdreininger. Den du har i garasjen din i dag har mellom 6000–7000. Dessuten er vekten blitt redusert fra 15–16 til bare fem kilo, sier Skaug.

I starten hadde motorsagene også såkalt flotørforgassere, disse måtte stå i loddrett stilling for å fungere. Forgasseren måtte derfor dreies i loddrett stilling alt etter om sagen ble brukt til felling eller kapping. Da membranforgasseren overtok kunne sagen brukes i alle retninger uten at den stoppet.

– Akkurat det revolusjonerte bruken av motorsagen, da ble den det universalverktøyet som det er i dag, sier Skaug.

Men ufarlig var den ikke. I 1947 gikk i gjennomsnitt 85 arbeidsdager tapt på grunn av ulykker i skogen. To tiår senere var tallet økt til 136. – Det sies at dødsulykkene ble introdusert i skogbruket da motorsagen og traktoren kom. Man manglet litt kunnskap om disse maskinene, samtidig som man gjerne ble litt vågale, sier Skaug. Hans viktigste råd til alle som bruker en motorsag er derfor krystallklar;

– Ta et motorsagkurs, bruk verneutstyr og hold utstyret i orden. Dette handler om store krefter, både i sagen og i tømmerstokken. Du kan spare deg for mye arbeid og mange farefulle aktiviteter ved å ta et kurs, sier Skaug.

Stats read: 
33
Stats like: 
0