Balsam for sjel og hyttebok

 Når jeg svinger inn på tunet oppe på Slåsætra i Gausdal er det som om skuldrene senkes flere meter.  Helt automatisk. Lukten av tyrilin, som fortsatt henger i hytteveggen på skyggesiden, gjør at man automatisk kommer i et hvilemodus som alle mennesker burde oppleve jevnlig. Uansett om hvitveisen blomstrer i hellinga, om høststormen gjør at vi må krøke oss sammen for å nå inngangsdøren – eller om snøen ligger meterdyp og krever en times hardt arbeid før vi kan fyre i peisen – det er noe fantastisk avslappende med det å komme seg  i joggebuksa og den gamle t-trøya som utgjør grunnutstyret i hytteuniformen.

Diskusjoner er forbudt!

På første side i hytteboka mi står det følgende: Slåsætra er et fristed. Her er det forbudt med høylydt snakk, eller dumme diskusjoner. Her skal alle få gjøre som de vil. Legge seg når de er trøtte – stå opp når de har lyst – gå på ski eller bare sitte i godstolen og lese bok. Hytta vår skal være et sted der fred og ro skal herske – der det skal spises god mat, drikkes god vin og livet skal nytes fullt ut.

Jeg er glad i å skrive. Og som gammel avismann er jeg også glad i å dokumentere mine inntrykk i form av bilder. Derfor har jeg alltid med meg to kameraer. Et lite kompaktkamera som går i sykkellomma eller bak i ryggtaska i skiløypene. Eller det større, mer profesjonelle om jeg skal ut i fjellet med ryggsekk, matpakke, familie og venner.

Halvparten av en god lang skitur er dusjen etterpå – kaffekoppen og rosinbollen – og det å studere kartet og bildene jeg kan laste ned til den bærbare PC-en som faktisk er blitt en fornuftig og hyggelig del av hytteturen. 

Jasså –var det så stor høydeforskjell?

Jøss – var det så langt fra vannet og til Gammelsætra.

Oj - sannelig er det vakkert ved Nisjuvatnet om vinteren også.

 Da opplever man de gode turene – naturen en gang til. Og en gang til.

Fra første dag med egen bolig på fjellet har jeg skrevet hyttebok. Min salige, gode gamle bestefar hadde sel på setra. Fra guttedagene husker jeg at historien hans gamle, loslitte hyttebok fortalte var så fulle av beskrivende, verbale bilder og opplevelser at hyttebok skulle jeg også skrive om jeg noen gang skulle få fritidsbolig.

For generasjoner

Nå er jeg glad for det.  Drømmen er jo å beholde hytta resten av livet – og at mine døtre skal få beholde den etterpå. At de – sammen med eventuelle barnebarn – skal kunne nyte historien en gang til om noen år. Og ikke minst, kanskje, at barn og barnebarn kan få inspirasjon til fortsatt å nyte naturen slik jeg alltid har gjort det.

Jeg er glad i å sykle – og glad i å gå langrenn. På Skeikampen, der Slåsætra ligger, er det rike muligheter for begge deler. Fordelen med sykkelen er at man kommer så mye lenger enn man gjør på beina. Og med de nye syklene som også har dempegafler foran blir nytelsen ekstra stor. Dessuten er det veldig greit å leie sykkelen om det skulle bli for ulendt eller for bratt.

En fredag – det var sommeren for noen år siden – kom jeg opp alene på ettermiddagen til stekende varme og strålende sol. Den vanlige bollestoppen på Espa gjorde at grunnlaget for en tur innover i fjellet absolutt var til stede. Jeg blandet to flasker sportsdrikk som jeg plasserte i den lille ryggsekken sammen med joggeskoene. De første 30 kilometerne innover fjellet syklet jeg – helt til terrenget var uegnet for tohjulinger. Da skiftet jeg fra sykkel til joggesko – gjemte sykkelen et stykke fra stien - og småjogget over Prestkampen – det høyeste punktet på Skeikampen.

Herlig opplevelse

Hjem igjen på sykkelen, med flere nedover enn motbakker, satt jeg på setet  og smilte for meg selv. Det var en herlig opplevelse som jeg ønsket jeg kunne dele med noen.  Er man alene om en slik fantastisk sommerkveld – er det alltid en trøst å få ned tankene på papiret og inn i hytteboka. Til glede for ettertiden. Og for de som ikke fikk oppleve det

Når det gjelder familien, elsker de også Skeikampen og hytta vår – men helst bare om vinteren. Jentene vil kjøre på ski – det å gå i de vakre og spennende omgivelsene uten et teppe av snø under skistøvlene - er i følge ungdomsspråket ”nerdete”.

Jeg er glad mine tenåringsjenter gjerne vil være der om vinteren – og jeg er helt sikker på at de vil komme tilbake til sommerlige og høstlige turer så fort byen og samværet med venninnene er litt mindre påkrevd i helgene.

Det tar nok ikke så lang tid – håper jeg.

Undertegnede jobber med tv – og har gjort det i mange år. Så for meg er det selvfølgelig også naturlig å ha tv på hytta. Min arbeidsgiver, RiksTV, gir alle familiens fire medlemmer, venner og venninner en glimrende mulighet til å følge favorittserier eller nyheter. Jentene vil gjerne følge seriene sine – jeg ser nyheter når det passer meg. Ikke når det passer tv-stasjonene. Med en PVR som har opptaks og spolefunksjon styrer jeg selv nyhetssendingene etter hvor langt jeg går i fjellet – eller hvor lenge skituren varer.

For som jeg skrev innledningsvis: På hytta skal man gjøre det man vil.

Når man vil….