Bæbu har skiterreng og gode vafler

Når standupkomiker Jonas Rønning sier han har Nordmarkas fineste skiterreng utenfor hyttedøra, så er det ikke bare skryt. Han har fått det bekreftet av skiskytter Frode Andresen.

 – Frode mener til og med at det er verdens beste, og han har gått noen løyper i sitt liv, sier Jonas.

Han kaller det for fjell light.

17 minutter med bil pluss noen minutter å gå fra der han er vokst opp på Jevnaker.

650 meter over havet og garantert skiføre til påske.

200 meter fra hytta og løypenettet åpner seg, og dermed også hyttelivets vanskeligste valg. Det må være noe sånt som, hm, la meg se, skal jeg gå mot Krokskogen i dag, eller kanskje mot Mylla? Mot Nittedal eller til Sørkedalen i Oslo? Noen ganger gir svaret seg selv, for på Løvlia har de vafler.

– Det er sånt vi skriver om i hytteboka, forklarer Jonas.

– Hva har vi spist, og hvor mange vafler jeg klarte å få i meg på Løvlia.
Der får han lov til å gå inn bakveien. Det er der de ferskeste vaflene er. Når det er sagt, så kan det nesten høres ut som om Jonas går for vaflene, men på ski er han rimelig selvgående.

Frivillig på ski

– Vi flyttet til Jevnaker da jeg var 6, og til å begynne med ble vi tvunget på ski. Men etter hvert gjorde jeg det helt frivillig. Jeg er faktisk overraskende god til å gå på ski. Det sier Gina, samboeren til stand up-kollega Øyvind Loven. Og hun har blant annet trent med Bente Skari.

– Men ”overraskende god”?

– Ja, jeg ser jo ikke akkurat sånn ut.

Og nei, han ser kanskje ikke ut som en Petter Northug, og han mangler definitivt buksene.

– Jeg kler ikke tights, understreker Jonas.

Med det mener han kondomdress. Men sånn er det med de fleste av oss, vi er best i anorakk.

HYTTA HETER BÆBU fordi det går så mange sauer rundt der.

– Og fordi jeg har en kamerat som har hytte i Valdres. Den heter Drambui, jeg syntes jeg måtte komme opp med noe som kunne matche. Hvis jeg noen gang får et anneks, skal det hete ”Add a Bæbu”.

Litt sånn ædda bædda tenker Jonas, men ”add” står for det engelske ”legge til”, det passer jo på et anneks. Foreløpig står likevel et anneks litt langt nede på lista. Jonas ramser i stedet opp det som er gjort så langt:

– Nytt tak, ny platting, ny inngangsdør, flyttet sovekott så jeg har fått ny kjøkkenkrok.

– Du er handy med andre ord?

– Nei, jeg har fått hjelp av proffe folk. Jeg fikk G i sløyd og M i håndarbeid, og jeg er heterofil. Det er en rar greie egentlig, men jeg ble nok mer belønnet for fantasien enn for selve sømmen. Nå er det kjøkkenbenk og et slags minikjøkken som står øverst på ønskelista. Foreløpig står gassblussene på to krakker, og løken skjærer vi på spisebordet. Men så snart det er på plass, er hytta egentlig helt topp.

Smelter snø

Han har alltids noen planer selvfølgelig; et lite våtrom, en annen doløsning og kanskje en brønn. Men det er helt greit at det er enkelt. Han har solcellepanel og gass, han henter drikkevann på en seter i nærheten og smelter snø om vinteren.

– Du er ganske sporty av deg?

– Det handler om innstilling. Når vi er flere på hytta merker jeg jo at det går mer vann, men da har jeg også flere å sende.

Men det som virkelig løftet hytta, var de nye vinduene som slipper skogen, lyset og utsikten – han ser helt til Gaustatoppen på en klar dag, inn.

– I påsken ble jeg vekket av orrhaneleik rett utenfor. Han hadde ikke helt draget, så han måtte jobbe litt. Jeg kjente meg nok litt igjen i ham, litt sånn desperat på by’n. Men det er ganske flott å kunne sitte i stua og se orrhaneleik fire meter fra hytteveggen.

HYTTA LIGGER I ET OMRÅDE med 12 – 15 hytter. Han ser bare to av dem.

– Og du er ikke mørkeredd?

– Jeg bestemte meg for at jeg måtte kunne være her alene da jeg kjøpte hytta. I grunnen synes jeg jeg har taklet det bra. Det er sannsynligvis farligere bak låst dør på Grünerløkka i Oslo enn bak åpen dør her. Men jeg skvatt jo litt da det sa bang en natt og en elg gikk rett i veggen. Og en gang ble jeg skremt av lyden av at jeg bladde om i boka og siden skrapte mot dyna.

Sånt kan det i det minste bli god stand up av, og Jonas er kjent som en av landets morsomste. Han har plakett og diplom som bevis på det. Selv om ”Stå opp-prisen” av en eller annen grunn er blitt henvist til bøttedoen i en iskald bod, men det er jo for så vidt et sted for refleksjoner. Han er også kjent for flere kritikerroste Hønefoss-revyer og som mannen med megafonen. Noen ganger kan man ikke rope høyt nok, men på hytta funker det bare ikke.

– Vi hadde ett skrivemøte på hytta før Hønefoss-revyen en gang, det er vel det minst vellykkede møtet vi har hatt. Det er noe med stemningen her, man blir så avslappa. Dette er stedet for å tvinne tommeltotter foran peisen. Jeg har slått meg til ro med at det er underbevisstheten som jobber her. Det funker, og da er jeg fornøyd med det.

 Her er  Rønnings hyttefavoritter:

På hytta … spiser/drikker vi helst

Te, rødvin, te, kaffe, rødvin – og vann.

… ber vi med

Jeg ber med familie og venner og låner bort hytta også.

… tar vi ikke med

Jeg prøver å la være å ta med bekymringer.

… bare MÅ vi ha

Jeg har utviklet en egen hyttewok. Broren min bodde i Thailand, og der kjøpte jeg en tynn wokpanne, en sånn som de står ute på gata og steker alt mulig i. Den første gangen jeg var på hytta, hadde jeg med woken, og det var da mirakelet skjedde. Jeg woker alt mulig, men alle grønnsaker får spesialbehandling. De wokes hver for seg i sitt eget krydder. Jeg er ikke så verst til å lage mat, men det er enda mer stas når søsteren min er med.

… gjør jeg aldri

Betaler regninger.

… gjør jeg alltid

Jeg slapper alltid av, og så må jeg gå en del ettersom jeg ikke kommer helt fram til hytta med bil. Fordi jeg har bøttedo i en kald bod, vurderer jeg alltid hvor mye jeg må på do. Jeg er aldri så sikker på at jeg må på do som når jeg er på hytta.

… har jeg ikke hjerte til å kaste

Jeg kjøpte hytta møblert for om lag sju år siden, så jeg har kastet en del. Men det er kanskje fortsatt et ullpledd som burde ha gått.

… i bokhyllen

Der har jeg et nummer av Hyttemagasinet, Norsk humor under krigen, en Knut Nærum-bok tror jeg, Skiforeningens årbøker og hytteboka.

… i bladbunken

Da jeg tok over fant jeg en skuff full av gamle ukeblader fra 60- og 70-tallet, og noen A-magasiner fra forrige runde.

… i hytteboka

Der loggføres det mye, særlig er mutter’n ivrig. Når hun er her, kan hun bruke 3-4 sider. Vi skriver stort sett om været, hva vi har spist og hvor mange vafler jeg fikk i meg på Løvlia.

… på hyttedoen

Der har jeg et par kjipe kunstverk som jeg har fått når jeg har vært på stand up-jobb. Der står av en eller annen grunn plaketten jeg fikk da jeg vant Stå opp-prisen også. Og en Exit-spray, en sånn som tar vond lukt. Mange mener jeg må få meg en ny doløsning, men bøttedoen plager ikke meg. Det er kaldt der, det er det eneste. Derfor har jeg min gamle Millet dunjakke fra 80-tallet hengende til sånne anledninger.