Ved en tilfeldighet ble småbruket deres etter at de kom over det på finn.no. I dag er det gode venners boltrested for aktivt ski- og friluftsliv.
Stedet passer perfekt for naturelskere som dem, der det ligger mellom ruvende fjellmassiver i Botnen i sørenden av Røldalsvatnet. Men da gården lå for salg for noen år siden, var det bare Mathias Molden som så potensialet i det han fant på nettet.
– Se her, dette er noe for oss, ropte han entusiastisk til kona Tonje. Hun tok til tårene.
– Ut i fra iveren til Mathias skjønte jeg at det ikke var noen vei utenom, og ble fortvilet. Vi visste ingenting om stedet, og hadde ikke engang vært og sett det før vi var i gang med budrunder, ler Tonje Sandberg.
I dag er de sjeleglade for at de tok sjansen på det som den gang fortonte seg som en vill og kanskje overilt idé. Det viste seg å være flere kjøpere som var interessert i småbruket, og budene kom fort over prisantydning. Gode venner ble kontaktet, og slik ble det til at en gruppe innbarka by-ungdom ble eiere av et småbruk basert på spleiselag. Foruten Tonje Sandberg og Mathias Molden, eies stedet også av Sven Inge Bråten, bosatt i Oslo, og Espen Eriksen i Stavanger.
Botnen er neppe stedet man først tenker på når man er på hyttejakt. En håndfull hus ligger spredd utover en åpning i landskapet, omgitt av bratte fjellvegger på alle kanter. Her kommer dagens pilegrimer ned fra fjellet når de vandrer fra Nesflaten mot den kjente stavkirken i Røldal. På 1800-tallet var stedet befolket av kvekere, før de lot seg lokke til det forjettede land Amerika. Kvekersamfunnet kalles også Vennenes samfunn. Om dagens eiere av bruket kan sammenlignes med kvekerne, må det være nettopp dette, å være et samlingssted for venner.
PERLER PÅ RAD.
Gjengen var mildt sagt veldig spent da de kom dit første gang for å se hva de hadde kjøpt. Men all skepsis forsvant som dugg for solen, for alt var bare helt fantastisk!
Huset ble overtatt med alt innbo, siden det hadde fungert som utleiebolig en del år. Etterhvert som de ferske gårdseierne tok stedet i bruk, inkludert fjøs, dukket det opp noen overraskelser. For under og innimellom mye rot og nedslitt inventar, åpenbarte den ene interiørperlen seg etter den andre.
– I starten lurte vi på å pusse helt opp, for kjøkken og bad var litt kjipe. Men vi fant vel ganske fort ut at vi skulle bevare og heller dyrke den fantastiske femti-, seksti- og syttitalls-stilen som rådet i huset, forteller Tonje.
Finnes det noe mer bruksvennlig enn et linoleumsgulv? Neppe. Helt ideelt når man labber inn og ut med slalåmstøvler. Etterhvert som noe av det gamle inventaret røyk ut, ble det supplert med «nytt» fra Fretex som passer i stilen. Den grønnrutede sofagruppen står som støpt til den brun-oransje tapetet på veggene. En trehodet stålampe med fargerike skjermer setter prikken over i-en.
– Vi har funnet så mange kule og fine ting! Radioen og tørrvarehyllen på kjøkkenet, bokser og gamle trekasser. Av og til spinner tankene avgårde når vi er omgitt av disse skattene som oser av historie: hørte de som en gang bodde her på denne radioen? Hvordan levde de dagene sine, hvem var de?
Vennene er skjønt enige om at det er fint å ha et sted som ikke er helt perfekt, men som er bruksvennlig og helt annerledes enn hvordan de bor til daglig. Bruket fikk raskt navnet Røldal Skigard, de liker å føle seg litt som gårdseiere. Løsningen med å være flere eiere har vist seg å fungere veldig bra.
– Det er helt ideelt for vår del. Med flere eiere blir vi ikke så stresset om vi ikke får vært her så ofte, sier Tonje.
«FEMÅRSPLANEN».
Ved kjøpet inngikk vennene en form for kontrakt som de kaller for femårsplanen. Da skulle det gjøres en evaluering. Den som ville selge seg ut, skulle enkelt få mulighet til det. Så langt er det ingen som en gang har tenkt tanken. Oftest er de der hver for seg, men nå og da er skigarden samlingspunktet hvor de møtes, gjerne med venners venner. Svein Inge, som er bosatt i Oslo, synes ikke avstanden er avskrekkende i det hele tatt. Fem timer på veien går fort når man har dager med skikjøring og kvelder blant femtitallskulisser i vente.
– Vi har feiret nyttår her noen ganger, det har vært utrolig gøy. På et lite sted som dette, med kun ett hus som er helårsbebodd, kommer det ikke mange naboklager akkurat, ler de.
I starten dro de som oftest til skitrekket i Røldal når de skulle stå på ski, i dag benytter de mer og mer fjellområdene rett utenfor døra. Særlig på vinterstid, og den sesongen varer ganske så lenge i disse traktene. Det blir mange toppturer. Og når du starter i Botnen sier det seg selv at veien til toppen er lang. Men absolutt verdt slitet. De går opp pilegrimsleden med skiene på ryggen og setter utfor, stort sett med et løypevalg menigmann ikke engang ville vurdert. Ikke et menneske har de truffet vinterstid, men om sommeren dukker en og annen fjellvandrer opp.
Det er det som er så fint med dette stedet. Røldal har forandret seg enormt bare på de få årene vi har vært her, men Botnen forblir Botnen. Heldigvis. Vi lever alle travle liv der vi bor og jobber til daglig, derfor gjør det alltid like godt å komme hit. Jeg får fort litt abstinenser om det blir for mye kafé og byliv, avslutter Tonje.
