Trysil: – Vi lever et hektisk liv, konstaterer Kai. Det er avtaler, forpliktelser, inntrykk, uro og raske beslutninger. – Vi er på hele tiden, sier han.
Når livet pulserer på dette viset, er det spesielt befriende å komme på hytta. Som overskrift på denne hyttas plantegninger stod det med store bokstaver: Ro og harmoni. Det var med basis i disse kvalitetene Kai Pedersen og Morten Slungård tegnet og innredet hytte nr. 921 på Viksetra hyttegrend. Noe navn har hytta ennå ikke fått; til gjengjeld har paret gått sterkt inn for å sette sitt personlige preg på stedet. Interiøret, fargevalgene og tekstilene reflekterer deres stil, smak, verdier og egenskaper. De liker å gjøre det pent rundt seg.
De to har vært samboere i 21 år. Morten omtaler Kai som «over gjennomsnittet interessert i interiør». Beskrivelsen tar Kai som et flott kompliment.
– Nei, det er ingen hobby, slår han fast.
– For min første lønn etter en sommer i potetåkeren, kjøpte jeg en sengebrisk.
Siden fulgte det på med både møbler og planter. Jeg har alltid vært veldig interessert i estetikk.
«FJELLKVALITETER».
Hytta i Trysil er et synlig bevis på nettopp dette: Tekstiler, ton-i-ton med treverk og pyntegjenstander i naturmaterialer som lin, stein, skifer, ull og børstet stål. Kai gir materialene fellesbetegnelsen «fjellkvaliteter».
– Er det ikke hyggelig?
Men parets smak har endret seg over tid. Bilder fra den gamle hytta deres, litt lenger nede i terrenget, forteller sitt. Hytta ble bygget i 1995 og stod ferdig i 96. Etter ti år satte de i gang på nytt.
– Vi ga den et løft, kan du si, forteller Kai. – Vi trakk om stoler og kjøpte nye lifter. Tiltakene skulle likevel vise seg ikke å være helt tilfredsstillende. På et tidspunkt gikk det opp for dem at de aldri ville bli helt fornøyde. – Vi vokste ganske enkelt ut av den.
Sannheten er at hytta nok var passe for paret selv, men langt fra stor nok for omgangskrets, venner og familie. For når planløsningen til den nye hytta tok form, tenkte Morten og Kai ikke bare på seg selv. Nei, i den nye hytta er det bakt inn en solid porsjon omsorg for andre. Resultatet er at hele annen etasje er holdt av til gjester. Her er gjestetoalett, to identiske og speilvendte soverom med køyer, samt et dobbeltrom med en like lekker himmelseng som den Kai og Morten disponerer. Alle sengene er av massiv eik, tegnet av Morten og bygget i Tallin. Køyesengene er utstyrt med en rett stige.
– Når stigen er innebygd på dette viset, sparer du gulvplass, sier Morten som også synes det er et poeng å ha skuffer under hver seng. Her er det stor lagringsplass, i tillegg slipper du problemet med støv.
VELKOMMEN SKAL DU VÆRE.
Når Kai og Morten er alene på hytta anvender de kun ett plan og bryr seg ikke om etasjen over. Når det er gjester på besøk, har disse sjansen til å trekke seg litt tilbake og være alene. En mulighet er å stå i vinduet i dobbeltrommet og nyte utsikten, mot skiløypa, skogen, ja helt til Sverige om så. Å være gjest hos Kai og Morten, er stor stas. Paret vil at alle skal føle seg velkommen.
Allerede idet du som gjest tar i dørklinka, kjenner du varmen. Håndtaket er spesiallaget i Canada, produsert av Rocky Mountains.
Også gangen, eller nærmere bestemt hallen, er innbydende og romslig. Selv på tegnebrettet, hadde hallen førsteprioritet.
– Vi ville ikke at gjestene måtte stå i kø for å komme inn, sier Kai.
NOE GAMMELT…
Paret tar turen til Trysil så ofte de kan, cirka annen hver helg, derfor er det aldri nødvendig å tømme kjøleskapene. I de øvrige skapene har Kai og Morten dessuten sin egen hyttegarderobe. I prinsippet er det ikke nødvendig å pakke noen ting før de setter kursen mot fjellet. En tur til hytta innebærer verken stress eller pes. Fra Oslo tar turen 2 ½ time. Det er to og en halv time å glede seg på.
Det er kun et drøyt år siden Morten og Kai holdt innvielsesfest, men hytteritualene er allerede innøvd. Guttene er godt vant til hyttelivet som sådan. Enkelte tradisjoner har de brakt med seg fra den gamle hytta. Noen ganske få gjenstander fikk også være med på lasset.
– I den gamle hytta hadde vi flust av persiske tepper, kan Kai fortelle. – Men jeg synes de hadde for urolige mønstre, det ble bråkete. Teppet i rust og myk grå som ligger i hallen, klarte han imidlertid ikke å kvitte seg med. I stedet fikk det hedersplassen og er toneangivende for både stoler, puter og lampeskjermer i samme rom. To stoler fra Slettvoll er trukket om i et rutete beige, rust og brunt Green Apple stoff. Kai bestilte litt ekstra, kjøpte to lamper med horn fra SH-interiør, og leverte det hele til Ruths design på Majorstua – og vips, hadde de to lampeskjermer i samme stil.
EN HELT EGEN GLØD.
Foruten jule -og nyttårshelgen, som de synes er noe helt eget å feire på hytta, liker de å ta ovale helger om vinteren. Påsken er en klar ener. Noen uker om sommeren er også bra, men neste sesong er favoritten; Høstens farger og glød nytes til fulle. Denne helt spesielle gløden har paret tatt med seg inn, nå sitter den bokstavelig talt i veggene.
– På hyttene blir det ofte for mørkt, mener Kai. Morten stemmer i:
– Ja, noen steder kan det føles som om du får taket i hodet.
Her er alle flater i samme transparente beis i gylden brun. Fargen er hentet fra eikegulvene og kan dessuten spores i interiøret. Til og med det elektriske systemet, som lysbrytere, vifter og brannalarmer, er i samme farge, lakket på et lokalt bilverksted.
– Helheten er viktig, understreker Kai, han har ingen behov for å ha ulik kulør på de ulike rommene. Derfor har også alle rom liftgardiner i samme linkvalitet. Fargen skiller seg ikke mye fra veggene, men er likevel i en annen nyanse.
– Jeg kjenner markedet og hvilke butikker jeg skal lete i. Når jeg skal handle, har jeg gjerne collagen av farger med meg.
Kai og Morten leter til de finner, ofte er det en møysommelig og tidskrevende prosess. Til stua ønsket de seg et framskap som hentet opp i seg teksturen av de lingrå gardinene. Skapet måtte ikke være for ruvende og ikke ha for prangende farger. På Finn.no fant de endelig et skap fra 1750-tallet og hentet det på Hadeland.
DETTE ER TYPISK KAI.
Han elsker å hente inn elementer og farger fra ett møbel for så å få det til å harmonere med et annet. Ikke sjelden gir han stolben et ekstra strøk med beis, nettopp for å la dem gå i ett med gulvet. I slike tilfeller sverger han til Liberonbeis. Lysestaken på stuebordet har i tillegg fått et strøk voks.
Mens Kai er lidenskapelig opptatt av interiørdetaljene, har Morten det på samme måte med det tekniske. Morten ønsker å være oppdatert på nye produkter og løsninger.
Peisen er et godt eksempel. Den er gjennomgående og gir både lys og varme til tre rom; kjøkken, stue og hall. Den er fra Peiskompaniet og er levert som en brannsikker kassett.
– Kassetten gjør at du kan legge gipsplater og treverk tett på, forteller Morten.
Selve pipa er kamuflert som en del av skilleveggen mellom stue og kjøkken, og feierluka er nærmest usynlig. Etter forskriftene skal du kunne se en bit av pipa, men dette innsynet har Morten skjult bak et skap. I samme skap er det plass til støvsuger og sopebrett, samt Kais depot av lingrå stearinlys.
På kjøkkenet er det Kai som helst kokkelerer, men utvalget av hvitevarer er Mortens bord.
– Det er et godt kjøkken å jobbe på, mener Kai som trekker frem et par viktige detaljer. Dekoren av ski og staver på en brikke til å sette fra seg glasset på, er i nøyaktig samme farge som de rektangulære flisene bak koketoppen. Ingenting er tilfeldig, alt harmonerer og ikke en eneste gjenstand konkurrerer med de andre i farge eller form.
SKEIET UT MED RUTER.
Ikke en gang hjortehodet over peisen i stua virker ruvende. Morten innrømmer at det er valgt ut fra pelsens farge. Gevir, horn og skinn er et gjennomgående tema i hele hytta for øvrig, og dukker stadig opp på kroker og lamper. Dørklinkene er trukket med håndsydde skinnhåndtak og selv knappvriderne på toalettene er kledd i skinn. På stuegulvet ligger fellen til en kanadisk brunbjørn.
Kai medgir at det er fort gjort å overdrive for å skape kos på hytta.
– Vi trenger ikke sjokkmønster, sier han og henviser nok en gang til alle inntrykk vi får i byen.
Den største utskeielsen hans er i så måte de rutete gardinene i TV-stua. De grå linjene stemmer overens med lykter og krukker i grått steintøy. Disse igjen harmonerer med kraftige lenestoler i lingrå skinn. Modellen heter Clio og leverandøren er italienske IDT. Stolene leveres med sorte ben som standard, men Kai bestilte dem ubehandlet. Slik fikk han sjansen til å legge sin egen hånd på treverket og la fargen gå ton i ton med gulvet.
– Det er litt tøft, sier Kai, som ellers helst beskriver stemningen i hytta som hyggelig.
GODT MED KULISSEENDRINGER.
Ja, spesielt hyggelig er det kanskje i hyttas TV-stue. Et ullteppe fra Hødnebø tar opp i seg det grå fra møblene og det brune fra gulvet. Veven myker opp inntrykket og retter oppmerksomheten bort fra den sorte flatskjermen. Mange av fasilitetene på denne hytta er like fine som dem der hjemme, men Morten og Kai mener likevel at forskjellen både er stor og viktig.
– Det gjør godt med kulisseendringer, slår Kai fast, men legger til at han føler seg hjemme begge steder.
– Det er deilig å bli ferdig, lene seg tilbake og nyte det man har gjort.
I dype lenestoler og med beina på puffen går drømmene mot nye prosjekter. Trysil er Mortens territorium, det er han som har aner og slekt fra dette distriktet. Kai på sin side kjenner en sterk dragning mot havet og har gjemt mange av sine barndomsminner på Hvaler. Neste gang blir det kanskje en reportasje med et mer maritimt tilsnitt?
