• Den langsmale hyttekroppen strekker seg innover i terrenget. Hjørnene på bygningen er utført i glass uten at huset mister sin fasong av den grunn. Inngang og kombinert garasje og bod til høyre.

  • Hytta følger bevisst konturene i terrenget og den er 33 meter lang, 4,5 meter bred. Mønehøyden inne i stuen er 3,3 meter og bruksarealet i hytta er 133 kvm.

  • Bålplassen i front er et hyggelig samlingssted både for byggherrene selv og gjester som er på besøk. Utenfor hytta lokker det blant annet et friområde med merkete løyper som leder i alle himmelretninger.

  • Kjøkkenet fra Multiform er også stilrent, og det langsmale, liggende vinduet sørger for godt dagslys på arbeidsbenken uten at det blir innsyn utenfra.

  • Den lange gangen med høyde under taket forbinder de to hovedsonene i hytta, barne-avdelingen og stuene, og med kjøkkenet sentralt plassert. Jotuns «Sjøsand» beis på både vegger og tak.

  • Spisestuen med langbordet og solide trebenker er utført i villeik, altså eik med kvist i. Bord og benker fra DK 3 og Y-stol fra Carl Hansen & søn med design av Hans J. Wegner. Hjørnesofa fra HAY.

  • Sofagruppen er hyttas kosekrok. Herfra ser man via kjøkken og gang helt ut til barnas avdeling i enden av hytta.

  • Jotuns «Sjøsand» beis er brukt på både vegger og tak.

  • Hovedsoveværelset er rent og enkelt i stilen, og det har helt utmerket utsikt til den lille myra på friområdet rett nedenfor hytta. Plassbygd seng og skap fra Elen møbelstudio.

  • Dusjen er også innredet i den samme, stramme stilen som preger resten av hytta. Agape vask og benk. Unidrain slukløsning.

  • Boblebadekaret designet av Philippe Starck ligger nedfelt i gulvet, og her kan man slappe av i fred og nyte tilværelsen, samtidig som man har tett kontakt med naturen.

  • Barnas tre soverom danner til sammen en hyggelig og uformell gruppe i den ene enden av hytta.

  • I et av barneværelsene ser du også litt av de løse interiørelementene som preger hytta. Her pryder blant annet tøffe skinnfeller og ditto pledd fra Røros Tweed.

  • Bruksarealet i det kombinerte garasje- og bodtilbygget er 27 kvm.

  • Sedumtaket på garasjen skifter vakkert farge fra grønt til gult i takt med årstidene.

  • Sedretrepanelet på tak og alle vegger er et stabilt materiale som med tiden blir helt grått.

  • Den spesielle sedertrekledningen på endeveggen har arkitekten designet til dette huset.

  • Hjørnene på bygningen er utført i glass. Det gir et helt spesielt uttrykk.

Høyfjellshytte i særklasse

I den ene enden av den 33 meter lange arkitekthytta ligger barnas huleaktige avdeling. I motsatt ende åpner stuen seg storslått mot fjellheimen. 

Fra Geilo sentrum er det bare ti minutter med bil til man er på høyfjellet, og når vi kommer på 945 meter over havet dukker denne stilrene hytta opp i utkanten av en vakker myr. Hytta ligger lavt i terrenget og den langstrakte bygningskroppen kryper godt ned mot lyngen hele veien rundt huset. Bygningen lukker seg for innsyn på adkomstsiden, men  den åpner seg desto rausere på stuesiden der himmelhøye glassflater gir eierne, Bergensfamilien Hauge, utsikt over den vidstrakte fjellheimen omkring Geilo. Fokus for blikket er Hallingskarvets majestetiske profil i nordvest.

 

Blomstrende takvegetasjon

Taket som integrerer garasjen med terrenget er også interessant. Dette er et sedumtak som er et lavtbyggende torvlag ispedd tørketålende og vannmagasinerende sedum, altså vekster som heter bergknapp på norsk. Dette taket svamper opp og fordrøyer vannet når det regner og begrenser dermed vannflommen fra taket samtidig som det er vakkert å se på.

– Sedumtak finnes i ulike plante- og jordsmonnvarianter fra mange produsenter, og de er populære, spesielt blant landskapsarkitekter. De brukes særlig på større takflater på leilighetskomplekser i byområder opplyser arkitekt Tim Resen som her benyttet seg av denne sedumteknikken for første gang, blant annet etter krav fra kommunen. – Jeg behandlet dette taket som en del av landskapet og jeg setter pris på måten det skifter farge i takt med årstidene, legger arkitekten til.

 

Et interiør som støtter arkitekturen 

Inne i den lange gangen ser vi hvordan det er åpent helt opp til mønet. Veggene pluss det høye taket er som resten av interiøret i hytta beiset i den gråbrune fargen «Sjøsand». Denne fargesettingen skaper både sammenheng og harmoni. Alle rommene som ligger på rekke og rad og supplert med et par åpne soner er sparsomt møblert og med stor omtanke.

– Kunsten er å ikke ta for mange møbler og gjenstander inn i huset. Overmøblering er ikke heldig, sier Kari E. Hauge og legger til at familien ønsket å sette den minimalistiske arkitekturen til Resen og den sterke fjellnaturen rundt hytta, i høysetet. Til å finne matchende hyttemøbler hadde de god hjelp av blant annet møbelbutikken TiT i Bergen og kunstnervenner. Her står blant annet den berømte Y-stolen fra Carl Hansen& søn sammen med benk, salong og spisebord fra DK3. Disse designobjektene fungerer utmerket til hverandre, uten å ta for mye oppmerksomhet i stuen. Viktig for den lune stemningen som råder i denne fjellhytta er ellers de små og store skinnfellene med ulike, påtrykket mønster på baksiden. Disse beskriver unike historier og fellene er signert kunsthåndverkeren Hjørdis Danbolt som har sitt verksted i Bergen. Fra Bergen er også de svært dekorative vasene og fatene som keramiker Elisa Helland-Hansen har laget.

 

 

 

Tett på naturen

– Familien Hauges eiendom ligger ved en vakker myr i utkanten av et hyttefelt og det var en spennende utfordring for meg å tegne en hytte på denne spesielle tomta. Midt på arealet går det en langsgående åsrygg og det var naturlig å «tre» hyttekroppen ned i den. Ved å dra bygningen inn i naturen på denne måten følger huset terrenget og gjør minst mulig av seg, mener Tim Resen. Han synes ikke det er et poeng i seg selv å gjøre hytter lange. Men i en smal bygningskropp er det alltid mulig, blant annet ved en klok plassering av vinduer, å gi beboerne betydelig naturkontakt. I denne hytta opplever man at fjellene aldri er langt unna, hevder arkitekten. Ellers ble de svakt bakkete høydeforholdene på tomten utnyttet slik at fra spisestuen ser man ned i den åpne hovedstuen og videre via de himmelhøye glassflatene mot Geilo og Hallingskarvet. Denne glassfasaden er et viktig, arkitektonisk element i prosjektet. Det er også hushjørnene som er åpnet opp med glass uten at hyttekroppen av den grunn mister noe av sin stramme fasong. Stuen ved denne 3,3 meter høye vindusfasaden er familiens yndlingssted.

– Det kan blåse full storm her oppe. Det betyr ingen ting. Da er det bare deilig å være her inne i huset, og de skulpturelle snøformasjonene som bygger seg opp på utsiden av rutene i stuen er helt utrolige å se på, sier en av huseierne.

Forstå landskapet.

 

Alle glassarbeider i dette huset er utført av Kåre Wærnes i APS. Han er superveteran i sitt fag og jeg kaller han en trollmann med glass, sier arkitekten som også tegnet de fleste av huset faste innredningselementer som skap, rekkverk og betongvegg med innfelt gasspeis.

– Hovedutfordringen i slike prosjekter er å forstå landskapet og å gi beboerne tett kontakt med naturen. Her gir vår tids arkitektur med bruk av blant annet glass noen utrolige utfoldelsesmuligheter. Men vi må alltid respektere og underordne oss den sårbare naturen vår. Enkle, presise volumer og duse naturfarger er designelementer som gir et rolig, avdempet formspråk som passer i fjellet. Å begrense antall åpninger og å tørre å tette litt til bestemte steder samt å «innramme utsikten» i utvalgte retninger er også viktig. Takket være det gode samarbeidet vi hadde med byggherrene og den lokale entreprenøren gikk dette byggeprosjektet som en drøm, avslutter arkitekt Tim Resen.

 

Stats read: 
6 779
Stats like: 
7