Nå Leser
Ny hytte med gammel sjel

Ny hytte med gammel sjel

  • Hva gjør man med en kliss ny hytte full av furu når man egentlig ønsker seg en gammel hytte med sjel?

+8
View Gallery

Tekst: Kine Gleditsch  Foto: Vidar Askland

I 2008 var Helena Hjelseth og mannen på jakt etter et sted på Norefjell. De hadde venner i området, hadde leid hytte der før så de visste at de trivdes, og nå ønsket de seg en gammel, koselig fjellhytte. Kanskje en de kunne bygge på litt? De valgte likevel å gå på en visning av en ny og nøkkelferdig hytte i «Buenstil». Satt opp av et byggefirma på 1 mål tomt og klar til innflytning. Men det første Helena tenkte da hun kom inn på visningen var; – at denne skulle jeg i hvert fall ikke ha. Det var ubehandlet furu overalt, parkett på gulvene, bad med kunstige marmorfliser… Men etter å ha vært på tre andre visninger, kjente vi at vi likte den nye hytta likevel. Norefjell har gode langrenn- og alpinmuligheter, men det vi falt for var at det IKKE var ski inn – ski ut.

Hytta ligger for seg selv i et stille og knøtt lite hyttefelt, men likevel rett i nærheten av alpinbakken. Uten at vi trenger å se den. Det syntes vi var et stort pluss. Alpinbakker er ikke så vakre om sommeren og høsten, og utbygde hyttebyer og hytteborettslag i bakken passet ikke helt for oss. I tillegg var planløsningen fin, og når det var tilpasninger og forbedringer fra byggefirmaets side i forhold til vanlig konsept, blant annet ble kjøkkenområdet forstørret og hyttas areal ekspandert til 150 m2, så var vi helt solgt. En tilpasning av hyttas oppstugu til et «Master bedroom» var også en løsning vi gjerne ville ha. Det gjorde at vi fikk fem soverom. Perfekt med tanke på at vi ønsket oss mye besøk, men også fordi vi ikke hadde lyst på en «egen» stue til barna våre Andrea (9) og Wilma (12).

Det er så mye som lokker og drar i dem hjemme, så når vi er her er det kvalitetstid som gjelder og hyggelig at vi er sammen. Vi har ofte med oss andre familier og da er vi sammen både voksne og barn, det liker alle godt. På dagen er vi på ski eller ute på tur. Inne spiller vi spill, ser filmer og serier, leser, lager god mat, prater og slapper av. Det er klart en annen løsning kan presse seg frem når jentene blir større, da er det eventuelt bare å ta ned lettveggen vi satte opp, men enn så lenge er vi veldig fornøyd slik vi har det nå.

 

Feil farge

Hva gjør man med en kliss ny hytte full av furu når man egentlig ønsker seg en gammel hytte med sjel? Jo, man tar på seg «røntgensynet» for å se for seg hvordan hytta kan bli. Noen er bedre til det enn andre. Helena er en av dem. Hun har alltid vært glad i å pusse opp og har flere prosjekter på merittlisten. Men blod på tann fikk hun først da hun så et program på BBC om en som kjøpte et rekkehus, pusset det opp og solgte det. Noe slikt ville hun gjøre også, og etter at et rekkehus var kjøpt, pusset opp og solgt, hadde basillen virkelig satt seg. Såpass at den tidligere produktsjefen utdannet seg til interiørkonsulent og nå tar på seg oppdrag i sitt eget firma, Akantus Interiør.

Men det er mye vi andre kan lære om å få sjel i et nybygg, selv om vi ikke er fagfolk. Helena og mannen begynte med veggfargen. – Vi ville ikke ha ubehandlet furu, forklarer Helena. – Mange liker furu, men særlig lunt blir det ikke. Jeg ville ha mørke vegger, selv om min mamma trodde jeg var blitt gal. Brune vegger har man ikke på svenske hytter, men mørke vegger gir en helt annen lunhet og passer bra på fjellet. Hytta kunne også tåle litt mørke vegger fordi det var høyt under taket og mange store vinduer. Vi fant en farge vi likte, Jotuns Lady interiørbeis i fargen Mokka og tok vaskerommet og et lite toalett først. Det var lurt. For fargen ble altfor mørk. Det er ikke så farlig på et lite toalett, men i stuen og på kjøkkenet ville det blitt en katastrofe. Det var bare å kjøpe en annen farge. Irriterende. Men sånt kan skje når man pusser opp. Ja, selv den mest drevne interiørekspert har opplevd at fargen blir annerledes når man får den opp på veggen. Mokka ble byttet ut med den lysere Drivved i gangen oppe og nede. I rom det ikke er så mye lys utenfra var det best å bruke de lyseste fargene. I kjøkken, stue og på soverom ble Valnøtt fargevinneren. De ulike nyansene i hytta utfyller hverandre og gir veggene litt ekstra liv. Alle tak ble behandlet med panellakk med hvitt i for at man skulle slippe følelsen av å «få taket i hodet».

 

Les også


For urbant

Fra hyttas inngangsparti og gang der det lille toalettet befinner seg, kan man enten gå til venstre inn mot bad med badstue, vaskerom og to gjesterom. Eller inn på det romslige kjøkkenet som er åpent mot stuen, men som har dører man kan lukke ved behov. Det gjøres sjelden. I annen etasje ligger familiens tre soverom. Der oppe er det fremdeles parkett, for siden hytteeierne hadde kommet for sent inn i prosessen til å velge gulv, lå det tre-stavs parkett i røkt ask over hele hytta. – En veldig pen parkett, sier Helena. – Men den var altfor urban, passet ikke på en hytte på fjellet og stod ikke i stil til veggpanelen. Nede valgte vi derfor å skifte den ut med noe som var litt røffere, men å kjøpe gulv var lettere sagt enn gjort. Jeg tror jeg var over alt uten å finne noe jeg likte. Da jeg beklaget meg litt til han som hjalp oss med å pusse opp hytta, sa han bare; jeg vet hva du vil ha. Og kom med en planke som var nøyaktig slik jeg likte. En enstavs plankeparkett. Maleren hjalp oss å finne en farge som er både lys og mørk på samme tid, og som går veldig godt til de mørke veggene.

At hytta er innredet av en med god sans for farger og interiør er ikke vanskelig å se. Her er det en rolig miks av gammelt og nytt, duse og lekre tekstiler og møbler i fjell- og jordfarger. Og Dalahester både her og der.
– Jeg har litt dilla på Dalahester, ja, innrømmer Helena. – De minner meg om alle somrene familien min hadde i et 1700-tallshus i Dalarna. Foreldrene mine har nå en hytte i Skåne, og vi har også et sommersted der. Men en sommerhytte er mye lettere å innrede enn en fjellhytte. Og en «norsk» fjellhytte hadde jeg jo aldri innredet før. Det har vært ekstra morsomt.

Vi bestemte oss tidlig for at vi ikke bare skulle kjøpe alt på en gang for å få hytta fortest mulig ferdig, men føle oss litt frem og bruke tid. Vi har hele tiden tatt veldig bevisste valg, og ikke nødvendigvis prøvd å finne det billigste. Vi synes det har vært verdt å vente litt for å finne noe helt spesielt, eller spare til det vi hadde ekstra god lyst på. Men vi har også gjenbrukt en del, for det er dumt å kaste helt brukbare ting når man bare kan male eller trekke dem om. At ting har en historie liker jeg godt.
Og på hytta lager jo familien sin egen gode historie. Litt svensk og litt norsk.

Hva er din reaksjon?
Forelsket
0
Ikke sikker
0
Liker
0
Supert
0
Tullete
0
© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen