Taktyper og takråd

Skifer, teglstein, torv eller tre. Hva skal du velge på taket - hyttas femte fasade?

Skifertak

Vekt: 50-200 kg pr kvadratmeter
Takvinkel: Minst 22 grader
Vedlikehold: På samme måte som for takstein må sprukken skifer skiftes. Men siden det ikke finnes festespor i skiferen må den spikres – pass på at spikerpunktet skjules.
Legge selv: Ja, det er selvfølgelig mulig men sannsynligvis vil du ha hjelp av kyndige.

Skifer på taket har lange tradisjoner – særlig med lokal produksjon av skifer. Skifertekking oppfattes som noe rotnorsk og ekte. Skifertak er kostbart i innkjøp og legging, men det er viktig å tenke varighet og levetidskostnad. Da får du et hyggeligere regnestykke: Det er umulig å slite ut og kan ligge i lang tid. Et skifertak får du ferdig lagt for 1200-1400 kroner per kvadratmeter, mens du med et såkalt turmotak (se under) kan slippe unna med halve prisen.

Et skifertak varer gjerne i godt over 50 år før det er undertaket som må legges om. Er skiferen av god kvalitet kan den gjerne demonteres og legges på nytt undertak. Skifertak har vært lagt om etter 100 år.
Skifertak krever en takhelling på minst 22 grader. Skifer på taket er tungt: ca. 50 kg pr kvadratmeter og opp til 200 kg. Erstatningsstein kan leveres etter mål fra et skiferbrudd.

Skifer til tak leveres i fire ulike typer: Turmotak, villhelletak, lappstein og firkantstein. Turmotaket er en ny teknikk der hellene har overlapp bare i fallretningen. Det betyr at det er kurant å legge, og det er rasjonelt i innkjøp fordi du ikke trenger sideveis overlapp. Turmotak blir derfor også den billigste skifertak-løsningen.
Villheller selges mye i Europa, ikke fullt så mye i Norge. Leggingen av villheller er et håndverk: Det må sorteres – og legges med de tyngste steinene nederst og med like størrelser i hver horisontale rad.

Lappstein og firkantstein: Lappstein (som er avrundet i formen foran på steinen) leveres i dag stort sett til rehabilitering av gamle tak. Derimot er firkantstein mye brukt og er lett å legge.

De fleste skifertakene i landet ble lagt for mer enn 50 år siden. Det var før galvanisering, altså varmeforsinking, fantes. Spikrene som holdt taket rustet bort, og hellene kunne ramle ned. Har du et gammelt skifertak bør du sjekke taket og bytte ut gamle fester. Idag kan det også benyttes spesielle skiferkroker til å feste hellene med. Slike kroker gjøre det enklere å bytte ut skadet skifer.

Takstein i tegl og betong

Vekt: 30-50 kg/ m2
Takvinkel: Ned til 12,5 grader, men du bør ha undertak på vinkler snauere enn 20 grader.
Vedlikehold: Sørg for å skifte ut takstein som sprekker; det er en enkel operasjon ved å skyve steinen i raden over opp og sidesteinen til siden.
Legge selv: Ja, det er mulig men kanskje skal du få hjelp rundt pipen, til avslutninger og rundt takgjennomføringer..?

Produseres i tegl eller betong, og egner seg på tak med fall helt ned til ca 12,5 grader, men det anbefales å legge et bærende undertak på vinkler under 20 grader. Og husk at også undertaket må gjøres tett rundt piper og andre gjennomføringer. Både tegl og betong produseres i enkeltkrum og dobbeltkrum – og betong leveres også i flat utførelse. Dobbeltkrum bygger omtrent dobbelt bredde og er altså kjappere å legge.

Betongtakstein har en antatt levetid på 50-100 år; de fleste produsenter gir 30 års garanti. Demper støy, du hører ikke soloppvarming og regn og det er ingen gjennomgående skruer. Betongtakstein er gjennomfargede, målnøyaktige og billige, og steinen tåler at du går på den. Du kan oppleve moseproblem på gamle betongstein. Glatt takstein forutsetter snøfangere. Ru takstein er godkjent som snøfanger opp til 27 grader.

Leirtegl lages av leire som brennes, og steinen blir ikke fullt så målnøyaktig som betongstein. Produseres i glasert og uglasert utgave; glasert er dyrest. Leirtegl slipper ut fukt – krever bra underlagspapp. 30-50 kg/kvadratmeter. Mens betongstein stort sett er uten «liv» og fargenyanser i steinen, har leirteglsteinene ikke lik form og farge. Derfor bør de også sorteres før legging. Varighet gjerne minst 75 år, og den kan taes ned og legges flere ganger. Vedlike­holdet begrenser seg stort sett til å skifte ut enkeltstein som er skadet.

«Vingetegl» krever 25 grader takvinkel, mens såkalt «falset taktegl» (teknisk takstein) krever 15 grader.

Takshingel og asfalt takbelegg

Vekt: 4 kg for takpapp; 7-10 kg for takshingel
Takvinkel: 15-85 grader – takpapp fra 3 grader
Vedlikehold: Sprekker i belegget kan repareres med asfaltlim og eventuelt strø som kan kjøpes (eller plukkes opp fra takrennen...). Skader i shingeltak kan være vanskelig å reparere på en god måte.
Legge selv: Ja 

Dette er taktekkingen som har størst utbredelse: Den er relativt billig og lett å legge, og kan legges rett på bærende undertak. Legges på tak ned til 15 – og oppover til 85 grader helling; under 19 grader må det også legges underlagspapp.
Shingel består av 3–5 sammenhengende tunger i forskjellig mønster/utforming. Leveres i pakker på ca. 4 kvm noe som betyr at det er greit å ta under armen når du skal opp på taket. Aller best er det å legge i varmt vær fordi asfaltbelegget mykner og gjør det lettere å legge, foruten at platene kleber bedre. Pass likevel på at dersom vi får temperaturer som i årets juni/juli kan platene klebe til hverandre hvis pakkene blir liggende i sola.

Det er i prinsippet en videreføring av gamle, norske byggetradisjoner. Når belegget blir sprøtt må det skiftes; typisk etter ca. 25-30 år. Nytt kan legges på gammelt, men hvis det allerede ligger to lag skal det fjernes. Du kan oppleve et moseproblem.

Papptak har eksistert siden 1700-tallet; den gangen var det tjærepapp og asfaltpapp. I dag brukes en form for gummiduk. Shingel og takbelegg er for lett til at det bør brukes på tømmerhytter som gjerne trenger tyngde for at konstruksjonen skal sette seg.
Takpapp på rull kan brukes på takfall ned til snaut 2-3 grader.

Tretak 

Vekt: Lett  
Takvinkel: Ideelt 22-27 grader – men mulig ned til 15 grader
Vedlikehold: Kreosottak kan behandles med vedlikeholdsolje, og oljebeis kan brukes: Det hindrer for mye oppsprekking, men gjør neppe underverker for levetiden. Spiker som «popper opp» bør skiftes med skruer, men i utgangspunktet bør hele taket skrus.
Legge selv: Tja – er du nevenyttig? 

Egner seg godt på tak med 22-27 grader fall, men kan anvendes ned til 15 grader. Undertaket bestemmer levetid, men 50 år er ikke umulig. Hvis taket er impregnert står det gjerne i 75 år. Når taket skiftes, må også lekter, sløyfer og underlagspapp byttes ut. Mest brukt er lerk og impregnert furu. Med impregnerte tretak kan du ikke samle opp regnvann til drikke, mens sibirsk lerk og termobehandlede tak er uten tilsetninger og kan brukes til oppsamling av regnvann. Termobehandlede materialer har så godt som null bevegelse i materialet, og tretak leveres stort sett med 30 års råtegaranti.

Stavtak: Elling Elsrud er reisende i tak; til nå har han levert og egenhendig montert over 10 000 kvadratmeter. Den lille nisjebedriften Eilo Tre leverer og monterer stavtak; slik stavkirkene har vært kledd i hundrevis av år. Det borger i hvert fall for et holdbart og vedlike­holdsfritt tak.

Malmfuru er originalmaterialet som ble brukt i riktig gammel tid. Dette er seinvokst furu med stor malmandel, tatt fra trær som har vokst over 600 meter over havet og med en årringsbredde på 0,2 mm.
Treverket endrer farge med årene og blir mørkere. Eilo Tre produserer både tak og panel. Stavene lages i forskjellige profiler og størrelser.  Alle har det til felles at de er kileformet fra ca. 0,5 til 2,5 cm tykkelse.  Bredden er 10 - 12 cm, lengden er 35 - 60 cm. Stavene kan legges med ulike mønstre.

Stavene er enkle å legge, men det blir likevel til at det er Elsrud selv som reiser land og strand rundt. Hver stav festes med én spiker, legges med 2/3 omlegg og forskyves en halv bredde. På tak med helling mindre enn 22 grader må det lektes. Er hellingen større, slipper man lekting. Stavene legges da rett på taket.

Gamle bølgeblikktak kan være et bra underlag for stavtak. Det lektes rett på bølgeblikken og stavene spikres fast til disse.

Prismessig er ikke stavtak blant de billigste, men det er heller ikke avskrekkende dyrt:
– En tommelfingerregel tilsier at det kommer på ca. 240 kroner pr. kvadratmeter for montering, men da er også min reise og opphold medregnet, sier Elsrud. I tillegg kommer materialkostnadene på ca. 500 kroner pr kvadratmeter.

Falsede takbelegg/båndtekking

Vekt: Varierende avhengig av materiale, men svært lett.
Takvinkel: Ned til 6 grader, avhengig av takets utforming. Hør med en blikkenslagermester.
Vedlikehold: Holdbart og vedlikeholdsfritt, men sørg likevel for å ta en titt hvert år.
Legge selv: Nei!

Båndtekking av tak er i realiteten metallplater på rull; noe som gjør at det ikke finnes skjøter i fallretningen på taket. Båndtekking av tak gjør du ikke selv, men om du lar proffene få gjøre jobben sin får du et 100% tett tak som til gjengjeld er lett i vekt, moderne i uttrykket og vedlikeholdsfritt. Ingen spikerhull eller skruer gjennom belegget. Utmerket på tak med svært liten vinkel, og kan utføres i sink, kobber, rustfritt stål, aluminium, galvanisert og lakkert stål.

Plater i stål/aluminium

Profilerte og imitasjoner
Vekt: 2-8 kg pr. kvadratmeter
Takvinkel: Minimum 10 grader; 15 grader for takstein­imitasjoner – og opp til 90 grader (!)
Vedlikehold: Rustflekker og -tilløp børstes rene og påføres rusthindrende maling og heftgrunn før du lakker to strøk .
Legge selv: Ja, relativt kurant men sikkert smart å få hjelp på avslutninger, rundt pipen osv.

Finnes i taksteinimitasjoner eller glatte, profilerte plater. Minimum helling 10 grader; taksteinimitasjoner minst 15 grader. Vedlikeholdsfrie betyr like gjerne at de slett ikke kan vedlikeholdes og må skiftes etter 10-50 år. Bulker forekommer: Du kan ikke gå på taket med mindre du er svært forsiktig og beveger deg i taktekkingens «bølgedaler».

Rust på stålplater (kystklima) kan utbedres med rusthindrende maling. Lett i vekt – ideelt for dårlige takkonstruksjoner; fra 3 - 8 kg pr. kvadratmeter. Masse forskjellige mønster/utforminger.

Stål passer overalt i innlandsklima, mens aluminium egner seg der luften er saltholdig. Aluminium betyr lengre levetid, men de tynneste platene tåler lite mekanisk påkjenning.

Du hører regn og soloppvarming, men kan redusere knirk og kneppelyder ved å legge takpapp på lektene.

Torvtak

Vekt: 130-250 kg pr kvadratmeter
Takvinkel: Helst ikke over 27 grader; må ha gress-armering over 22 grader for å unngå sig.
Vedlikehold: Torv kan sige og jorden ved mønet kan blåse av. Fyll på mer – eller skift en sekk eller en blokk. Enkelte lar taket bli en slags «skogstomt» med busker og småtrær. Du bør kappe det ned for at vinden ikke skal ta tak og røske opp torven.
Legge selv: Ja, men tung jobb. Sveiset membran på taket er en jobb for proffer. Torvtak krever et tett undertak, helst en asfalt- eller pvc-membran med sveisede skjøter. Enkelte har hatt problemer med bare å ha knasteplast under torva.

Tak med never og torv har eldgamle tradisjoner i Norden, og interessen er også i dag stor for å legge torv på taket. Vi bruker nye materialer og metoder, men det er samtidig viktig å vite hvordan torvtak ble bygget av våre for-fedre.

Den gangen var det naturlig å velge torv fordi det var nok av det. Våre forfedre tenkte neppe mye på at torven isolerer godt mot lyd. Torvtakets oppfinnere kjempet nok mer mot vinterkulda. At et fuktig torvtak også svalnet huset på varme sommerdager, tok de mest som et pluss.

Tretaket ble tettet med store, avrevne flak av bjørkenever lagt med sevjesiden opp, og utbrettkanter over takskjegg og under vannbordet. Så ble det lagt to lag torv, det første med vegetasjonssiden ned i visshet om at opp-ned lagt torv holder godt på vannet. Med et rettvendt torvlag på toppen, lagt slik at det tettet underlagets skjøter, filtrer dessuten den voksende vegetasjonens røtter seg sammen med underlaget, stabiliserer det og gjør det ganske potte tett.

Torvlaget bør ha en tykkelse på minst 120–130 mm, helst 150 mm. Grastorv som stikkes og legges på taket, gir vanligvis det beste resultatet. Stikking av torv kan imidlertid lage stygge sår i naturen som kan ta lang tid å rette opp, spesielt i fjellområder. Dessuten kan det være vanskelig å finne grastorv av tilstrekkelig god kvalitet på stedet.

Torvtaket isolerer godt mot støy, kulde og varme og har lang levetid. Torvtak gir høy vekt med våt torv og store snømengder. Fra 130 kg pr. kvadratmeter for vannmettet ferdigtorv til 250 kg for torv tatt ut på stedet. Du får ferdigtorv i kassetter, blokker eller sekker som legges inntil hverandre, men det er fornuftig å etterså med frø fra planter på tomten. Det kan se litt underlig ut om du får frisert «Wimbledon-gress» på en røff fjelltomt. Krever vedlikehold, og det kan lønne seg med permanent undervanning, f.eks. i form av en perforert vanningsledning som legges dypt i torven. Torv kan antennes av pipegnist. Liten takvinkel = stor vektbelastning, stor vinkel = torven siger. Torv (eller skifer) er det mest fornuftige for laftede tømmerhytter fordi det er viktig med relativt stor vekt for at tømmeret skal holde tett.

Grønne torvtaktips:

De fleste sår torvtak med innkjøpte frøblandinger. Det er ikke alltid like lurt. Frøblandingene består ikke nødvendigvis av arter eller sorter som tåler lokalklimaet ved din hytte. Velg enten en frøblanding av eksempelvis skandinavisk stivsvingel, rødsvingel, sauesvingel, enghvein, lave rapptyper og flerårig raigras. Den mer avanserte velger rikere sammensatt takvegetasjon som ryllik, smyle, geitesvingel, blåklokke, stemorsblomst, takfaks, takhaukeskjegg, takløk og rosenrot. Takløk lagrer for øvrig fuktighet svært godt og ble mye brukt for å forhindre brann i gamle dager.

Er du litt leken, river du opp småbusker, lyng og stauder fra nærmiljøet og bruker dem også. Dropp trær. De passer best i skogen. Husk at tak ofte har en skyggeside der ikke alt vokser like godt som i sol.

Er du veldig utålmodig, kan torven dekkes med ferdiggressmatter. Velg i så fall en leverandør som produserer spesialgress for tak. Ferdiggress for hager passer like godt på hyttetak som tresnekker i Sahara.

For å sikre god og varig vekst, er det lurt å legge opp et svært enkelt vanningsanlegg på taket. Det holder med en perforert slange langs mønet koblet til en tett slange fra utevannkrana. Er du litt teknofrik, kan du sette et batteridrevet tidsur på kranen og stille den inn på noe som passer de lokale værforholdene. Tre timer vanning annenhver dag vil neppe drukne eller tørste ut taket ditt uansett hvor vått været blir.

Torvtak krever gjødsel, men ikke gjør for mye styr ut av det. Velg et gjødselslag med lavt nitrogeninnhold (N) og høyere innhold av fosfor (P) og kalium (K), for eksempel Nordic Garden høstgjødsel (NPK 6-5-20 mikro) eller Algomin hagegjødsel (NPK 1-7-15). Bruker du vanlig nitrogenrik hagegjødsel vil nitrogengrådige planter ta overhånd over planter som trives med å sulte. Selv om taket over hodet ditt skal vokse, skal det ikke vokse deg helt over hodet.

 

Taktips

Ikke gå på profilerte platetak: Unngå å gå på profilerte platetak eller taksteinimitasjoner – det blir lett bulker som er umulig å fikse. Hvis du absolutt må tråkke rundt på taket skal du helst bevege deg i «bølgedalene». Sørg også for å gå der de tverrgående lektene ligger. På platetak kan det være en fornuftig investering å montere stigetrinn. Husk uansett godkjent taksikringsutstyr (takstige) dersom det er offentlig «feie-plikt». Mangler dette kan du få pålegg om å ettermontere, noe som alltid er dyrere.

Når du måker snø: Husk å la det ligge igjen 10-15 centimeter med snø – det skal ikke mye til før du skader takpappen eller får stygge merker i metallplater. Er det mye snø på taket er det viktig å fjerne belastningen noen lunde jevnt. Ikke fjern all snøen på en side først; dette kan føre til skader på konstruksjonen.

SKIFTE TEKKING?
Ønsker du å skifte taktekking skal du vite at det er OK å gå fra ikke-luftet tekking til luftet tekking, men ikke omvendt. Du kan heller ikke legge vesentlig tyngre taktekking sånn helt uten videre: sjekk at takkonstruksjonen tåler vekten. Hvis du er inspirert til å gå fra takpapp til torvtak må du uansett konferere med en lokal byggmester eller bygningskyndig: Dersom takkonstruksjonen ikke tåler vekten kan det få alvorlige følger. Husk også at laftebygg må ha tung taktekking; ideelt sett torvtak eller skifertak.

Kobber mot mose: Et gammelt råd mot mose på taket er om du spenner en kobbertråd eller et kobberbånd fra gavl til gavl på mønet. Kobberet skiller ut stoffer til regnvannet som gjør at mosen ikke trives. Kobberet får du blant annet kjøpt hos blikkenslageren.

Spikerpunkter: På platetak, takpapp og shingeltak er det nødvendig å slå gjennom spiker eller å bore ned skruer. Pass uansett på at alle gjennom­slag dekkes, og vær raus med asfaltkitt og lim.

Finne takvinkelen: Hvis du ikke er helt oppegående på litt avansert matematikk, kjøper du en justerbar vinkel på et byggevarehus. Denne legger du f. eks. langs med taket og opp langs pipen (som forhåpentlig er loddrett). Resultatet overfører du til et papir. Et digitalt vater gjør også susen, men er naturlig nok en dyrere løsning.

Snømengde og vekt: Belastningen på taket er avhengig av snødybden og snøens egenvekt. En tommelfingerregel tilsier 300 kg/m3, dersom vekten ikke kan dokumenteres nærmere ved målinger. Så hvis du har torvtak på hytta og en meter snø betyr det en vektbelastning på 500 kg pr. kvadratmeter. Det er det samme som om du plasserer 7 personer på hver kvadratmeter oppå hyttetaket..!

Generelt vedlikehold

Vedlikehold av taket er en av de viktigste inve­steringene du gjør i huset. Sjekk taket ditt årlig. Selv en liten lekkasje vil gi råteskader etter hvert. Her er sjekklisten som kan spare deg for store summer:

RENGJØRING.
Ta bort nedfall og fjern eventuell grønske og mosevekst. Fei med kost og skyll, men utvis varsomhet på tretekking, shingel, takbelegg og bestrødde stålplater. Ikke glem løv og skitt under dekkbordene. Ikke bruk høytrykkspyler med mindre du er sikker på at materialene tåler det. Oppsamlet løv er det samme som oppsamlet fukt.

VINDSKIER.
Vindskier og dekkbord er spesielt utsatt for vær og vind og blir fortere angrepet av sopp og råte hvis ikke noe gjøres. Skrap vekk all flassende maling, rengjør skikkelig, la det tørke og påfør sopp- og algedreper. Når det er tørt, kan du grunne med oljegrunning eller oljebeis før du maler. Beis er dårlig egnet til vindskier, maling gir langt bedre beskyttelse. Beslag på vind­skiene kan spare mange timers arbeid med skraping og maling.

KONTROLLER TAKTEKKINGEN.
Er taksteinene like hele? Er det sår eller «blåser» i takshingelen? Vær forsiktig med å bruke tettemasser på shingel, det kan føre til lekkasjer. Vær spesielt nøye med å sjekke gjennomføringer og detaljer, som for eksempel rundt luftehatt, takvindu og pipe. Skader på slike punkter fører ofte til lekkasje.

--

Saltak: Det vanligste skrå­taket er saltaket. Det består av to like store takflater som har fall til hver sin side av mønet. Vinkeltaket er i realiteten to saltak i 90graders vinkel.

Pulttak: Denne skråtak­typen består bare av en takflate og er en tradisjonell, rasjonell og enkel løsning. Pulttak brukes mye på mindre bygninger, alene eller f.eks. i kombinasjon med flere pulttak til sagtak eller med et lavere pulttak med motsatt fall.

Valmtak: Valmtak har skrå takflater til alle fire sidene. Ved helvalm går taket like langt ned på alle sidene, og ved halvvalm er kun den øvre delen valmet.

 

 

Ordliste

  • Lekter og sløyfer: Takstein legges på et system av undertak, sløyfer og lekter. Dette skal gi konstruksjonen god utluftning og sørge for at eventuell kondens og fuktighet kan renne fritt nedover takflaten. 
  • Engobering: Den engoberte overflaten lages ved at det legges en farget leirblanding på taksteinens overside før brenning. 
  • Glasert: Før brenning legges en farget leirblanding på taksteinens overside. Steinen brennes før det legges glasur oppå – og den brennes på nytt.
  • Teknisk/falset tegl: En teknisk teglstein har en tydelig fals på baksiden. Når to steiner legges sammen, fester falsene seg i hver­andre og gir et helt tett tak. Falsen gjør også steinen lettere å legge. 
  • Vingetegl: Takstein som har et S-formet tverrsnitt.

Verdt å vite

Garantier: De fleste typene taktekking leveres fra produsent med solide garantier: Taksteinleverandører lover typisk 30 års garanti på frostbestandighet, bruddstyrke og tetthet . Takpanner leveres med ulike garantier: Powertekk fra Isola og Decra-pannene fra Icopal har 30 års garanti, mens Plannja lover 10 år. For shingel kan du regne med 20 års garanti.

Undertak: Samtlige leverandører av taktekking er opptatt av at undertaket ditt er av god be­skaffenhet. Undertaket kan enten være ru-panel eller plater tekket med asfalt underlags-belegg, eller også forenklede undertak. Produkter som for eksempel Brettex og Ventex fra Icopal er forenklede varianter som er godt egnet til sitt bruk.

Hjemmesider:  Mange av produsentene har imponerende informative hjemmesider – blant annet med mange og svært gode brosjyrer og ikke minst monteringsveiledninger. Mange har sluttet å sende brosjyrer på papir, og du er avhengig av å laste ned direkte fra nettet. Men det kan være en nyttig og lærerik øvelse for deg som vil vite mer.

GJØR-DET-SELV?
Enkelte av leverandørene vi har snakket med er litt oppgitt over hus- og hytteeiere som i sin gjør-det-selv-iver dropper å sette seg inn i det som er laget av spesialtilpasninger og-løsninger for vanskelige deler av taktekkingen: Hjørner, avslutninger, pipegjennomføringer osv. Ofte ender det med «hjemmesnekrede» løsninger med mye asfaltkitt. Det er den sikreste veien til skandale, mener noen. Sjekk uansett det svært brede utvalget som finnes av spesialløsninger. Sannsynligvis er ikke ditt tak mer spesielt enn at produsentene har tenkt på det.

LINKER:

drogseth.no                           22 32 32 50
plannja.no                            23 28 85 00
icopal.no                              67 97 90 00
hunton.no                             66 75 38 00
isola.no                               35 57 57 00
monier.no                            66 79 97 00
skarpnes.no                          37 25 88 00
benders.no                           33 48 71 50
protan.no                             32 22 16 00
mineranorge.no                     72 40 04 60 

TRETAK:
lerk.no eco-timber                 62 58 10 40
larvikimp.no Larvik-taket     33 14 11 33
tretak.no (Eilo tre)                32 13 05 60

TORVTAK:
nittedal-torvindustri.no        62 95 58 20
hallingtorv.no                       32 08 66 80
naturtorv.no                         90 18 22 00
luco.no                               74 80 70 00
nordicgarden.net                   33 38 18 10

 

Stats read: 
45 510
Stats like: 
23