Ønsker seg solcellepanel på hytta

Nye hytter i etablerte hyttefelt har som regel alle fasiliteter. Men det finnes titusenvis av hytter uten strøm og innlagt vann.  Da er solcellepanel nesten et «must». Vår ekspert Thomas Krogedal forteller deg alt du trenger å vite om solcellepanel på hytta.


Hei Thomas!

Etter å ha vasket taket på hytta, vil vi ha elektrisk lys. Det er slutt på å bruke stearinlys og parafinlamper, det er slutt på sot i taket...

Vi trenger hjelp til å dimensjonere et passende solcelleanlegg. Vi vil ha strøm til LED-lys, radio, tv, toalettvifte, pluss noe småelektrisk. Hvor stort panel, hvilken batteribank og hva slags laderegulator? Vi vil bruke vårt Honda 2.0i-aggregat til å lade batteriet i mørketida. Aggregatet må stå plassert i uthuset. Kan batteriet også stå i uthuset i kuldegrader?

 

Hei!

For å kunne anbefale dere et riktig dimensjonert solcelleanlegg trenger jeg litt mer info, men kan jo si litt om generelle føringer rundt emnet for å se om du blir noe klokere av det.
 Viktige faktorer i beregningen av anlegget er hyttas beliggenhet, antall soltimer, sommer-/vinterbruk, forventet forbruk og antall bruksdøgn.


Solpaneletets størrelse kommer litt an på hyttas beliggenhet, men mest hvor intensivt hytta brukes. Jo oftere hytta brukes, jo større panel. Dette for at solpanelet skal rekke å fylle batteribanken mellom hvert besøk.
 Ligger hytta i et solfattig strøk, om den brukes mye vinterstid, eller når den brukes relativt hyppig, anbefales et 120W eller 160W anlegg. Om hytta brukes sjeldnere, og mest om sommeren, holder det i de fleste tilfeller med et 80W panel.

Regulatoren
 er selve hjertet i anlegget og forvalter strømmen fra solpanelet, gjør om til riktig ladespenning og tilfører denne til batteriene.
 Det er viktig at regulatoren er dimensjonert riktig til anlegget, og i forhold til hvor mye strøm som skal tas ut, men de fleste som selger komplette anlegg i dag leverer med solcelleregulatorer som er tilpasset dagens marked.
 Regulatoren gir i tillegg brukeren relevant informasjon som lading, forbruk og batterienes spenning. Du kan også se denne historikken over tid. De fleste regulatorer på markedet i dag er også tilpasset ulike typer batterier; som syrefylte, lukkede AGM-batterier eller lukkede GEL-batterier. Dette er viktig da disse tre batteritypene skal ha ulik ladespenning, og det bør derfor være en valgmulighet til å skifte batteritype på regulatoren.


BATTERIGUIDEN


Litt morsomt er det jo at de fleste av oss drar på hytta for å lade batteriene. Med så mye batterilading skulle man tro det var unødvendig med andre energiformer, men her er det altså snakk om helt andre batterier:

Bly-batteri med «våt elektrolytt» var tidligere den vanligste og rimeligste batteritypen. Batteriet er ventilert og trenger periodisk tilsyn og etterfylling av destillert vann. Disse finnes også i såkalt vedlikholdsfri utgave som ikke skal etterfylles.

Gel-batteriet er et blysyrebatteri der elektrolytten har gelekonsistens. Dette batteriet vil tåle bevegelser og montering i forskjellige vinkler. Gel-batteriet er tett og vil ikke søle syre uansett fysisk påvirkning. Dette kan være praktisk om batteribanken er mobil, f.eks i en campingvogn.

AGM-batteriet har en porøs, svampaktig mikrofibermatte mellom blyplatene. Matten er 95% mettet med elektrolytt, og dette er også i likhet med gel-batteriet et lukket system som ikke skal etterfylles.

Batteriets levetid vil være avhengig av hvor dypt man tapper batteriet. Du har kanskje hørt om mobiltelefonen at batteriet har godt av å bli ladet helt ut. Det gjelder ikke for denne typen batterier. Om du ikke lader ut batteriet mer enn 50% ved hvert besøk på hytta vil batteriet vare dobbelt så lenge som om du tar ut 80%.

Levetid. Et bilbatteri brukt som et fritidsbatterikan ha en levetid på 3 til 12 måneder. Vanlige fritidsbatterier har en levetid på fra 2 til 8 år, mens de beste industrielle vil kunne fungere godt i over 20 år. Batteriets kapasitet avtar og levetiden øker med synkende temperatur og omvendt ved stigende. Ved -20°C vil f.eks batterikapasiteten være ca. 50% av oppgitt, mens levetiden vil øke med 60%. Dette gjelder alle blybatterier.

Regulator. Alle anlegg trenger en regulator til fordeling av forbruk og for lading av batteriene. Dette bør være en type som har flere innganger for strømkilder og flere utganger for forbruk (kurser). Det viktigste en slik regulator gjør, er å ta vare på batteriene slik at disse ikke overlades, men samtidig sørger for at forbruket ikke ødelegger ladningen. Den skal nemlig kunne gi lading selv om det er et visst forbruk på en ikke altfor solrik dag. Regulatoren plasseres så nær solcellepanelet som mulig og helst sammen med batteriene.

Solcellebatteriene er nok sammen med regulatoren, den viktigste komponenten i anlegget. Det er jo her vi henter ut forbruksstrømmen på hytta, og det er derfor viktig at batteribanken er tilstrekkelig for dagens – men også fremtidens – forventede forbruk av strøm.
 Det leveres stort sett lukkende AGM-batterier i dag. Disse er vedlikeholdsfrie og krever ikke ettersyn eller syrevektmåling etc, men kan med fordel topplades med batterilader en til to ganger pr. år. Du har jo aggregat, så en batterilader tilpasset batteribanken kan være greit ekstrautstyr når du går til anskaffelse av det nye anlegget.

En «riktig» batterilader til solcellebatterier skal være en elektronisk lader med 3 stegs ladekontroll. Dette sikrer at batteriene ikke overlades eller skades, i tillegg er laderen polvendings- og kortslutningssikre.

  • Batteriladeren kan være på inntil 20% av batteribankens størrelse (gjelder nye batterier). Det betyr at om man har 2 solcellebatterier á 140At, totalt 280At kan man benytte en lader på 50A.
 Ettersom det er batteriene som sørger for strøm til hytta til enhver tid, bør batteribanken være riktig dimensjonert for forventet forbruk.
  • Husk også at batteriene har en levetid på 12-15 år, og det kan være greit å ha litt kapasitet å gå på i forhold til nye investeringer i årene som kommer av utstyr som krever 12V strøm.
  • Batteriene skal være like store og fra samme produsent, og man bør skifte hele batteribanken samtidig når dette trengs.


Når det gjelder beregning av batteribank så kan dette oppsettet gi en indikator på hvordan dere går frem:

  • Beregn ditt daglige energibehov i wattimer
.
  • Alt utstyr har en effekt oppgitt i watt (W).
  • Antall timer utstyret er i bruk angir energien mål i wattimer (Wt).
  • En lyspære på 5 watt som står på i 2 timer har brukt energi tilsvarende 10 wattimer (5 W x 2 t = 10 Wt).
  • Oppgaven blir å beregne ditt energibehov for et døgn målt i wattimer. 


  • Beregn om daglig energibehov til amperetimer
  • Strømmengden i et batteri blir oppgitt i amperetimer (At) som vi skal bruke i beregningen. Dette betyr at vi må regne om det daglige energibehovet fra wattimer (Wt) til amperetimer (At). 396 Wt : 12 V er 33 At, som utgjør det daglige strømforbruket.
  • Beregn om daglig energibehov til besøkets energibehov

Ved å multiplisere daglig strømbehov med antall dager får vi besøkets strømbehov.


  • Helg: 33 At x 3 er 99 At

  • Uke: 33 At x 7 er 231 At

Strømforbruk pr døgn, eksempel:
AntallProduktEffekt (W)Brukstid (t)Behov (Wt)
2leselamper10 W7 timer140 Wt
1lysarmatur 2x8 W16 Watt1 time16 Wt
2vegglampetter10 W5 timer100 Wt
1vannpumpe40 W30 minutter20 Wt
4sengelamper (spot)10 W1 time40 Wt
1farge-TV40 W2 timer80 Wt
Daglig energibehov 396 Wt

Det er ikke tatt hensyn til tilførsel av strøm i regnestykket, men slik kan dere se hvor stor batteribank dere trenger.
 Vinterstid vil batteriene miste en del effekt, og man bør derfor dimensjonere noe kraftigere ved mye vinterbruk, men batteriene tar ikke skade av å stå i kulde.
 Jeg håper dette har vært til hjelp, og lykke til med valg av nytt solcelleanlegg på hytta.

Med vennlig hilsen
Thomas Krogedal

 

Stats read: 
186
Stats like: 
3