Et hytteliv med handikap?

Jorunn Fjellheim fikk MS-diagnosen i 2000, og har endelig fått en hytte med standard som tillater henne å nyte hyttelivet. Men det har kostet.

Jorunn har selv bekostet hjelpemidlene som gjør det mulig – totalt nesten 100 000 kroner for seng, personløfter, lenestol og sykkel. Derimot får hun den hjelpen hun trenger med personlig assistanse fra kommunen de gangene hun reiser på hytta med samboer Øivind.

Ove Helset i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon forklarer hva loven sier om tilskudd og muligheter:

«FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne gir alle personer med nedsatt funksjonsevne rett til hjelpemidler for å kunne leve et selvstendig og aktivt liv. 

Folketrygdloven kapittel 10 gir rett til hjelpemidler til å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet og dagliglivet eller for å kunne bli pleid i hjemmet. Arbeids - og velferdsdirektoratets rundskriv slår fast at det kan, etter en konkret vurdering, gis hjelpemidler
i to hjem. Oppholdene i det andre hjemmet må ha en viss kontinuitet og være spesielt viktige i vedkommendes dagligliv. Det er ikke noe krav om at en må oppholde seg 50 % av tiden i det andre hjemmet. En slik standard er i strid med rundskrivets krav om en individuell vurdering.

I 2005 innskrenket Trygderetten sin praksis ved å tolke begrepet «dagliglivet» slik at arbeid, fritid, trening og behandling ikke omfattes. Arbeids- og velferdsdirektoratet har sluttet seg til Trygderettens tolkning og det fremgår av rundskrivet til NAV at det ikke gis hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser, trening mv. Det fremgår også av rundskrivet at det som hovedregel ikke gis hjelpemidler til bruk i og ved fritidsbolig, herunder hytte, og selv ikke ved omfattende bruk av fritidsboligen. Kun der fritidsboligen er et alternativt hjem for utøvelsen av dagligdagse gjøremål, kan boligen vurderes som hjem nr. to. Det må altså være andre årsaker enn fritidsinteresser som gjør bruken av boligen nødvendig. 

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne gir alle personer med nedsatt funksjonsevne rett til å velge bosted, rett til nødvendige helse - og omsorgstjenester, og rett til å delta i fritidsaktiviteter. Etter helse- og omsorgs-tjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Lovgiver presiserer i sine forarbeider til loven at dette gjelder også personer som kun oppholder seg kortvarig i en kommune, for eksempel i forbindelse med ferie. Men «avhengig av tjenestetype må det kreves en viss varighet av oppholdet for at kommunens plikt til å yte tjenester skal inntre.» 

Kilder:

Folketrygdloven:
www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html 

Helse- og omsorgstjenesteloven:
www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html 

Husbankloven:
www.lovdata.no/all/hl-20090529-030.html 

Forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer: www.lovdata.no/for/sf/kr/xr-20110223-0191.html

Har man en hytte i en annen kommune der man oppholder seg i for eksempel i ferier, har man klart rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester under oppholdene. FN-konvensjonen gir alle personer med nedsatt funksjonsevne rett til tilgjengelighet og tjenester i hjemmet fremfor på institusjon. Husbankloven og forskrift om tilskudd til tilpasning av bolig gir Husbanken myndighet til å gi tilskudd til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd. Husbankens veileder av 2013 om tilskudd for tilpasning bestemmer at tilskudd kan gis til helårsbolig. Tilskudd til tilpasning av fritidsbolig faller dermed utenfor ordningen, men kommuner har en viss frihet med hensyn til prioritering av søknader.

Stats read: 
624
Stats like: 
0