Alle hjerter gleder seg

Finnes det noe norskere og mer «hyttete» enn nystekte vafler? Neppe. Derfor var det med andakt, og tynget av prestasjonsangst på vegne av hele den norske hyttebefolkningen, at vi gikk løs på den store vaffeljerntesten: Finnes det en vinner, eller ville vi finne en plass til alle i vårt vaffelhjerte? Anledningen er Vaffeldagen 25. mars.

–Av små og store dager som markeres i løpet av året, må vaffeldagen være en av de triveligste. I fjor ble det solgt nesten 195.000 vaffeljern i Norge, og at salget har vært stabilt på dette nivået de senere årene viser at vi er et vaffelelskende folk, sier Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Inspirasjonen til den norske vaffeldagen er hentet fra Sverige. I middelalderen ble «Jungfru Marie bebådelsedag» feiret den 25. mars, dette var dagen da Jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var svanger med Jesusbarnet. Dagen ble i Sverige også kalt Vårfrudagen, og historien skal ha det til at dette igjen ble til Våffeldagen fordi navnet ble slurvete uttalt.

De første vaffeljernene ble utviklet allerede på 1300-tallet i Tyskland og Nederland. Dette var smidde jern som lagde store og firkantede vafler, det vi i dag kjenner som belgiske vafler. Vaflene spredte seg i Europa og til USA, og i 1869 patenterte Cornelius Swarthout of Troy et vaffeljern den 24. august, denne datoen er blitt amerikanernes vaffeldag. I 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet.

Som man skjønner; vafler er alvorlige greier, og Hyttemagasinets test av vaffeljern ble gjennomført og publisert første gang i 2009. Med Vaffeldagen som inspirasjon har viu gjentatt testen i 2014; resultatet kan du lese i Hyttemagasinet nr. 3/2014 som er i salg fra 7. april.

Men vi koster på oss et gjensyn med testen fra 2009 og registrerer at mange av vaffeljernene som var med i testen den gangen fortsatt er i handelen.

Testen er gjennomført under like forhold. Bruksanvisninger er fulgt til punkt og prikke, og vi har brukt ferdig røre i alle våre 10 testkandidater. (Vi har heller ikke smakt underveis av frykt for at vi kunne bli distrahert eller miste kontroll på stoppeklokken.)

Vi har vurdert flere kriterier: Hvor praktisk er jernene å stable når de ikke er i bruk – og hvor du gjør av ledningen. Ergonomi og håndtak er vurdert, utseende, om jernet oser, om det flyter over ved for mye røre i jernet, om slippbelegget faktisk slipper – men aller viktigst: Er stekeresultatet jevnt og bra, og hva med steketiden?

Vi har valgt å finne vaffeljern i «fornuftig» prisklasse, men registrerer at det finnes vaffeljern til godt over 2500-3000 kroner som sikkert vil interessere gadget-frikene blant oss. Vi har likevel gjort utvalget på vegne av storforbrukerne; nemlig barnefamiliene.  Du har sikkert din egen vafeloppskrift som du sverger til, men om du ønsker variasjon og inspirasjon kan du titte innom Sjømannskrikens hjemmesider der de har publisert oppskrifter på vafler fra alle verdenshjørner.

Wilfa WAS-623 Bell

Her har vi en skikkelig hi-tech stekemaskin der stekeflaten er ekstra stor, det er gjort plass til 6 hjerter som har hver sin luftespalte og stekeflaten er «kon»; dvs. med et lite søkk inn mot midten (slik det skal være mot sluket på badet...). Ledningen har fått god plass, jernet er ekstra stødig og det kan lagres stående. Men vi bruker lang tid og mange forsøk på å finne idealtemperatur: Første forsøk på innstilling 3 gir oss en helt rå deigkladd når lyset slukker. Det gikk feil også på annet forsøk, men så på tredje, fjerde og femte forsøk har vi funnet formelen, og jernet leverer perfekt resultat – hver gang.  Og når det først ble bra, så ble det så godt som perfekt.

(Tid før jernet er klart til bruk: 2 min 25 sek, steketid pr. vaffel: 2 min 25 sek på styrke 6).

Wilfa H28

Her har Wilfa en prisvinner som det er lett å bli glad i; det er hvitt og med en avrundet fin fasong, i all enkelhet (synes vi). Såpass enkelt er det at det ikke er mulig å vikle opp ledningen etter bruk, men det kan om ikke annet settes bort stående på høykant. Det kuriøse med dette jernet er at varsellampen på jernet slukker eksakt på 2 minutter – hver gang, og vaflene er ferdige; litt ujevnt stekt men godkjent likevel. Vi føler oss ikke helt overbevist om at slippbelegget kommer til å slippe hver gang, og tror det kan være greit med litt fett i ny og ne.

(Tid før jernet er klart til bruk: 3 min 10 sek, steketid pr. vaffel: 2 min eksakt, hver gang)

 

OBH 6954.1

Her har vi et designjern – rødt, sprekt, litt lealaust og lett i vekt. Vi er ikke veldig fornøyd med løsningen for å vikle opp ledningen etter bruk, og når designet også gjør at jernet ikke kan lagres stående på høykant blir vi litt skeptiske. Derimot er jernet godt å åpne. Det slår oss umiddelbart at dette er et jern som lager små vafler, og vi har moro av å helle i litt for mye røre. Men akkurat den øvelsen takler OBH-jernet på strak arm: Det lar seg ikke provosere til å renne/lekke vaffelrøre; bra! Jernet steker litt ulikt over og under, men leverer forøvrig et jevnt pent resultat på kort steketid.

(Tid før jernet er klart til bruk: 2 min 45 sek, steketid pr. vaffel: 2 min)

 

Philips HD 4472A

Jernet til Philips skiller seg ut med sitt utseende, og er en vinner i hvert fall på ett område: Det har lang ledning som enkelt lar seg vikle opp etter bruk. Når jernet også er lett å sette bort, stående på høykant, er det i hvert fall praktisk. Derimot opplever vi det som vanskelig å finne riktig steketemperatur. «Middels varme» gir brent vaffel, og vi måtte helt ned mot minimumsvarme for å få riktig farge på vaflene, men da satt vaffelen til gjengjeld fast i jernet. Varsellampen kan uansett ikke brukes som indikasjon på at vaffelen er ferdig; du må følge med i timen med den klas-siske «løft-og-titt»-metoden. Dette jernet har på grunn av sin rektangulære form store varme flater inni jernet. Det betyr at overflødig røre blir liggende fastbrent; en merkelig løsning som gir et grisete jern. 

(Tid før jernet er klart til bruk: 4 min 30 sek, steketid pr. vaffel: 2 min 45 sek)!!

 

Coline NW OBE1

Vaffeljernet fra Clas Ohlson er det letteste i testen. Det mener vi er et pluss, men det fremstår som litt slarkete. Det kan ikke settes bort stående på høykant, og det er ingen grei løsning på å vikle opp ledningen. Jernet er klart til dyst på kort tid, og leverer vafler på rekordtid – på godt under to minutter har du ferdig vaffel. Stekeresultatet er greit nok, men når varsellampen slukker er vaflene i mørkeste laget. Dermed bør du følge med underveis; dette jernet har nemlig ingen justering av styrken. Men det mest irriterende er faktisk at lokket ikke står åpent av seg selv; irriterende når du skal ha i røren, og irriterende når jernet skal avkjøles. Men tross alt et greit jern.

(Tid før jernet er klart til bruk: 2 min 50 sek. Steketid pr. vaffel: 1 min 45 sek)

 

Åviken 904

De to jernene fra Åviken har dette felles: De ser gammeldagse ut med et dårlig håndtak, de har en besynderlig «startprosedyre» før førstegangs bruk (svært omstendelig prosess med smøring, oppvarming, avkjøling og oppvarming og smøring påny) – og de har kraftige advarsler mot å bruke sprayfett. Ingen andre produsenter advarer mot dette. Både enkelt– og dobbeltjernet har lang oppvarmingstid, men når vi først er i gang går det unna. Denne enkeltvarianten har termostatføler som sannsynligvis skal fortelle deg når vaffelen er klar. Men den kan du ikke stole på med mindre du liker kremerte vafler; vi må se etter flere ganger for ikke å få et altfor mørkt resultat. Det er relativt tydelig forskjell på resultatet over og under vaffelen, men jernet gir greie vafler, hvis du følger godt med.

(Tid før jernet er klart til bruk: 6 min, steketid pr. vaffel: 2 min 25 sek)

 

Wilfa WAD 518MW

Dette jernet fra Wilfa er veldig bra, men med svakheter: Det gir det beste stekeresultatet av de doble jernene – og det er kanskje det viktigste? – men det renner røre fra flere steder hvis vi er uheldige med doseringen. Det er ingenting vi misliker mer enn klissete jern. Med varmejusteringen på middels (styrke 3 av 5) blir vaffelen altfor mørk, og med et tydelig mørkebrunt senter. Når vi justerer ned til styrke 2 får vi et svært jevnt og gyllenbrunt resultat som vi er veldig fornøyd med. Om det er noe spesielt med dette jernet vet vi ikke, men det gir tilsynelatende et sprøere stekeresultat enn mange av de øvrige jernene. Dette er det doble jernet med best løsning for ledningen, vi liker den ergonomiske løsningen og det kan lagres stående på høykant.

(Tid før jernet er klart til bruk: 5 min 45 sek, steketid pr. vaffel: 3 min 45 sek)

 

Invite NW12L

Vi liker umiddelbart utseendet; børstet stål og vennlig avrundet i hjørnene. Designet på håndtakene er også bra, men vi føler oss ganske sikre på at vi kommer til å miste gummihåndtaket som følger med til å åpne lokket med. Dessuten er det pussig at designet gjør at kondens drypper ned på foten. Her er det likevel stekeresultatet som er det største problemet: Jernet steker ulikt over og under, og høyre og venstre plate blir også ulike. Vaffelen på venstre side henger igjen, vaffelen på høyre side slipper umiddelbart. Det kan være tilfeldig, men den ujevne stekingen gjentar seg på flere forsøk. Vi er rett og slett ikke overbevist om at dette er et strålende jern.

(Tid før jernet er klart til bruk: 4 min 15 sek, steketid pr. vaffel: 3 min 10 sek)

 

OBH 6958

Dette jernet er pent å se på, men med erfaring fra andre rustfrie overflater er det neppe ideelt å holde rent. Men, jernet leveres i samme serie som enkeltjernet fra OBH og kan altså fås i flere farger. Jernet kan ikke lagres stående på høykant og har heller ingen overbevisende løsning for ledningen etter bruk. Men for de fleste er bruken det viktigste:  Jernet blir fort varmt, og det leverer vafler på svært kort steketid. Resultatet er det heller ikke noe å si på; resultatet er jevnt på begge plater – over og under.

(Tid før jernet er klart til bruk: 3 min 50 sek, steketid pr. vaffel: 2 min 05 sek)

 

(Denne testen ble publisert første gang i Hyttemagasinet i 2009.  Vi har gjennomført en ny test av vaffeljern; i Hyttemagasinet nr 3/2014 som er i salg fra 7. april).

Stats read: 
5 197
Stats like: 
0