I dag har Sigdal kommune 3500 fastboende, samt 5000 fritidsboliger. For syv år siden ble Bård Sverre Fossen og hans nå avdøde kona Nina en del av innbyggerstatistikken i den vesle kommunen. De solgte eneboligen i Prestfoss fem mil unna og flyttet til hytta på Haglebu. For godt.
– Vi har alltid vært glad i fjellet og var mye på hytta. Da vi begge hadde passert slutten av 50-årene begynte vi å tenke på om vi kanskje skulle tenke litt annerledes, at vi like gjerne kunne være på hytta hele tiden, forteller Fossen til Hyttemagasinet.
Dermed gikk de fra ord til handling. Etter at huset var lagt ut for salg tok de kontakt med Sigdal kommune i håp om å få omgjort hytta til permanent bostedsadresse.
– Kommunen syntes det var en god idé, men vi måtte sammen utarbeide noen nye retningslinjer først. Blant annet var det et krav om at hytta var tilkoblet vei, vann og kloakk, og det måtte være brøytet vei helt frem om vinteren, sier han. Til slutt sa kommunen ja, og ekteparet ble de første i kommunen som fikk hytta som fast bopel.
– Jeg har ikke angret et sekund. Det har vært en gave fra dag en. Her kan jeg legge opp dagen slik jeg vil, vil jeg jobbe lange dager gjør jeg det, så kan jeg heller ta en fjelltur dagen etter, forteller han. Rett utenfor hytteveggen har han endeløse turmuligheter, sommer som vinter.
For to år siden gikk kona bort, likevel har han blitt boende på hytta.
– Her har jeg alle de fasiliteter jeg trenger, mat og varme, samt en utsikt vanlige kontorer bare kan drømme om, sier han.
Siden paret gjorde hytta til fast bopel har flere titalls andre gjort det samme på Haglebu. Hverken datteren, som bor i Eidsvoll med barnebarn, eller naboer og venner hadde noe å utsette på valget. Tvert imot.
Mye besøk
– Vi har aldri hatt så mye besøk som vi har hatt etter at vi flyttet på hytta. Hytta er på 100 m2 og vi har godt med sengeplasser, så den har vært riktig godt besøkt.
Selv om han i dag formelt er pensjonist, ligger han ikke på latsiden av den grunn. I annekset på hytta driver han som hobbyknivmaker. I tillegg har han en rekke styreverv, foruten at han arrangerer ulike kurs for næringslivet. På toppen av det hele er han blitt varaordfører i Sigdal kommune.
– Jeg er helt overbevist om at mange i tiden fremover vil gjøre som vi gjorde. Mange småkommuner sliter med at folketallet synker, da vil det være en særs nyttig tilvekst å tillate at hyttefolket kan bli boende fast. Det vil også bety økte overføringer fra staten, sier han.
Selv om det å flytte på hytta betyr lavere puls og mindre stress, betyr ikke det at hyttefolket trekker seg helt tilbake.
– Mange av dem som i dag har hytte er dessuten ressurspersoner, de kan gi viktige impulser til lokalsamfunnet, både innenfor bedriftsutvikling, og til lag og foreninger, sier han.
– Dere måtte ha dispensasjon for å få lov til å flytte, hvor krevende er det å søke om å bli fastboende på hytta?
– Det er rasende enkelt. Det er de samme kriteriene da som nå, du må ha vei, vann og kloakk. I tillegg må det foreligge en avtale om at veien blir brøytet. Der-etter sender du bare en søknad til kommunen. De sjekker at hytta er i henhold til regelverket, og det er det, sier han.
Hvis han eventuelt velger å selge hytta må han derimot selge den som fritidsbolig. En ny eier må da søke på nytt hvis vedkommende ønsker å bli boende fast.
Åpner for flere
– Hvorfor tror du mange kommuner fortsatt ikke tillater dette?
– Det lurer jeg veldig på, jeg finner ikke noe godt svar på det. Du har de samme rettighetene selv om du bor på ei hytte. Vi som kommune har samtidig et ansvar for fritidsbefolkningen vår. Jeg tror det skyldes mangel på innsikt og kunnskap. Det er bare å ringe meg hvis folk vil ha råd og tips, sier han.
Ordfører i Sigdal kommune, Tine Norman har de siste månedene fått mange henvendelser fra andre kommuner som vurderer det samme.
– Mange har ringt for å høre våre erfaringer, og det er spesielt to ting de er bekymret for. Det ene er skoleskyss og de tilbudene som må til hvis det kommer flyttende småbarnsfamilier til hytteområder, sier hun. I Sigdal går skolebussen allerede innom Haglebu.
Den andre bekymringen handler om motsatt ende av aldersskalaen med tanke på hjemmetjeneste.
– Jeg tror heller ikke det blir noe problem. Jeg tror ikke gamle syke mennesker ønsker å bo permanent på hytta, da vil de heller søke seg til mindre leiligheter i sentrum hvor de har folk rundt seg, sier hun.
