Dagen Hyttemagasinet besøker familien Dahl på Herøy, er blant de som gjør hyttetilværelsen optimal for trebarnsfamilien fra Sandnessjøen. Det irrblågrønne vannet er blikk stille, og de to eldste døtrene er ikke sene om å sette kajakkene på vannet etter at de først har vært på en flere timer lang fjelltur. Slike dager er verdt å utnytte til fulle.
– Selv om vi har mange venner hjemme i Sandnessjøen, så er det hit vi aller helst ønsker å dra når vi er hjemme på ferie. Her har vi tilbrakt mye av barndommen vår, forteller Therese Dahl Tysnes.
Forklaringen på stedstilhørigheten ligger bare noe fattige skritt unna. Et par hundre meter unna ligger hytta til mormor og morfar Irene (78) og Oddvar (79) Dahl. Ikke langt unna vokste Irene opp på et lite småbruk. Der paret i dag nyter pensjonisttilværelsen, høstet Irene og hennes søsken som barn torv som ble brukt til fyring på hjemgården.
Da hennes bror på 70-tallet overtok driften av småbruket, fikk søsknene hver sin hyttetomt med utsikt ut mot åpent hav som en del av arveoppgjøret. Irene valgte å bygge mange år senere, hytta til Irene og Oddvar sto ferdig i 1998.
– Selv om denne hytta alltid har vært eid av mamma, så ble den likevel et familieprosjekt. Vi har bidratt med økonomi og arbeidsinnsats, forteller Ingvill.
Uproblematisk deling
I mange år har hun og resten av familien delt hytta med foreldrene. Det har vært helt uproblematisk. Både store og små har kost seg.
– Mye av tilhørigheten til denne øya handler om at besteforeldrene mine bodde her, og jeg har også flere tanter og søskenbarn som har hatt sommerhus og hytter her. Jeg har vært mye på Staulen gjennom oppveksten, og tilbrakt mange sommeruker sammen med søskenbarna, sier Ingvill.
Som enebarn har det heller aldri vært noe krangel om bruken av hytta. En dag langt der fremme vil den uansett tilfalle datteren.
– I tillegg eier jeg nabotomten her, den fikk jeg kjøpt fra en av de andre tantene mine som ikke ønsket å bygge. Den tomten brukes i dag som parkeringsplass til mine foreldres hytte, forteller hun.
Uten at det bekymrer pappa Oddvar.
– Den dagen den tomten blir bebygd, mister vi vår parkeringsplass, men det blir ikke noe problem. Det er ikke sikkert hvor mange år jeg får lov til å kjøre bil, så da må de uansett kjøre meg hit, humrer far.
Etter hvert gikk årene, og Ingvill og Bårds tre døtre ønsket seg etter hvert litt mer plass. Deling av rom gikk greit mens jentene var små. I voksen alder er det kjekt med noe eget.
– Vi så jo at det hadde vært kjekt med litt mer plass, noen flere soverom. Da jentene var i tenårene, var vi mindre på hytta, men da vi begynte å bruke den igjen, var jeg innom kusinen min. Hun hadde bygd hytte på nabotomten til sin søster, forteller Ingvill.
Hytta ligger bare en kort vei fra foreldrenes hytte og betydelig nærmere sjøkanten.
Det er alltid hyggelig når døtrene Johanne og Therese kommer hjem, fra henholdsvis Fredrikstad og Trondheim. Da drar de ofte på hytta.
Valgets kvaler
På et av disse besøkene fikk kusinen beskjed fra Ingvill at hvis de en eller annen gang skulle selge, så måtte de gi henne beskjed.
– Vi var egentlig ikke på hyttejakt, men ikke lenge etter fikk vi beskjed om at de hadde bestemt seg for å selge, og de lurte på om vi faktisk var interessert.
Det var vinteren 2016.
– Vi gikk noen runder med oss selv, hadde vi råd til dette? Men samtidig innså vi at dette var en sjanse vi ikke kunne gi ifra oss. Det å få kjøpt en hytte med en slik beliggenhet er ingen selvfølge, sier Ingvill.
De to kusinene ble enige om en pris og dermed var Ingvill eier av en egen hytte, uten at det bekymret foreldrene. De er fortsatt mye på besøk hos hverandre.
– Mamma og pappa er også mye mer på hytta enn det vi er. Pappa fungerer derfor som en slags vaktmester når vi ikke er her. Spesielt på vinterstid er det kjekt at han kan stikke bort og fyre opp i ovnen før vi kommer, sier datteren.
Og betalingen for denne ring-hytta-varm-varianten er noe pappa Oddvar setter ekstra stor pris på. Svigersønnen er nemlig jordbærbonde hjemme i Sandnessjøen.
– Det er bare gull å få betalt i jordbær, smiler svigerfar.
Nettopp på grunn av at mye av sommeren går med til jordbærdyrking, så brukes hytta mest i helgene og noen få sommerdager. Samtidig er alle tre døtrene flinke til å bruke stedet.
– Vi var alle sterke pådrivere for at de skulle kjøpe denne hytta. Den ligger jo mye nærmere sjøen enn det den andre gjør, forteller Johanne. I dag bor hun i Fredrikstad, men er ofte på hjemlige trakter. Da er hytta på Kobbvågen et opplagt mål. Nå drømmer døtrene om både anneks, brygge og egen båt.
Fra to til tre rom
Fra to til tre rom– Det hadde vært kjekt med en brygge her, det hadde gjort det enklere når vi skal bruke kajakkene, sier hun.
Hvem av de tre som en dag i fremtiden skal overta hvilken av de to hyttene, pluss bygge på den ledige tomten, er fortsatt noe de ikke har diskutert.
– Nei, vi har ikke tatt den store fordelingspraten, humrer mamma Ingvill.
Hytta de kjøpte hadde ikke behov for renovering. Det eneste grepet de tok var å gjøre om et av hyttas to bad til et ekstra soverom.
– Det som gjør denne hytta så flott, er de store vindusflatene. Det var noe som fanget meg allerede første gang jeg var her på besøk. Selv om du er innendørs, føler du at du sitter utendørs.
Hissige værguder
Ofte er værgudene av det hissige slaget. Da er det ekstra heftig å sitte innendørs med en følelse av å sitte ute.
– Sørvesten tar ganske bra her. Når vinden er på sitt sterkeste, er det nesten som å være om bord i en båt. Når det regner og blåser, kan det slå så ille at du sitter med følelsen av at noen bruker en høytrykksspyler mot vinduene her. Det er nesten sånn at vi må holde oss fast i sofaen, det rister godt på det verste, sier hun.
Samtidig er kontrastene store.
– Så kan det være så dryppende stille og speilblank sjø her at du bortimot hører gresset gro.
Ettersom veien til hytta er kort, trenger de heller ikke planlegge spesielt mye før de drar av gårde.
– Vi bruker kun fem minutter ned til fergeleiet i Sandnessjøen, totalt tar det oss en time ut hit. Så vi kan dra ganske spontant.
