Men for hytteeiere som ikke har muligheten til kommunalt vann, eller som synes det blir altfor dyrt å få vannledningen fram til hytta, finnes det andre løsninger.
«Med innlagt vann menes alt vann som føres inn gjennom hyttevegg via slange eller rør» (SFT).Du har uten videre lov til å legge vannet fram til utsiden av hytteveggen, uansett vannkilde. Det vannet du bærer inn, kan du også slippe ut, men stadig flere kommuner krever en eller annen form for avløpsordning så lenge man har utslagsvask i hytta.
BOREVANN – Langt ned til rent vann
Grunnvannet er en av de sikreste og beste kildene til rent vann, selv om nivået kan synke etter svært lange tørkeperioder. Etter ekstreme tørkesomre han det hende at grunnvannet enkelte steder synker så mye at brønnen blir permanent tørr. Grunnvannsnivået varierer fra sted til sted, men det kan utnyttes både i fjell og løse masser.
Grunnvannet tilhører eieren av den grunn vannet befinner seg i eller under.
Når du skal finne vann, kan du selvfølgelig prøve deg med ønskekvisten, men sannsynligvis er det sikrere å ty til proffene. En borebrønn i fjell er ofte eneste mulighet dersom man ønsker å benytte grunnvann som vannforsyning til hytter. Men det er ikke alltid mulig å velge en helt ideell plassering av brønnen. Ikke minst derfor kan det være en fordel at flere går sammen. Da reduseres naturlig nok også kostnadene.
Det er i dag vanlig å bore brønnene 80-100 m dype. I løsmasser kan du grave deg ned til vannet, mens det må bores i fjell og harde masser. Dybden varierer med de geologiske forholdene på stedet, men er sjelden mer enn 100 meter. Prisen på boring varierer, men regn i hvert fall med mellom 35 000 og 50 000 kroner. Borebrønner gir de fleste steder mer enn nok vann til enkeltstående hytter.
REGNVANN – Ikke drikk det!
Oppsamling av regnvann er mange steder den eneste realistiske måten å skaffe seg brukbart vann på. Vanligvis samles vannet i cisterner (tanker) fra taket på hytta. Torvtak er uegnet og impregnerte takbord kan gi giftstoffer i vannet. Takstein, skifer, metallplater, shingel og takpapp er derimot godt egnet, men regnvann samlet i cisterne skal uansett ikke drikkes.
Fordi takvann vil føre med seg planterester, sot og annen forurensning, må cisternen utstyres med filter som kan plasseres foran eller ved uttaket. Det beste er å plassere et grovfilter foran cisternen og et finfilter foran drikkevannsuttaket. Et takvannsfilter er et filter som fjerner partikler i regnvannet. Det rensede vannet er egnet som bruksvann. Skal vannet brukes som drikkevann, bør det renses ytterligere. Filteret består av en 29 liter beholder med en finmasket og en grovmasket filterduk.
Mellom filterdukene fylles medfølgende skjellsand.
Plassering: Cisternen kan graves ned under eller ved hytten, eller du kan plassere tanken i hytteveggen. Husk uansett at du må komme til for rengjøring. Dersom cisternen står i solveggen oppnår du å få varmt dusjvann, men vannkvaliteten blir fort dårlig og algeveksten stor. Plassering under hytta eller terrassen sørger for kaldere vann og bedre vannkvalitet.
Rengjøring: Du kommer ikke unna at cisterneanlegg må rengjøres grundig minst én gang i året. Ved sommeranlegg gjøres dette enklest i forbindelse med tømming og klargjøring av anlegget ved avslutning av sesongen.
PUMPE FRA ELV/INNSJØ – Sjekk kilden!
Kommunal vannforsyning er vanligvis basert på store overflatevannkilder, men disse er nesten alltid beskyttet og behandlet mot forurensning som kan føre til smitte og sykdom. Grunne innsjøer og tjern er dårligere sikret mot forskjellig slags forurensning fordi volumet er mindre, uttynningsfaktoren dårlig og temperaturen mer ustabil. I elver og bekker kan vannet ha svært varierende kvalitet på grunn av skiftende volum og tilfeldig forurensning.
Direkte vanninntak fra en elv eller bekk bør legges på et sted med jevn, stabil vannføring hvor bevegelsene i vannet er så langsomme at de største partiklene legger seg på bunnen og ikke fanges opp i vannledningen.
Alle vannkilder bør sjekkes for forurensning; blant annet utslipp av kloakk eller avrenning fra jordbruket. Beiteområder for husdyr rett ovenfor kilden er fy-fy.
Inn i hytta: Dersom du er sprek og litt nostalgisk anlagt, bærer du kanskje vannet inn i bøtter. Men hvis du ønsker å bruke tid og krefter på annet enn vannbæring finnes det pumpeløsninger i mange prisklasser.
Pumping av vann: For å bringe vannet fram til tappestedet er det nødvendig med pumpe, eventuelt trykktank og vannledninger. Det finnes flere systemer med forskjellig kapasitet og bruksområde.
Kraftig pumpe med trykktank dersom den er koblet direkte til kran.
Lensepumpe for plassering i vannkilde.
Selvsugende bensindrevet pumpe med en sugehøyde på opptil 5 meter.
Avgjørende faktorer er avstand fra hytte til kilde, høydeforskjellen og hvilken strømkilde du kan benytte. En fagkyndig person bør derfor konsulteres før du velger utstyr
Håndpumper: Det rimeligste og enkleste alternativet til å bære inn vannet er håndpumper, men moderne hytteeiere krever gjerne mer. En veggmontert håndpumpe er effektiv i bruk og leverer relativt mye vann, men sugehøyden er begrenset, sammenliknet med de store elektriske systemene.
For små anlegg som dusj, vaskeservanter og oppvaskkummer finnes det praktiske fot- eller håndpumper som kan monteres direkte på brukerstedet. Slike pumper er driftssikre og enkle å montere, men gir deg altså ingen automatikk.
Elektriske vannpumper: Det finnes en rekke forskjellige pumper for både 12V og 220V. Kvalitet og effekt varierer mye, så det er viktig at den pumpa du velger er tilpasset det anlegget den skal brukes på, og spesielt viktig er det å sjekke at pumpa makter den aktuelle løftehøyden. Du kan velge pumper montert i hytta (kjøkkenbenk eller eget skap på kjøkkenet eller badet) – eller du kan velge nedsenkbare pumper som legges i vannkilden.
Trykktank: I små vannforsyningsanlegg er det en fordel å unngå at vannet pumpes direkte inn til tappestedene. Det er behov for å utjevne kapasiteten og unngå at pumpa må starte for ofte. Det er derfor fornuftig å bruke en trykktank, som gir relativt konstant vanntrykk og dessuten fungerer som et lite vannreservoar. Trykktanker kan oppleves som kompliserte å tømme for vann, og bør derfor plasseres frostfritt. Dette enten inne i hytta eller i et evt. pumpehus på utsiden.
Selvfall: Der det er naturlig og tilstrekkelig høydeforskjell mellom vannkilden og tappestedet, er det ikke nødvendig å bruke pumpe. Moderne tappearmaturer, for eksempel til dusj, krever imidlertid at det er en høydeforskjell mellom inntaket og tappestedet på 3–4 meter. Mindre trykk kan bl.a. føre til at dusjhoder gir dårlig spredning.
Reservoar: Prinsippet med selvfall kan også utnyttes der vannkilden ligger lavere enn tappestedet, men da må du først pumpe vannet til et reservoar, for eksempel på loftet eller annet høyereliggende sted.
Vedlikehold: Pumpa, trykktanken, brytere o.l. bør plasseres på et tørt sted med lett adkomst for vedlikehold.
VARMTVANN – Ikke på solstrøm
Varmt vann er ikke noe problem så lenge du har strøm. Da får du beredere i flere størrelser og prisklasser; du får dem fra 5 liter og oppover. Men du må ha 230 volts anlegg. Oppvarming av vannet er for energikrevende til at det vil være aktuelt med hjelp av et solstrømsanlegg. Løsningen blir derfor å varme vannet ved hjelp av en gassvarmer.
AVLØP – Du MÅ søke om lov
Alle som ønsker innlagt vann på hytta må søke om utslippstillatelse for gråvann som slippes ut. Kommunen vil stille krav til renseløsning. Men enkelte kommuner krever at også hytter uten innlagt vann skal rense gråvannet. Ved å lage en filterkum kan du effektivt rense avløpsvannet før det går i grunnen.
Selve kummen kan du lage selv eller kjøpe ferdig. Den kan eksempelvis ha en diameter på 50–60 cm og være 100 cm dyp. Fyll hele kummen med løs Leca, som har meget god renseeffekt.
Alle avløpsrør som munner ut i rensekummer, må ha fall uten bukter. Hvis ikke, kan det samle seg gråvann som fryser og gir frostskader, eller som avleirer seg og etter hvert tetter røret.
RENSEANLEGG
Det finnes mange mindre og større renseanlegg på markedet; i ulike prisklasser og med varierende kapasitet. Kommunene har ofte liste over leverandører og anlegg som er godkjent. Ta kontakt med en lokal rørlegger for å høre hvilke anlegg og leverandører de har erfaring med. Dette omfatter også service og slamtømming av anlegget.
VANNKVALITET – Godt, norsk vann?
Norge har godt drikkevann, men ikke alle kilder er like rene. Skal vannet kalles rent, må det ikke inneholde mikroorganismer, tungmetaller, kjemiske forbindelser eller annen forurensning.
Statens Institutt for Folkehelse har utgitt kvalitetsnormer for drikkevann. Selv om vannet smaker godt og ser rent ut, kan det være forurenset.
De eneste indikatorene vi har på forurenset overflatevann uten å teste vannet er lukt, smak og utseende. Den vanligste årsaken til slike problemer er for stort innhold av humus eller andre organiske stoffer som gir vannet en «råtten» smak og lukt.
Vil du være på den sikre siden, tar du en vannprøve. Den koster fra omlag 400 til 1500 kroner, avhengig av hvor omfattende den skal være. Du kan utføre en rekke forskjellige prøver, og kjøpe «pakkeløsninger» på et laboratorium, på apoteket eller hos en rørlegger.
Filtrere og rense drikkevann. Mange mindre drikkevannskilder på hytter er forurenset av humus og andre fremmedlegemer. Det er imidlertid mulig å forbedre vannkvaliteten gjennom rensing og filtrering.
Det finnes mange metoder: Det enkleste er å benytte filter eller utskiftbare patroner som kan plasseres ved inntaket, på tilførselen eller tappekrana. Filterpatroner må rengjøres eller skiftes med jevne mellomrom. Filteret må tilpasses den vannforsyning du har. Dersom du får vann fra sisterne, kan det settes på uttaket, mellom uttak og tappekran eller direkte på eller i kjøkkenbenken. Enkle kull- eller polypropylenefilter tar liten plass og er lett å montere, mens store renseanlegg er mer plasskrevende.
GJØR-DET-SELV? – Det kan lett bli bare rør
Du oppfatter deg kanskje som handy og ønsker å gjøre dette selv. Enkle installasjoner kan du sikkert klare, men uansett vil det være fornuftig å ta kontakt med lokale rørleggere: De kan gi deg tips og råd, og vet dessuten hva den aktuelle kommunen krever. I alle hytter med innlagt vann kreves det rørleggerinstallerte vannrør, avløp etc.
Det finnes et stort utvalg av sanitærutstyr, tappearmaturer, dusjkabinetter osv. som er spesielt beregnet for hyttebebyggelse. Mye av dette utstyret er meget anvendelig, lett å montere og er tilpasset de spesielle forholdene du har på en hytte. Som en hovedregel bør sanitærinstallasjoner monteres av en rørlegger. Lekkasjer i vannanlegg kan gi stygge råteskader på en hytte! Dersom en slik skade skyldes slurvet eller mangelfull installasjon, er det vanskelig å få forsikringsselskapet til å dekke utbedring av skaden.
En feil mange gjør med avløp av gråvann er at slangen har bukt, slik at det blir liggende restvann i bukta når kummen/vasken er tom.
FROSTSIKRING
Permanente vannanlegg må frostsikres, slik at de ikke fryser i stykker om det blir stående vann i rørledninger, pumpe eller tappekraner i den kalde årstiden. Generelt er det i frostmånedene tryggest å tappe alle vannsystemer før du forlater hytta.
Vannrør/tilførselsrør kan enkelt frostsikres med varmekabel som legges inntil eller rundt vannrøret, som graves ned eller isoleres sammen. Du får også kjøpt ferdige vannrør/tilførselsrør med innlagt varmekabel (Isotermrør).
Isolering og frostsikring av vannledninger er relativt komplisert, om det skal fungere skikkelig. Det anbefales derfor å kontakte en fagperson for å få dette forsvarlig utført.
Dersom oppvaskkum eller servanter har vannlås, vil det alltid bli stående vann i denne, selv om resten av anlegget er tomt. Hell litt frostvæske i vannlåsen før du forlater hytta, så er du sikret mot at den skal fryse i stykker.
Kilder: Den store hytteboka, Boksenteret
