Og nordmenn er opptatt av å mate fugler vinterstid. Hvert år blir det solgt over 5000 tonn med solsikkefrø alene! Servering på fuglebrettet er en hyggelig tradisjon, og et morsomt og tidvis vakkert skue. Men samtidig er det kanskje ikke alle som tenker over at man er med på å etablere vaner som ikke er helt enkle å følge opp. De færreste er på hytta over veldig lang tid, og om familien er flinke til å sørge for mat på brettet gjennom en hel juleferie eller påskeferie kan det bli en litt sjokkartet opplevelse for fuglene når det plutselig er stopp i leveransene.
Husk uansett på at fôringsplassen bør være plassert slik at det er kort vei til busker eller trær.
Fuglene føler seg usikre hvis det er langt til gode skjulesteder. Det er mye moro å se på fuglebrettet, og fuglenes væremåter og matvaner er et studium verdt. Det er slett ikke tilfeldig hvem som kommer først til maten og hvem som har førsterangen. Noen arter virker enerådende og dominante. Andre forsøker, men må gi tapt. Mens atter andre venter tålmodig på tur (det høres jo nesten menneskelig ut…).
Spettmeisen er stor og virker fryktløs, blåmeisen er en liten hissigpropp som ikke lar seg klå på nebbet mens det er enkelte kjøttmeiser som alltid vinner over de andre. Det er hanner (som har bredere brystripe). Dompap er et av unntakene som bekrefter reglene – der er det nemlig hunnen som er den dominante. For gråspurv og pilfink er grovbrød god mat, mens solsikkefrø er populær mat for meiser, grønnfink og dompap.
Hadde det ikke vært for at det er forbudt i Norge, hadde hampfrø med skall vært en favoritt hos de fleste fugler. Det latinske navnet er cannabis, så da skjønner du sikkert hvorfor.
(I Norge er det i utgangspunktet ikke lov å omsette hampfrø men det gis dispensasjoner for hampfrø som er gjort spireudyktige. Det kreves ikke dispensasjon for å importere hampfrø uten skall, mel av hampfrø o.l, til bruk som mat eller fôr).
Spekk eller kokosnøtter er populært for meiser og hakkespetter. Havre er gulspurvens favorittkost, men spises også av gråspurv og pilfink (men også mindre sjarmerende gjester som kråker, skjærer og duer). Helkornhvete er kost for finkefugler.
Når det stunder mot høytid og rolig juleferie har du kanskje tid til å gjøre litt ekstra stas på småfuglene. Kanskje ser de med misunnelse på kosen på innsiden av vinduet der de småfryser på brettet..? I så fall kan du med enkle grep lage dine egne kreative fôringsløsninger.
Bruk fantasien, og lag dine egne dekorative fuglemateroppheng; du kan bruke pynteepler, furukongler, solsikketopper. Lag ditt eget fyll av kokosfett og oksetalg med frøblandinger,havreflak, nyper og annet smågodt. Pepperkakeformer er fine å lage dekorative talg-godterier!
For at fuglene skal kunne holde seg varme i løpet av natten og på kalde dager, hjelper litt ekstra mat fra mennesker godt. Man behøver heller ikke være redd for å avbryte matingen. Fugler er mobile og har flere steder å spise når maten de oppsøker går tom et sted. Fuglebrettene har en tendens til å være ekstra travle på ettermiddagen, akkurat når det begynner å bli mørkt. Da spiser fuglene for å tåle nattekulden. Om morgenen må de igjen lades med nye fettreserver. Da kommer de ofte til fuglebrettet allerede ved daggry.
Plasser maten en plass fuglene har oversikt, men likevel kort avstand til gjemmesteder i trær og busker.
Ta plastnettingen av meisebollene og plasser dem heller i en beholder, eller en fôringsstasjon som er laget for meiseboller. Da hindrer du både plast på avveie i naturen, og at større fugler stikker av med hele meisebollen.
Det er mange fuglematere å velge i. Fuglemateren bør være designet så fuglene ikke kan sitte i maten. Det er ikke uten grunn det heter «å skite i eget reir…».
Hvis ikke fuglemateren er enkel å fylle på og å henge opp, kommer du garantert til å kvie deg for å fylle på når gradestokken kryper altfor langt ned.
Du kan godt supplere ferdige frøblandinger med rester fra egen husholdning, men fuglemat skal ikke inneholde for mye salt. Det er stor forskjell på ulike fabrikater av fuglefrøblandinger. Ofte blandes det inn bønner, tørket ris, linser og erter for å drøye dem. Unngå disse ettersom det bare er større fugler som kan spise denne typen för tørt. Blandinger med en stor andel havre kan du også styre unna; det er nesten bare gulspurv som har havre som favorittmat.
Du får bedre valuta for pengene om du velger bare solsikkefrø i stedet for en dårlig blanding.
Her er menyen
Havre, brødbiter, kokt usaltet ris: Gråspurv, gulspurv
Talg, ister, spekk, kokosfett och usaltet smør: Bra mat for insektetende fugler som meiser, fuglekonge, trekrypere, rødstrupe og hakkespetter
Villfuglfrø, linfrø: Gråspurv, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, gråsisik, grønnsisik, jernspurv
Eple, pærer, banan, rognebær: Omtyckt mat bland svarttrost, stær, munk, rødstrupe og sidensvans.
Småfrø, for eksempel hirse, villfuglfrø og linfrø lokker til seg småfugler som spurver, finker, stillits og jernspurv.
Havrekli: utmerket for mange fugler.
Solsikkefrø: Grønnfink, kjøttmeis, nøtteskrike, dompap, ,kjernebiter. .
Svarte solsikkefrø: Oljeinnholdet er høyere i svarte solsikkefrø, og er derfor bedre for fuglene hele året.
Peanøtter: Fettrikt og populært for grønnfinker, meiser, spurver, nøtteskriker. Unngå saltede eller ristede nøtter.
