Sommer
Du skjønner det er sommer når absolutt alle blader, aviser og nettsteder flommer over av stoff om grilling. Hyttemagasinet vil selvfølgelig ikke være dårligere, men det mer enn aner meg at de fleste nisjer er dekket, og vel så det. Derfor en mer personlig grillartikkel denne gangen – med mer eller mindre nyttige tips plukket opp hos andre som tilbehør.
Jeg skal være ærlig nok tli å innrømme at min siste grillfadese er relativt fersk. Som voksen mann, og familiefar, står det jo i fasiten at det er jeg som er grillsjef; det er jeg som trekker i forkle og alt som foregår i området rundt Weber’n er mitt domene.
Og denne gangen var det altså på en Weber kulegrill som ble tilgodesett med en raus porsjon briketter. Litt for raus, skulle det vise seg.
Jeg ventet slik det står (fore)skrevet, til brikettene var grå og rødglødende, og da jeg la de første kyllingklubbene (som hadde fått et strøk olje) på risten tok det ikke mer enn et par sekunder før det blusset opp. Med klypen i hånda forsøkte jeg å redde råvarene til siden, men det var så sabla varmt at jeg ikke hadde nubbesjans. Jeg jaget en av gjestene inn på kjøkkenet for å hente sprayflaske med vann, men i løpet av de 30 sekundene det tok var kyllingklubbene forvandlet til kremerte kubber.
Moralen? Ikke fyll på FOR mye briketter. Ikke begynn grillingen uten å ha alt av utstyr klart (som for eksempel sprayflasken, og en klype/tang eller gaffel som er lang nok til at du ikke behøver å holde hånden over hissig varme).
Denne opplevelsen føyer seg pent inn i rekken av ikke fullt så stolte grilløyeblikk. Som for eksempel da jeg i fjor sommer ville gjennomføre en test av tre mindre bordgriller for Hyttemagasinet…
Det viktigste først:
Samtlige tre griller var et hyggelig bekjentskap – hver til sitt bruk. Og jeg bruker dem mer enn gjerne i dag. For nå har jeg lært.
For eksempel at bordgrillen fra Landmann har utfellbare ben av støpejern. De blir varme nok når de felles ut, men denne gangen hadde jeg glemt det: Grillen sto jo bra som den gjorde…
Jeg lot grillkullene få sin tilmålte tid for å oppnå maks effekt, og benyttet ventetiden til å ta en tur på kjøkkenet for å gjøre klar kjøttbitene som var kveldens meny. Grillen hadde jeg usmart nok satt på et bord med treplate, og da jeg kom ut igjen hadde grillen svidd seg godt ned i bordet, som i tillegg hadde tatt fyr.
Nåvel, bordet lot seg likevel redde (vann er lurt å ha klart…), og neste prosjekt var Cobb-grillen. Med duk på bordet var det ingen som kunne ane skandalen bare en time tidligere…:
Cobb-grillen er en snedig liten sak der konstruksjonen gjør at det er en svært liten mengde kull som skal til. Men den skal jo likevel tennes først, og dette var mitt første møte med små og hendige opptenningsbriketter. Jeg syntes det så litt snaut ut med bare én, så jeg tro like godt til med 3. Samme prosedyre: Inn på kjøkkenet for å gjøre klar neste porsjon kjøtt, og da jeg kom ut igjen fikk jeg nok en gang beviset på at det ikke er noen grunn til å legge på mer enn nødvendig: I de litt daffe sommervindkastene blafret duken likevel opp, og flammene fra opptenningsbrikettene hadde fått godt tak i «skjørtet» på bordet: Nå var hele bordet med duk et eneste stort bål, og mye vann måtte til for å roe situasjonen.
Det hører med til fortellingen at bordet nå er historie – de lakkerte bjørkestavene ble aldri helt de samme etter Hyttemagasinets grilltest.
Men som sagt, jeg lærte mye på en gang:
- Forlat aldri grillen
- Sørg alltid for å ha vann i nærheten, både på sprayflaske og i andre egnede beholdere.
- Ikke legg på mer enn nødvendig, verken av grillkull, opptenningsvæske eller andre hjelpemidler. Ta tiden til hjelp.
Nå er jeg den lykkelige eier av to voksne gassgriller og tre bordgriller som går på kull. På bakgrunn av historiene over har jeg kanskje mistet all troverdighet, men som grillkokker flest: Jeg mener fortsatt å være på topp; grillmat er fortsatt min greie.
Uansett – her er flere av mine erfaringer:
- Jeg har lært hvor viktig det er å ha soner på grillen der varmen IKKE er maks. Det meste du legger på grillen har godt av indirekte varme.
- Tålmodighet er viktig: Litt for mange av mine grillseanser er blitt ødelagt av for tidlig start, og flintstek med smak av opptenningsvæske er IKKE en vinner.
- Ikke tenn grillen umiddelbart etter å ha sprutet på opptenningsvæske. Den trenger noen minutter for å trenge inn.
- Opptenningsvæske er egentlig et ufyselig hjelpemiddel. Opptenningsrør er å foretrekke!
- Grill ALDRI fisk uten å olje både rist og fisk. «Det er unødvedig å olje fisken først», sier noen – ligger den lenge nok slipper den taket. Jeg tar likevel ikke sjansen. Forsøk uansett ALDRI å ta fisken av grillen for tidlig.
- Enten slipper den fordi du har oljet riktig og rikelig, eller så er den lett å få av fordi varmen gjør at den slipper. «Når jeg har lyst til å snu fisken, teller jeg til ti. Så teller jeg til ti en gang til. Da blir det bra!», sier Laurentius Paulsen.
- Det er ikke moro å rengjøre grillen – og i hvert fall børste løs det som sitter fast – mens grillen fortsatt er varm. Da er du jo som regel for lengst i gang med desserten, eller kanskje opptatt mer å løse verdensproblemer med resten av selskapet over et hyggelig glass. Det er liksom ikke da du spretter opp for å være flink. Men det er smart å gjøre det.
- Det minst sjarmerende jeg kan tenke meg er første grillseanse på våren, med en grill som ble glemt året før: Fastbrente matrester og fett som har stått et halvt år er IKKE delikat. Og det er ikke lett å rengjøre; enten du bruker børste, oppvaskmaskin, ovnrens, grønnsåpe eller andre supersmarte triks.
Andre(s) gode råd:
- Tennrør er en bra opptenningsmetode. Tennrør er en metallsylinder med luftehull der du legger papir eller opptenningsbrikett nederst, fyller opp med kull og tenner på under. Opptenningsvæske tar lang tid. På grunn av avgassene må kullene være skikkelig glødende før du begynner å grille.
- Del grillen i to soner når den er varm: kull på den ene siden, ingenting på den andre. Eller la en av sonene på gassgrillen være utent.
- Grill hele året. Grill gjerne om vinteren også!
- Andre gode alternativer er skibrenner, eller en elektrisk glødevifte som du normalt kanskje bruker til å fjerne maling med. Disse metodene er raskere og bedre enn tennvæske når du får dreisen på dem.
- Bruk lokket på kulegrill, da fanger du varmen og den sirkulerer sammen med røyken.
- Indirekte varme er aller viktigst for å få et mørt og saftig kjøttstykke. Med indirekte varme menes det at kjøttet grilles utenfor den varmeste sonen i grillen. Når er biffen ferdig? Tja, prøv gjerne med steketermometer, men det er ikke vanskelig å kjenne på biffen for å finne ut hvor godt stekt den er. Er den myk når du trykker på den med fingeren er den fortsatt blodig. Er den helt hard er den stekt mer enn godt er…
- Grønnsaker er fint på grillen. Del grønnsakene i pene og jevne biter. (Rotgrønnsaker bør du koke lett først i vann.) Pensle grønnsakene med litt olje og grill dem møre over høy varme. Krydre de grillede grønnsakene med salt og kvernet pepper og drypp over litt god olivenolje og noen dråper sitronsaft.
- Har du grillsauser du ønsker å pensle maten med? Ikke begynn med én gang. Grillsauser inneholder gjerne sukker som vil brenne fast om du ikke venter til senere i prosessen.
- Det krever hardt arbeid å rense en grillrist. Men det finnes flere mer eller mindre smarte råd: Smør grillristen godt inn med grønnsåpe og legg den i en sort plastsekk så det ikke kommer noe luft til. La den ligge natten over før du vasker over med en svamp. Eller: På med varmen på gassgrillen – la den stå i 15 minutter. Det sørger for å gjøre jobben med stålbørste enklere.
- Dryppkaret er fullt av dritt. Innsiden av grillen er grisete og fettet. Lokket på gassgrillen ser ikke ut. Om det finnes noen hokuspokus-løsninger for å rengjøre? Nei, det gjør ikke det – annet enn det som er beskrevet her. Rengjør hver gang etter bruk, og helst når grillen fortsatt er varm. Har du en av disse prosjektene med forrige sesongs griseri, så må du til med stålbørste, du må faktisk skrape bort fettet, og du må love deg selv at ALDRI MER!
