+16 Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Synnfjell_sofa
MYK: På 1990-tallet skulle sofaene være myke og behagelige. Komfort var viktig, og dermed ble både armlener og puter overstoppet. Kistefoss lanserte sofamodellen Synnfjell rundt årtusenskiftet, som skulle erstatte den typiske hyttesalongen med treverk på armlenene. Sofaputene var fylt av dun, men i tillegg til å være myk og god å sitte i, skulle trekassen i bunn dra paralleller til bondemøbler fra 1800-tallet med sitt aldringsmalte treverk. Her er også en kiste med flatt lokk brukt som sofabord. FOTO: Kistefoss≤
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Rypdal_tekstil1994
TEKSTIL: I 1994 fikk Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk AS annerkjennelsen Merket for god design for Rypdal-tekstilet, designet av Per Bjørnsen. I juryens begrunnelse stod det: Rypdal er et tidsriktig stoff med et stort bruksområde. Mønsteret og fargeskalaen gir stoffet en norsk karakter uten klisjépreg og har en fin overflate. Stoffet har høy utnyttelsesgrad og vil tåle stor belastning. FOTO: Norsk design- og arkitektursenter
Fra gammelt skrot til designmøbler
Millennium_Kistefoss
ENGELSK RØD: Det kraftige langbordet bordet med bindhaker på endene og hele furuplanker fikk navnet Millennium Langbord. Kistefos lanserte modellen rundt årtusenskiftet. Bordet er tuftet på gamle norske bondemøbler fra 1700 -1800 tallet. Også fargene var tidstypiske med engelsk rød som den mest populære fargen. FOTO: Kistefoss
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
HarryMoen
PEISKOS: Denne peisstolen med armlener ble tegnet rundt 1960 av Harry Moen for Bruksbo Tegnekontor. Stolen er laget av furu, hud og tekstilpute. Den ble produsert av Konrad Steinstads Snekkerverksted. Opprinnelig tegnet Moen en variant av denne lenestolen for Fagerli Snekkerverksted på slutten av 1950-tallet. FOTO: Norske Designmøbler 1940–1975
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
Fra gammelt skrot til designmøbler
2015_mobler
GAMMELT OG NYTT: Typisk for norsk hytteinnredning anno 2015 er miksen av gammelt og nytt. Man tar vare på historien og det tradisjonelle, samtidig som det settes sammen med nyere design. Her er den moderne lampen Octo pendel fra finske Secto kombinert med et gammelt spisestuebord som har fulgt hytta i en årrekke. FOTO: Børre Eskedahl
Fra gammelt skrot til designmøbler
Tekst: Christine Gulbrandsen
– De siste ti årene har interiørblader gjenspeilet en sterk tendens til å presentere hytteinteriør som et enhetlig identitetsprosjekt hvor alle komponenter passer nøye sammen. Hytta blir stedet hvor vi endelig kan være oss selv og gjøre ting ordentlig, sier Finn Arne Jørgensen, universitetslektor ved Universitetet i Umeå.
Men slik har det ikke alltid vært
Den norske hyttehistorien går helt tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, da man utforsket landsbygda som reisemål. Den norske turistforening ble startet, og bygde så hytter og annen infrastruktur for å gjøre naturen tilgjengelig for så mange som mulig. Men den gang var det ingen som fokuserte på trendy møbler eller helheltig interiør i hyttene.
– Det var tømmerhytter, eller laftede hytter gjerne med torvtak, og mange hadde historie som småbruk og seterbruk. De var primært for de bemidlede, som brukte dem til jakt og fiske, sier Benedicte Sunde, kurator ved Norsk Design og Arkitektursenter.
– I de klassiske laftede hyttene var det helst arvestykker eller møbler snekret av lokale håndverkere som dominerte, så det er vanskelig å henvise til en spesiell trend annet enn at det var mye hjemmesnekrede møbler, sier hun.
Gamle møbler hjemmefra
Det var først etter den andre verdenskrig med ferieloven i 1947 at hytter utviklet seg til å bli allemannseie. Interiøret fortsatte i stor grad å være enten utsorterte møbler hjemmefra eller møbler som hadde gått i arv gjennom familien.
Kjetil Fallan, professor i designhistorie ved Universitetet i Oslo, sier at velstandsøkningen på 1960-tallet, som gjorde at folk fikk mer fritid og penger, slo ut på hyttekulturen. Det var flere som kunne og ville ha hytte.
– Kjennetegn på hytter fra 60-tallet og noen tiår frem i tid, er at de var små og svært enkelt utstyrt med fasiliteter. Det var få hytter med innlagt strøm, vann og toalett. Denne enkelheten gjenspeiler seg også i interiøret, og det var i stor grad snakk om å bruke møbler som ikke lenger var bra nok for huset, sier Fallan.
Samtidig utviklet det seg en hyttestil på møbler, selv om de kanskje ikke hadde merkelappen «hyttemøbler».
– Du finner sofaer med eksponerte fururammer, hvor både armlener og sidevanger er trehvite. Bare rygg- og sitteputene var polstret, og det var ofte i trauste, tradisjonelle farger som fjøsrød, rørosrød, flaskegrønn, eller kongeblå. Disse møblene fikk således et ganske annet uttrykk enn tilsvarende møbler i hytteeiernes hjem.
Egen hyttemøbel-utstilling
Mats Linder, forfatter av boken Norske Design Møbler 1940–1975, tegner et nokså likt bilde.
– Etter møbelmessen i Stockholm i 1965, hvor de hadde egen utstilling for hyttemøbler, begynte hyttemøbel-designet å ta av i det norske markedet. Hyttemøbler ble populært, og flere begynte å produsere.
På 1950-tallet var mange møbler laget av teak, men på 1960-tallet ble møbler av kvistren furu en vinner. Og med furumøblene Biri og Futurum, skylte det en furubølge over det norske hyttemøbel-markedet.
– Det ble produsert hyttemøbler i ren, enkel stil. Sofaene og stolene var nette møbler, og gjerne med enkle, skårne puter trukket med ullstoff. De var produksjonsorientert, og ble derfor relativt rimelige møbler, sier Linder.
Elsa Solheim tegnet sammen med mannen Nordahl Solheim en del populære furumøbler på 1960-tallet. I 1965 ble de invitert av Møbelprodusentenes landsforening til å lage et hytteinteriør, både sofagruppe, spisestue og hybelkjøkken. Blant annet laget de den kjente glidestolen. Serien fikk navnet Fjord og ble produsert av Hardanger Møbelfabrikk.
– Det var trendy å satse på hyttemøbler. Vi laget enkle, moderne møbler basert på norske bondetradisjoner. Vi brukte ubehandlet furu som vi lutet, og så valgte vi helst ullstoffer, sier Elsa Solheim.
Platemøbler
Det var flere hyttemøblement som ble markedsvinnere på 1960-tallet, blant annet Ingmar Rellings benkeseksjon Dag og Natt, Futurum-sofaene, samt stol- og sofaeserien Biri.
I forbindelse med at Trybo-hytta ble lansert i 1969, laget Edvin Helseth modulsystemet Trybo i furu. Det var systemmøbler med mange muligheter.
– Dette var de første flatpakkede møblene, før IKEA kom på banen. De fikk mye bra omtale i utlandet. Møblene var da festet med treplugger og var litt firkantede i formen, men hadde et stort potensiale, sier Sunde.
Ifølge møbeltegner Elsa Solheim var det annerledes å være designer på 1960- og 70-tallet.
– Det ble gradvis mindre håndverk og mer industri på 70-tallet. Det ble større konkurranse på pris, og det førte til mer halvfabrikata, sier hun.
Med det kom platemøblene, det vil si møbler laget av plater av furu eller spon.
– De var billigere å lage og derfor billigere å kjøpe for forbrukerne. Men samtidig førte de i mine øyne, ofte til en forflatning av designet, for de ble jo litt lite spennende designmessig, sier Mats Linder.
Høye rygger
Han trekker frem Tannums møbelkatalog fra 1970-tallet, som viser enkle hyttemøbler, deriblant høyryggede stoler i heltre. Flere av disse skilte seg betraktelig fra modellene på 50- og 60-tallet, som var mye mer håndverksintensive å lage.
– Man kan kanskje også si at man på 1970-tallet så en form for økologisk mote, hvor man igjen brukte gamle, utrangerte bondemøbler, som man hadde arvet eller tatt med hjemmefra, sier Linder.
Mindre kjøkkenskap
Eldar Høidal, møbelhistoriker og konservator ved Sunnmøre museum, sier det er vanskelig å peke på en hyttetrend på 1980-tallet.
– Det var regionale, lokale og sosialøkonomiske variasjoner for hvordan folk innredet hyttene sine. Slik er det fortsatt. De med god råd har hatt en stil, mens de med dårlig råd har hatt en annen, sier han.
På 1980-tallet var det fortsatt mye furumøbler på hyttene. Først på 1990-tallet ble man for alvor lei furu, og skiftet det ut med mer moderne funkismøbler. Mange hytter ble også fylt med heltrukne, polstrede og fluffy sofaer, som hadde blitt populære å ha i hjemmene fra 1970-årene, men som nå var for utslitte til å ha i huset, ifølge Høidal.
Hytter i Norge:Det er rundt 450 000 fritids-boliger i Norge. På 1970-tallet ble det bygd 7-8000 nye hytter hvert år. Fra 1983 til 2007 økte gjennomsnittlig bruksareal i nye hytter fra 62 kvm til 101 kvm. Kilde: SSB, forskning.no |
Espe Industri leverte på 80-tallet kjøkkenbestselgeren «Espen» til mange hytteeiere.
– Det var heltre furukjøkken med smijernshåndtak og smijernsgrep, sier daglig leder i Espe Industri, Gjermund Stokkeland.
Det som skilte 1980-tallets hyttekjøkken fra dagens moderne hyttekjøkken, er størrelsen. I dag bygger folk hyttekjøkken som er på størrelse med kjøkkenet i boligen.
– Men på den tiden var hyttekjøkkenet mye trangere enn et vanlig boligkjøkken. Derfor måtte vi lage hyttekjøkken som var mindre både i bredde, dybde og høyde. Hyttekjøkkenet skulle også være billigere enn et huskjøkken, sier han.
Noe skjedde i 1994
Kistefos Møbler, som har produsert mye hyttemøbler de siste par tiårene, sier at det på 1990-tallet ble populært med myke og behagelige sofagrupper. Nå ville ikke folk lenger ha enkle sofaer med mye eksponert tre.
– Folk ville ha overstoppede salonger, som var myke og behagelige. Samtidig skulle møblene ha detaljer inspirert av de gamle bondemøblene fra 1800-tallet. Derfor hadde mange av våre produkter også partier med aldringsmaling og slitte uttrykk, sier Tonny Lindahl ved Kistefos Møbler.
Noen av trendene:1900–1950: Enkelt. Hjemmesnekrede møbler eller gamle møbler fra hjemmet. 1960: Furumøbler, moderne form inspirert av gamle bondemøbler. Ullstoff, gjerne farget fjøsrødt, flaskegrønt eller kongeblått. 1970: Mer produksjonsorientert. Møbler laget av spon- og furuplater. Flatpakkede møbler. 1980: Tradisjonelle hyttemøbler fra tradisjonelle hytteprodusenter. 1990: Mer fokus på helhetlig interiør. 2000–2015: Moderne fasiliteter, helhetlig interiør, ligner på hjemmet. Gjerne miks av gamle arvestykker og moderne designikoner. Malte motiver på møblene ble så populært at møbelprodusenten måtte ansatte egen malerkunstner. Treverk på møblene ble antikkbehandlet, med et slitt uttrykk, for å se gamle ut. |
Finn Arne Jørgensen ser på tiden rundt 1994 som et slags tidsskille i historien om norsk hytteinteriør.
– Det var ikke før etter Lillehammer-OL i 1994 at den norske hyttas interiør for alvor ble et livsstils- og identitetsprosjekt som i hovedsak var designet og bygget opp fra grunnen av.
Og fra 2003 eksploderte det norske forbruket for alvor, noe som kom til uttrykk i hyttas interiør.
– Mitt inntrykk er at hyttemøblene som på samme vis som resten av hytta, gjenspeiler akkurat de samme trendene som resten av samfunnet, men filtrert gjennom et visst bonderomantisk eller naturromantisk lys, sier universitetslektoren.
Luksuriøse «Røkkepalasser»
Også professor Fallan mener at hyttebildet har endret seg mye de siste par tiårene. Det er fortsatt mange av de enkle hyttene fra 1960-tallet, men det er samtidig to nye trender som har fått feste i løpet av de siste årene. Begge disse er et resultat av at langt flere har fått enda mye mer penger mellom hendene.
– Den ene trenden er «Røkkepalassene», som inneholder samme luksuriøse fasiliter man er vant til hjemmefra. Det er vann, strøm, boblebad, varmekabler i oppkjørselen, flatskjerm-TV, og så videre. Disse hyttene er som regel brunbeisede, og ser ut som forvokste, laftede tømmerkoier fra 1700-tallet. Kjøkkeninnredningen er ofte rustikk og møblene er nøye utvalgt, sier Fallan.
– Den andre trenden er å ha samme stil på hytta som man har i eneboligen hjemme. Samme størrelse, samme type fasiliteter, og samme moderne designet — ofte skandinavisk stil. Disse hyttene er ryddige, glossy og stilige, og de har ofte et Bonytt-riktig uttrykk. Det er et realtivt nytt fenomen å ha Arne Jacobsen-møbler på hytta, men det finner du i disse trendhyttene, sier han.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
