Ble du døpt Per, eller Kari, og i dag er den stolte eier av en fritidseiendom, er sjansen stor for at du har valgt å kalle hytta di enten Persbu eller Karistuggu.
For enten du har en stor luksuriøs hytte til mange millioner kroner, eller en enkel hytte uten strøm og innlagt vann, så har de minst én ting til felles. De har temmelig sikkert fått navn.
– Da jeg begynte å produsere skilt i 1994 trodde jeg dette var en motesak, men interessen synes å holde seg fortsatt. Folk vil gjerne sette et ekstra personlig preg på hyttene sine, ved å gi dem navn.
Det sier Odd Arild Nordlien, som driver firmaet Vinstra Treskilt.
Bergbu, Fjellro, Solgløtt, Vidsyn, Nerdalen, Smutthullet, Fjordglimt, Stressless, Liabu, Ulvehiet, Kuttut, Kosebol, Storefri, Pølsebu, Hugustugu og Helgero, kjære hytter har mange navn.
Bu og Stuggu. – Det går veldig mye i Bu og Stuggu, som i Finn-bu, Pers-Bu, eller Karistuggu og Persstuggu. I mange tilfeller har hyttene gått i arv, og da vil de nåværende eierne gjerne kalle opp hyttene etter foreldre eller besteforeldre.
Mange synes det er ekstra koselig å komme på hyttene når de bærer slektsnavn, sier Nordlien.
Han produserer godt over 100 hytteskilt hvert eneste år. De fleste velger skilt i tre. Stadig flere ønsker seg etterhvert skilt i skifer, og da gjerne i kombinasjon med egne motiver av familiens hund eller andre dyr.
– Det er faktisk trender innenfor hytteskilt også. I starten gikk det mest i trehvite skilt med sort skrift. Nå tør stadig flere å bruke farger, andre velger sandblåste skilt i farger som skal passe med fargene forøvrig på hytta, sier han.
Nordlien har flere eksempler på litt spesielle ønsker fra dem som bestiller skilt hos ham. I ett tilfelle ønsket en familiefar et skilt med skrift på begge sider.
Kvinnefri
– Nå husker jeg ikke nøyaktig hva som skulle stå på hovedsiden, men det var noe i retning av Fjellro eller Bjørkebu. Men ofte reiste han opp på hytta sammen med en guttegjeng. Da snudde de skiltet. De måtte bare huske på å snu det igjen før de reiste hjem. Hva det sto på baksiden egner seg kanskje ikke på trykk, humrer han.
På baksiden av skiltet var det klare hentydninger til at det ikke oppholdt seg kvinner på hytta så lenge skiltet var snudd.
– Jeg måtte spørre to ganger, for å være sikker på at jeg leste riktig. Det mest rørende var en bestilling som kom etter at en hytteeier hadde dødd på en tragisk måte. Arvingene hadde da funnet et dokument, hvor han hadde skrevet navnet på hytta.
Jeg fikk forstørret opp denne signaturen, som ble brukt på skiltet. Jeg tror navnet var Triveliten, sier han.
Teknologi– og miljøhistoriker, og førsteamanuensis ved Umeå Universitet, Finn Arne Jørgensen, er den som kanskje vet mest om nordmenn og hyttebruk her til lands. Han mener navnsetting på hytter er et særnorsk fenomen.
– Det er to grunner til dette. Den ene er tilknytningen til landskapet, til familiens historie, til måten hytta brukes på, eller rent arkitektoniske årsaker. Derav bu og sæter. Den andre grunnen er en personifisering av hyttene.
Selv om det er gamle eller nye hytter, så er det vanlig å gi de et navn. Det bidrar til å skape en slags identitet. Du gjør den til din egen, sier Jørgensen.
Skaper kontinuitet
Han mener hyttas historie ikke bare handler om å skape en kobling til en slags romantisert nasjonal fortid, men er også intimt knyttet til personlige familiehistorier.
For mange familier er hytta det eneste stabile i slekten; man kjøper og selger hus, folk gifter og skiller seg, man flytter hit og dit, noen fødes og andre dør. Men hytta skaper en form for kontinuitet gjennom alt dette.
Folks personliggjøring av hytter går dypere enn bare navnsettingen. Selv nybygde hytter vikles gradvis inn i en families historie, til og med før hytta er ferdigbygget, sier Jørgensen.
Tullenavn. Og mens noen velger å navnsette hytta på tradisjonelt vis, velger andre det motsatte.
– Jeg vil kanskje ikke påstå at det finnes trender på dette området. Det vi ser er et skille mellom de som tar det alvorlig, eller de som med et glimt i øyet, gir hytta et tullenavn. Da kan det ofte være navn du må kjenne historien til familien før du skjønner hva det handler om, sier Jørgensen.
