Humor i hagen

Da Sigrid Skeiseide flyttet på hytta og gjorde den til helårsbolig skjedde det også noe med hagen.

– Vi må jo ha det litt gøy, smiler 70-åringen.

– Jeg leker i hagen min, jeg. Så lenge du har en hage med stein og trær er det alltid mange muligheter, alltid noe nytt å finne på.

Hun har gjort klar den tre mål store hagen til storinnrykk. Hagelaget kommer snart på besøk. Lyden av minst hundre hageentusiaster høres nedi veien. Før de kommer opp bakken og ser «Kråkeslottet» får de en forsmak på det som kommer.

Sigrid har vært ute med malerkosten og malt de store granrøttene og stubbene. De er svarte med hvite øyne, nå ligger de der og ut ser ut som svarte troll på vei opp fra jorden.

Ei gammel trillebår står også i veikanten, den har stått der noen år og har omtrent grodd fast. Oppi blomstrer det overdådig.

Nederst i hagen brenner det i grua, kaffekjelen henger klar. Hun har trestubber nok til mange gjester, og berg og knauser til resten. Vaffelpressen er i gang.

Hagen til Sigrid er vill og frodig, uregjerlig, eventyrlig og humoristisk. Hun har aldri vært inspirert av engelske renessansehager. Aldri ønsket seg system og praktfulle blomsterbed.

– Jeg bruker det jeg har og satser på de plantene som trives her. Hosta er lett å dele, og jeg har store felt der den får bre seg ut, store skråninger og innover skogen, forteller hun.

Ideen til kaffekrusene i epletreet kom etter en opprydding i kjøkkenskapet.

– Siden jeg nettopp hadde invitert til hageselskap fant jeg ut at jeg skulle henge ut alle krusene i epletreet, så var det bare å plukke seg en kopp. Enkelt og greit.

Siden har de blitt hengende.

Sigrid tar gjerne typiske inneting ut i hagen. En gammel stumtjener malte hun gul, satte den ut og hengte blomsterpotter på den.

Sjakkbrettet med krystallfigurer skinner i den lave kveldssolen. Det er dette hun elsker med hagen sin. Alle overraskelsene. Som grytene på trestammen, i kort avstand fra grua, klare til bruk. Og julepynten og englene i plommetreet, noen dingler fra greinene, noen er skrudd fast på stammen.

Da hun kjøpte seg et gammelt vitrineskap på nettet, endte det med at det også havnet ute. Det var for høyt til å få plass opp trappen, og endte ute på trappen. Nå står det her, fullt av tynne porselensserviser og krystall.

– Hvem har sagt at et vitrineskap ikke kan stå ute? Det står jo under tak, og så varer det så lenge det varer. Ikke sant? Det er jo ikke verre enn det.

Kråkeslottet til Sigrid var i utgangspunktet et hønsehus. Faren hennes hadde arvet deler av jorden på den store familiegården Skeiseide. Under krigen bygde han et hønsehus på denne eiendommen, men det tok ikke lang tid før hønene flyttet ut. Huset ble skrubbet og vasket ned, og far begynte å bygge. Hønsehuset skulle bli til hytte.

– Hvert eneste år bygde far, litt her og litt der. Hytta ble større og større. Da det ikke var mer plass bortover, bygde han oppover i høyden, det ble til Kråkeslottet vårt, forteller Sigrid.

Sola forsvinner bak grantoppene i vest. Vaflene er spist opp og kaffekjelene tomme. Sigrid rydder sammen. Gjestene rusler fornøyde hjem, kanskje inspirerte til å leke mer i sine egne hager?

– Kom tilbake i august-september. Da får jeg besøk av sopp- og nytteforeningen. Vi pleier å treffes her hos meg, mens de går i skogen og plukker soppen streiker jeg et hjortelår i kokegrop i hagen. Kan love deg det smaker godt, smiler Sigrid.

I hagen min:

Ta det helt ut

– Ikke vær redd for ta typiske inneting ut i hagen. Jeg spanderer gjerne masse tid og arbeid på hagen min, men jeg bruker ikke penger. Det jeg trenger har jeg som regel ett eller annet sted, ofte inne. Om det overlever ett år eller 10 år utendørs, det er helt greit begge deler. Bruk det du har istedenfor å kjøpe nytt.

Å like hverandre

– Jeg liker det som liker seg hos meg. Det gjør hagearbeidet veldig mye enklere. Ikke bruk tid på å få til planter som ikke trives der du bor, sats på dem som trives hos deg. Her er det rododendron og hosta som er favorittene.