«Utsikt er det eneste du ikke kan pusse opp». Dette ble sagt av en kompis under en samtale om boligkjøp – og utsagnet ble sittende ved meg. Delvis grunnet sannheten i påstanden, men òg grunnet tanken på hvor ofte ordet utsikt sies, skrives, og nevnes i alle mulige sammenhenger.
Her og der – som i boligannonser og hotellbeskrivelser – har utsikt blitt et nokså forslitt begrep, og betydningen av ordet kan være høyst tvetydig. Men – kanskje dette er et speil som viser hvor viktig utsikt er for mennesker flest? Vi higer tydeligvis etter å se utover noe fint, og betaler gjerne ekstra for å ha noe å hvile øynene på.
– Utsikt kommer i et bredt mangfold av former og farger, men noen motivvalg går igjen når mennesker skal velge hva som er et attraktivt blikkfang, opplyser førsteamanuensis Grete Patil ved NMBU. Og oftest vil naturlige omgivelser trumfe menneskeskapte landskap.
– Dette har vært forsket på siden 80-tallet, og det kommer ofte frem at man foretrekker grønne miljø, fremfor de grå. Dette kan sees på med et evolusjonært perspektiv, opplyser hun – da mye av det vi liker ved en utsikt kan samsvare med det som var viktig for oss før i tiden.
Derfor liker mange å se ut mot vann, hav og innsjøer. Vi liker også å se utover halvåpne områder for å se hvor vi kan forflytte oss, og få oversikt over muligheter for ly og trygghet. Det å ha utsikt handler ofte om å skaffe seg informasjon og inntrykk.
Av den grunn grunn vil mennesker gjerne ha noe lukket og trygt i ryggen, med blikket rettet ut mot et åpent landskap – sammenlignbart med å sitte i solveggen på påskefjellet.
Kultur og oppvekst
Utenfor det evolusjonære perspektivet, er det også et kulturelt aspekt ved ønsket om utsikt, forteller Patil.
– Natur er stedsavhengig og varierer fra land til land – og man vokser gjerne opp med et bestemt landskap som skaper en preferanse for utsikt. I tillegg er det en sterk friluftstradisjon i Norge, og det er normalt at vi er mye ute i naturen fra tidlig alder. Andre steder i verden kan naturen bety fare, og det kan innebære mindre dragning mot å oppsøke friluft.
En ting er personlige og kulturelle preferanser, men et annet moment er hvilke effekter utsikten har, mener professoren.
– Naturen gjør at man senker skuldrene og slapper av.
Årsaken til dette blir delt opp i to forklaringer, sier hun. Den ene teorien er at man opplever natur som estetisk pen å se på, som fyller menneskets iboende behov for å oppsøke noe en anser som godt å se på. Dette vil dermed senke stressnivået. – Den andre teorien har en mer kognitiv forklaring på utsiktens effekt, da naturen er lite krevende å iaktta – så oppmerksomheten får slappe av, og man slipper å bruke konsentrasjonen sin på å forstå det man ser på.
Begge teoriene støtter uansett tanken om at naturen er et godt miljø å hente seg inn i.
Det har også blitt gjort forskning med mer klinisk tilnærming, hvor bedring av pasienter ble knyttet til tilgang på vindusutsikt.
I 1984 publiserte Roger Ulrich en artikkel med navn View Through a Window May Influence Recovery from Surgery, som tok for seg de positive helseeffektene av å se ut mot et naturlig landskap.
Studiet så på et større antall journaler fra operasjonspasienter, og satte pasientene i to grupper – de som så ut mot en mursteinsvegg, og de som hadde utsikt mot trær eller skog. I de to gruppene registrerte de lengde på rekonvalesensen, notater fra sykepleierne, samt bruk av smertestillende medikamenter.
Hos pasienter med treutsikt var gjennomsnittlig lengde på innleggelsen 7,96 dager, mens gruppen med murutsikt var innlagt 8,7 dager. Mur-gruppen hadde også flere negative kommentarer til sykepleierne (3,96 per pasient) enn tre-gruppen (1,13) per pasient. Ulrich så også en raskere nedtrapping til svake smertestillende medisiner hos pasientene med naturlig utsikt.
Et annet studie (Moore 1981) så på sammenhengen mellom fengselsinnsattes utsikt og henvendelser til sykestua. Her kom det frem at innsatte med utsikt mot naturlige elementer holdt seg friskere enn de som hadde vinduer vendt mot bygninger.
Underliggende behov
Patil ønsker også å trekke frem en intern studie fra NMBU som så på ansattes arbeidsmiljø og tilgang på vindu fra arbeidsposisjonen. De som ikke hadde direkte tilgang til vindu hadde gjennomsnittlig tre ganger flere bilder på veggene, og fem ganger mer potteplanter på kontoret, enn de som hadde utsikt fra arbeidsplassen.
– Dette kan jo peke i retning av et underbevisst behov for å se ut mot omverdenen.
Vindusutsikt har dog flere egenskaper enn de positive effektene av å se på natur, sier Patil.
– Det gir lysinnslipp, men også en kobling til omverdenen, og informasjon om hva som foregår utenfor. Det gir en kontekst i hverdagen, og en følelse av å være knyttet til resten av samfunnet.
Behov for informasjon
Menneskets behov og ønske om informasjon står altså sentralt i vår fascinasjon for utsikt. Dette behovet forklares av Rachel og Stephen Kaplan, i boken The Experience of Nature.
«Menneskelig funksjon er avhengig av informasjon, og mye av denne informasjonen gis av det umiddelbare miljøet».
Kaplan påstår sågar at informasjon (eller kunnskap) kan anses å være menneskehetens felles valuta, og at mennesker er spesielt egnet til å ta opp visuell informasjon, og å tolke informasjon knyttet til visuelle inntrykk. Dette forklarer blant annet menneskets ønske om å observere vann, da synet av en innsjø kan gi indikatorer for vind, temperatur, mattilgang og mer.
Det er lite tvil om at utsikt er viktig for oss, og et dypdykk i menneskets psykologi viser at et blikk rettet mot naturen kan ha flere underliggende, positive effekter. Uavhengig av om hyttetomten blir valgt på bakgrunn av urmenneskets behov for informasjon, eller de positive helsemessige effektene av å se på trær, kan de fleste være enige i at en kaffekopp nytes best med øynene rettet mot et naturlig landskap – i en eller annen form.
