Nå Leser
Ein skigard kan kanskje vare evig (hvis du søker om lov)

Ein skigard kan kanskje vare evig (hvis du søker om lov)

  • Ein skigard kan’kje vara evig, veit du (men det er ikke mye om å gjøre)

– De siste årene har vi sett en økning i markedet. Selv om hyttebyggingen nå kanskje er noe redusert, er det «ettermarkedet» som er viktig for oss, altså folk som har hatt hytta i noen år og finner ut at de ønsker en skigard, sier Knut Bjørnstad i Norsk Skigard på Kvam i Gudbrandsdalen, en av landets store leverandører. Også hos Skigarden.no i Sørskogbygda ved Elverum rapporteres det om interesse og godt salg. Ikke bare til hytter, men til gårder, setre og boligfelt.

Mange vil holde tradisjoner i hevd, og med en skigard kan kulturarv gå hånd i hånd med det praktiske. Hytte og eiendom beskyttes mot nærgående beitedyr, og hytta rammes inn visuelt og estetisk. I flere hytteområder stilles det i dag krav om tradisjonelle gjerdetyper, og da er skigard et populært alternativ (se egen sak om regler for oppsetting av gjerder).

Den som vurderer å sette opp en skigard, kan velge mellom flere typer – det handler særlig om valg av tremateriale. Staurene, altså de lange, vertikale stokkene, finnes i einer, gran og furu. I dag satser de langt fleste på furu, rett og slett fordi dette treslaget kan impregneres. Einer og gran egner seg ikke for impregnering, men til gjengjeld er einer svært holdbar i «naturlig» tilstand. En del satser derfor på einer, den kan nesten konkurrere med impregnert furu i holdbarhet, men den er noe mer kostbar. De fleste kjøperne lander dermed på impregnert furu, den vinner både på holdbarhet og pris. Mens einer-kjøperne får staur som er noe slankere og tynnere – og kanskje har de et litt mer «villmark»-aktig preg.

Årsaken til at staurene, uansett treslag, er så lange, ofte 2-2,5 meter, er forøvrig historisk og praktisk, forteller Knut Bjørnstad i Norsk Skigard:

 

Beskyttelse: En skigard fungerer godt som beskyttelse for hytte og eiendom mot nærgående beitedyr.

 

 

– Folk visste at staurene etter en del år ville råtne. Da kunne de hogge av det råtne nærmest bakken, og så satte de stauren i på nytt. Med en lang staur var det jo fortsatt materiale igjen akkurat der man trengte det.

Staurene slås ca. 35 cm ned i bakken, og de plasseres med en avstand på 80-85 cm. Hvor lenge de varer, avhenger ikke bare av treslag/behandling, men av grunnforholdene på stedet, fuktighet osv. Skiene, altså de skråttliggende gjerdebordene, er vanligvis av gran.

Hvis du vil imponere litt, kan du jo spørre leverandøren om hva slags «sveig» han leverer. Sveig er et fellesord for alle bindemidler/tråder av tre; som vier, gran og einer. Men mest sannsynlig vil du ende opp med ståltråd, det er i hvert fall det de fleste velger i dag. Uansett er det praktisk å velge noe som er minst like holdbart som resten av skigarden. Av tre-bindemiddel er einer det mest varige.

Hva det kan koste? Dette varierer selvsagt med lengde og treslag, men et greit utgangspunkt kan være drøyt 300 kroner (pluss moms) pr. løpemeter gjerde, ferdig montert. Transport kommer i tillegg. Det må også beregnes noe ekstra for hjørner og grinder. For et gjerde på 60-80 løpemeter, som er en vanlig bestilling, blir prisen (uten transport) på kanskje 25.000-30.000 kroner, da er moms inkludert.

 

Variasjoner: Rundt om i verden finnes det mange alterna­tiver til vår skigard.

 

Du mener du er praktisk anlagt, sier du, og vil gjerne sette opp skigarden selv? Ja, da er det bare å sette i gang. Men både Knut Bjørnstad i Norsk Skigard og Hans Jørgen Sæteråsen i Skigarden.no advarer de uerfarne mot å tro for sterkt på egne evner.

– Iblant ser det ikke ut, det folk har montert selv, da er det dårlig reklame for oss som har levert materialene, ler Sæteråsen. Mens Bjørnstad har god erfaring med å gi amatør-montørene et lynkurs i oppsetting. Forutsatt, altså, at man har et visst håndlag – og fortrinnsvis satser på ståltråd som bindemiddel. For øvrig er det tillatt, synes proffene, at det her og der kan brukes skruer for å stive av skigarden, dette er treverk som beveger seg. Den som vil montere selv, kan spare rundt 30 prosent av prisen på gjerdet. Og siden vi snakker om sparing: Velger du en leverandør i nærheten av hytta, kan dette ha betydning for transportkostnadene. Et godt råd er å selvsagt å klarlegge dette før endelig bestilling.

Ikke uventet er sommeren høysesong for skigard-leverandørene. Men man må heller ikke da vente i månedsvis på skigarden man ønsker seg. Knut Bjørnstad i Norsk Skigard anslår tre-fire ukers leveringstid. Ein skigard-bestiller venter ikkje evig, veit du.   

Sjekk reglene!

Spør først, grav siden, lyder et godt, gammelt råd. Ikke minst gjelder dette skigarder – og altså gjerder generelt.

 

Det er nemlig ingen selvfølge at du får lov til å sette opp noe som helst rundt hytta. Og hvis du får lov, så kan det være begrensninger på størrelsen. Regelverket for dette varierer nemlig sterkt fra kommune til kommune. Og det kan variere sterkt også innenfor hver kommune – avhengig av hvilket hytteområde du hører til. Husk også å sjekke med det lokale beitelaget, de har rettigheter i området. Kommunen kan iblant bistå med kontakt med beitelaget, men dette er ingen selvfølge.

 

Noen eksempler:

Trysil:

Her er det i dag i utgangspunktet ikke tillatt å sette opp gjerde i det hele tatt. Noen reguleringsplaner (som gjelder de ulike hyttefeltene) har tidligere gitt tillatelse til å gjerde inn 25 kvadratmeter, altså et lite område helt inntil hytta. Men i dag må alle som ønsker gjerde, søke om dispensasjon fra vedtektene.

– Noen har fått sine søknader innvilget, men det er altså veldig få reguleringsplaner som åpner for dette. Forbudet mot gjerder skyldes visuelle hensyn, gjerder innebærer en privatisering som forandrer fjellet. I noen områder der det går beitedyr, tillater vi enkle, ofte elektriske gjerder, men dette er bare midlertidige løsninger, sier Alvar Verdugo i Trysil kommune.

 

Øyer:

Reguleringsplanene bestemmer for det enkelte hyttefelt, men nesten alle har forbud mot skigard/gjerde. Landbruksnæringen ønsker fritt leide for beitedyr. I noen få områder er det tillatt å gjerde inn et visst område, begrenset oppad til 300 kvadratmeter (pluss hyttas areal). Noen hytteeiere kan søke om dispensasjon fra gjerdeforbud hvis hytta ligger inntil en skrent eller vei. Hvis tillatelse gis, må gjerdet være tradisjonsbasert.

 

Ringebu:

En forskrift tillater å gjerde inn en del av tomta, begrenset oppad til 300 kvadratmeter (pluss hyttas areal), dvs. som nevnt over i Øyer. Men i en del områder er gjerde ikke tillatt.

 

Gausdal:

Lignende forhold som i Ringebu.

 

Nord-Fron:

Tillatt å gjerde inn 300 kvadratmeter pluss hytta. Men lokale reguleringsplaner avgjør.

 

Øystre Slidre

(omfatter bl.a. Beitostølen):

Delvis tillatt, delvis ikke tillatt. I LNF-områder må det søkes om tillatelse (også fra beitelag), ved godkjenning kan da inngjerdes 300-500 kvm, dvs. deler av eiendommen. I andre områder kan hele eiendommen gjerdes inn, bl.a. hvis gammel inngjerding kan påvises. Beiteretten står sterkt, viktig å kontakte kommunen. Skigarder/enkle tregjerder anbefales.

 

Nore og Uvdal

(omfatter bl.a. Norefjell):

Gjerder ikke tillatt på de fleste hyttefelter. I en del områder kan pynteportaler eller mindre inngjerding tillates etter søknad, da kan dispensasjon gis. Kommunen melder om få mottatte søknader. Hensynet til beitedyr står sterkt.

 

Hemsedal:

Ulike reguleringsplaner; gjerder tillatt noen steder, andre steder ikke. Generelt tillater kommuneplanen inngjerding av inntil 400 kvm (inkl. bygg).

 

Les også


Viktig: Sjekk de ulike kommunenes nettsider, der står det ofte hvilke gjerderegler som gjelder. Eller ta en telefon til kommunen.

SKIGARDSVISE

(Stanley Jacobsen)

Heilt innåt skogen står ein skigard, mosegrodd og grå.

Han er heilt nedfalls og søkk isaman,

men som eit minnesmerke her han står.

Ein gong var dette eit viktig stengsel,

som verna åkeren mot krøterfot.

ref.:

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:

Ei rad med stokkar, sett som eit gjerde,

eller eit stengsel i ditt eige sinn.

Ein gamal fordom, eit raseskille,

hat og misunning, eller aversjon.

ref.:

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.

Hva er din reaksjon?
Forelsket
1
Ikke sikker
1
Liker
1
Supert
1
Tullete
1
© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen