• Geir Prestegårdens snekkerverksted i Uvdal lager rundt 50 «skreddersydde kjøkkeninnredninger» i året. Idealhytta i Nøstebølia er utstyrt med et kjøkken som inneholder alt det familiens matlagingsentusiaster kan ønske seg.

  • Fra stua nytes storslått utsikt over Uvdal. Peisen som er bygget inn i fasaden, er bygget i et ganske moderat format for ikke å ta for mye av oppmerksomheten fra utsikten.

  • Ved dette spisestuebordet inntas ethvert måltid med andakt og respekt. Det er nemlig satt sammen av to tykke planker, skåret til fra en over 7200 år gammel furustamme. Den ble funnet godt konservert i en myr i Uvdal. 

  • Furustammens profil er beholdt med litt av barken også. 

  • Trappevangen og rekkverk i andre etasje er i gjennomsiktig glass.

  • Med den ekstreme utstyreseksplosjonen gjelder det å ta skikkelig i når garderobene planlegges. Prestegården ville ha røffheten som kjennetegner laftehyttene med blant annet kraftige takåser.

  • Kjøkken og spisestue utgjør en stor del av hyttas fellesareal.

  • Høyt til fjells som i Nøstebølia er det normalt med vind. På den 110 kvm store terrassen finner hyttefolket likevel alltid en hyggelig vindstille krok.

  • Kraftige rundåser preger endefasadene. Designelementer inspirert av lokal tradisjon, piffer opp ytterveggene. Hyttenes hvite vinduskarmer er ofte svært framtredende ute i naturen. Derfor er denne hytta utstyrt med utelukkende sort vindusomramming.

  • I taket i badstuen er laget en enkel «ribbevegg» for opphenging av tøy. Vaskerommet har blant annet et solid vegghengt tørkestativ.

  • Oppbevaringsplass blir det aldri nok av på hytta. Under senga er rommet utnyttet til skuffer.

  • Overordnet har jeg lagt til grunn at hytta for svært mange er det viktigste samlingsstedet for familie, slekt og venner.

  • Da jeg skulle samle all min erfaring som hyttebygger i planleggingen av «den ulitmate hytta», gikk det opp for meg hvor markert våre behov og krav har endret seg på noen få år, sier Geir Prestegården.

30 års erfaring ble "ideal-hytta"

Geir Prestegården har sett mange hytter gjennom sitt lange yrkesliv som møbelsnekker. Hans kjøkkeninnredninger, senger, møbler, skap og annet spesialtilpasset inventar finnes i hundrevis av dem. Nå mente han tiden var inne til å tegne selve hytta også – den ideelle fritidsboligen basert på 30 år lang erfaring som møbelsnekker.

Det finnes sikkert bedre planløsninger, men denne er i hvert fall den beste jeg kan bidra med.  «Fjellsola» ligger i Nøstebølia på en høyde med enestående utsikt ut over Uvdal der jeg bor og har mitt virke. Jeg syntes tiden var inne for å tenke utenfor mitt fagområde som møbelsnekker. I årenes løp har jeg vært med på å innrede utallige hytter, men uten å ha noen innvirkning verken på planløsninger eller utforming.

Men «Fjellsola» er tegnet helt etter mitt hode. Iallfall nesten. Jeg har plukket noen elementer fra byggestilen til min mangeårige samarbeidspartner, estlenderen Raiko. Han har årelang erfaring med bygging av stav-laft hytter tilpasset norsk tradisjon. Da tegningene var ferdige ba jeg også Raiko om å produsere og sette opp hytta. Inventaret laget jeg på verkstedet mitt i Uvdal. 


Slipper sig med stav-laft.

Et viktig valg var å gå for en stav-laft-konstruksjon. Det typiske laftepreget med de kraftige rundåsene og laft i gavlene passer jo særdeles godt inn her i Uvdal. Dessuten er en fordel med stavbaserte vegger at de er lette å fullisolere.  For en møbelsnekker som meg er det behagelig å slippe å ta hensyn til det siget du  alltid får i en ren laftehytte. Det dreier seg fort om 6-10 centimeter.

Uvdal er en dal i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke. Stedet har både eget alpinsenter og alpinpark. Her har også kronprinsparet bygget seg hytte.

Overordnet har jeg lagt til grunn at hytta for svært mange er det viktigste samlingsstedet for familie, slekt og venner. Det er til hytta folk drar når storfamilien skal samles. Hjemmet, leiligheten eller eneboligen brukes i mindre grad til de sosiale sammenkomstene.

Å legge opp til store felles rom sto derfor sentralt i utarbeidelsen av plantegningene. Allrommet består av kombinert kjøkken og spisestue, et raust samlingssted utstyrt med et herregårdsaktig kjøkken med frittstående øy og spisebord med plass til fjorten gjester.


7200 år gammelt spisestuebord.

Jeg må si noen ord om bordet. Det forteller en fantastisk historie i seg selv. Bordet er blitt til ved at jeg har skåret opp en fire meter lang stamme som vi kom over i en myr vi krysset under byggingen av ny vei opp til toppen av Uvdal Skisenter. Jeg sendte en bit av treet til universitetet i Trondheim og ba dem sjekke hvor gammelt det kunne være. Jeg kvapp til da jeg fikk melding tilbake. Ja, jeg trodde først jeg så feil. Undersøkelsen deres viste at treet var 7200 år gammelt! Stammen har altså ligget godt konservert i myra siden steinalderen. Da gravemaskinføreren kom over den, var den helt trehvit rett innenfor de ytterste årringene. Fire timer senere var fargen grønn, og dagen etter var den grå. På grunn av denne raske forandringen, skjønte jeg at tømmeret var noe utenom det vanlige.  

Vi steamet stammen i snekkerverkstedet, saget den opp i ca 75 mm tykke planker og tørket. Siden diameteren på stokken var 60 centimeter trengtes bare to plankebredder for å skape det helt unike spisestuebordet. Av kapprestene laget jeg et salongbord.


Kun mørke farger utvendig.

Vindusflatene er brutt opp med skrå, kraftige vertikale «sprosser». Store panoramavinduer skjærer i øynene i et fjellandskap. Jeg har med forskjellige virkemidler forsøkt å dempe fasadeinntrykket. Inndelingen av vinduene er en måte å gjøre det på. Et annet grep er at jeg har brukt mørke farger på ytterkledningen og sortlakkerte vindusrammer. Hvite vindusrammer og vindskier er svært synlige i naturen.

Peisen er plassert midt i synsfeltet. Utsikt og peishygge er jo prikken over i-en. Salongen er orientert mot vinduer og utsikt, og da er det naturlig at peisen er en del av denne helheten. Men jeg har vært opptatt av at den ikke skal stjele for mye oppmerksomhet.  

Med en romslig hems og sju soverom er det rikelig anledning til å trekke seg tilbake for å se tv, lese en bok, ta fram dataspill, hvile ut etter skituren eller simplethen sture. Første etasje inneholder fire soverom, andre to pluss «prinsesserommet» – et lite intimt barnerom. Det blir 17 soveplasser av alt dette.


Eksplosjon i behov for garderobeplass.

Hyttefolks smak og behov har endret seg markert gjennom de årene jeg har levert møbler og innredning til hyttefolk. Tenk bare på utviklingen på utstyrsfronten. For ikke mange år siden var vi godt fornøyd med hvert vårt par langrennsski og kanskje et par slalåmski. Og nå? Skiglade nordmenn har gjerne flere par ski både for klassisk og skøyting. For ikke å snakke om utstyret for alpinbakken.

Overordnet har jeg lagt til grunn at hytta for svært mange er det viktigste samlingsstedet for familie, slekt og venner.

Er det noe enhver hyttebygger derfor ikke må undervurdere så er det behovet for garderobe- og lagerplass. Se bare for deg alle de parene med sko, skisko og annet fottøy, som en familie på fire-fem medlemmer skal ha garderobeplass for. Entreen i «Fjellsola» er derfor laget ekstra stor med rikelig skap- og skuffeplass for at alt tøy skal kunne ryddes bort. På garderobeskapenes motsatte side har jeg bygget en åpen garderobe, spesielt myntet på gjester, hvor yttertøy kan henges opp og sko hensettes.

«Smørebua» er kombinert med boligens tekniske rom. Vaskerommet ligger rett innenfor med alle fasiliteter og blant annet et solid vegghengt tørkestativ. En familie produserer mye vått yttertøy på en lang dag i fjellet. Jeg har forutsatt at badstua av og til må tas i bruk som tørkerom og laget en enkel takhengt «ribbevegg» til formålet. Mange hakk bedre enn slakke klessnorer.

På tre fasadesider er det bygget 110 kvadratmeter terrasse. Med flere «vinkler og kroker» vil her nesten alltid finnes et lunt oppholdssted. Det er jo sjelden helt vindstille i fjellet. Rekkverket er i herdet glass, også et poeng siden utsikten er et stort pre ved denne hytta.

Stats read: 
162
Stats like: 
0