+9 
Tekst: Arve Henriksen Foto: Knut Bry
På 1066 m.o.h, i Rennedalen på Hardangervidda, med utsikt mot Ustevatn og Hardangerjøkulen, ligger det som ble et slags svennestykke for Osloarkitekten Jon Danielsen Aarhus. Uten veiforbindelse, uten innlagt vann og uten så mye som et eneste spor etter gravemaskin, har han reist en hytte som har vakt oppmerksomhet, ikke bare på Ustaoset. Hytta fikk det internasjonale designmagasinet Wallpaper til å innlemme Danielsen Aarhus i sin årlige oversikt over arkitektkontorer det er verdt å følge med på. Den er også omtalt på nettstedene Archdaily og DeZeen.
– Dette var første gang jeg tegnet en hytte, og det ble en såpass interessant og morsom prosess at jeg godt kan tenke meg å tegne flere hytter.
– Hva er det som fascinerer en arkitekt med å tegne hytter?
– I motsetning til å jobbe med store boligkomplekser eller kontorbygg, gir hytte-arkitektur en helt annen frihet. Det gir blant annet muligheter for å eksperimentere og kunne utforske de mulighetene som ligger tilknyttet stedet der hytta skal bygges. Enkeltpersoner er dessuten villige til å investere i god arkitektur, mer enn det utbyggere ofte er, sier arkitekten.
Mye historie
Den 72 kvadratmeter store, kebonykledde hytta bærer med seg mye familiehistorie. 34-åringen er fjerde generasjon Aarhus på Ustaoset.
– Mine oldeforeldre slo seg først ned her på 1920-tallet. Så har etterfølgende generasjoner slått seg ned, i samme skråningen så å si, sier han.
Hytta som opprinnelig tilhørte tomten, ble arvet av hans mor. Sammen konkluderte familien med at den tekniske standen på den gamle hytta var for dårlig til å gjøre endringer. Samtidig ønsket de en hytte av nyere teknisk standard.
– Den gamle hytta til mine besteforeldre ønsket jeg imidlertid å beholde, av flere grunner. Den tilhørte besteforeldrene mine. Ettersom det ikke er veiforbindelse hit ville det også ha skapt problemer med tanke på avfallshåndtering. Jeg ønsket ikke å brenne den ned, sier han.
Derfor ble 60-tallshytta demontert, slik at den kan gjenbrukes. På tomten står også en liten Ålhytte, den fungerer i dag som et anneks, og gir hele området en tunfølelse.
Den gamle hytta som ble demontert er nå i ferd med å bli satt opp for å bli brukt som uthus, sier Danielsen Aarhus.
Luftbåren
Materialene til hovedhytta ble fløyet inn med helikopter. For arkitekten var det viktig å ivareta stedets naturlige vegetasjon, samtidig som hytta skulle tilpasses de naturlige omgivelsene i størst mulig grad.
– Jeg gravde fundamentene selv med spade, spett og trillebår for å unngå gravemaskiner som ville ha ødelagt den ekstremt saktevoksende vegetasjonen på høyfjellet. Jeg var også opptatt av å ivareta naturlandskapet, sier han.
Mens den gamle hytta var som datidens hytter flest, med få, små vinduer som skulle beskytte mot vær og vind, er den nye hytta den rake motsetningen. Fem glasspaneler på 2,60 x 1,20 meter gjør sitt til at det er vanskelig ikke å bli fanget av den mektige utsikten mot Hardangervidda.
– Det er noe med været her på Ustaoset som fascinerer, med mange interessante værfenomener. Været endres hurtig. Derfor blir vi ofte sittende bare og se ut, sier han.
Jon Danielsen Aarhus liker å eksperimentere, men ser likevel ikke behovet for å finne opp kruttet på nytt hver gang. Derfor har han kopiert mye av «layouten» fra den gamle hytta, ikke minst med tanke på plassering av inngangspartiet i forhold til vær og vind.
– Den gamle hytta, som var en slags ferdighytte fra 60-tallet hadde mange ting ved seg som jeg visste fungerte. Samtidig er det viktig for meg som arkitekt å la arkitekturen bli formet av naturen og omgivelsene, sier han.
Hytta er derfor utformet ut ifra erfaringen familien har fått gjennom årenes løp med vindretning og hvordan snøen fordeler seg i landskapet.
– Slike ting får voldsomme utslag når vinteren er så hard som her. Hytta trekker veksler på hyttene som allerede er bygget i området, i størrelse, forholdet til landskapet og den sårbare naturen, samt materialbruken.
– Hva er kjerneverdiene for deg som arkitekt?
– Jeg er særlig opptatt av håndverk, det vil si detaljeringen av bygget, hvordan materialer brukes og settes sammen. Jeg tror det handler om gleden i å forstå bygningen og en følelse av å mestre formen, kunne føre en arkitektonisk idé inn i virkeligheten, med stødig hånd, sier han.
I dag domineres hyttesalget av ferdighytter, hva synes du om norsk hyttearkitektur generelt?
– Det er et interessant spørsmål. Det har vært en dragning mot hyttene økt i areal og komfort. De blir bare mer og mer like hjemmene våre, på mange måter det hytta skal være en kontrast til. Jeg tror kanskje det er feil vei å gå. Trenger man egentlig garasje og alle de fasiliteter som vi har i det daglige, da er poenget kanskje litt borte, sier han.
Før han legger til;
– Men jeg er ikke imot ferdighytter, de kan fungere absolutt utmerket hvis de brukes riktig, sier han.
Enkelt
Selv har han kun innlagt strøm. Utenfor har de boret en ny brønn hvor de henter vann. Alt av innvendig kledning er av furu, utvendig, både på tak og vegger er det brukt Kebony. Hytta har 13 sengeplasser fordelt på to soverom, to hemser og en liten sovealkove, som også brukes som TV-stue.
– Jeg hadde noen helt supre håndverkere på dette prosjektet: alle lokale gutter fra firmaet TG Bygg Geilo. De var sentrale i detaljeringen, siden jeg så å si bodde på byggeplassen gjennom sommeren da de reiste konstruksjonen og kledde utsiden, og utviklet mange detaljer og løsninger i samarbeid med dem på plassen.
