På utsiden ser den brunbeisede hytta på Baukholstulen ut som en hvilken som helst hytte i den norske fjellheimen. Det er først på innsiden at man raskt skjønner at den bærer med seg en helt spesiell historie i norsk politikk og samfunnsliv.
På peishyllen står et eksemplar av den kjente Peer Gynt-statuetten, prisen som hvert år deles ut til personer eller institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt. Einar Gerhardsen ble den første som ble tildelt prisen i 1971 for sin innsats som statsminister i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen.
En rekke rosemalte trau og en utstoppet rype er spredt rundt i hytta, alle inngravert med hilsener fra ulike partilag i Arbeiderparti-sammenheng.
På en annen vegg henger et gavebrev som forteller at denne hytta ble gitt i gave til statsminister Einar Gerhardsen i 60-års gave fra den norske stat. Tomten var fra regjeringskollegene, mens Arbeiderpartiet, Arbeiderbladet og Arbeidernes Aktietrykkeri sto for hytta.
Fører arven videre
– Jeg kjenner godt til historien. Det er på en måte litt rart å tenke på, samtidig også en god følelse å vite at en i familien har vært med på noe stort og viktig. Så jeg føler vi forvalter en viktig arv, sier Alde Gerhardsen.
14-åringen er sammen med lillesøster Alba siste generasjon som har lagt sin elsk på stedet hvor deres oldefar Einar og oldemor Werna tilbrakte mye tid. Det var her landsfaderen, ifølge familien, fikk «skrudd av knotten».
– Selv om det var mange spennende politiske mennesker innom her gjennom årenes løp og det ble diskutert mye politikk, så var dette først og fremst bestepappas fristed. Det var her han fant sjelefred og fikk tenkt de store tankene, forteller Mina Gerhardsen, bestefarens yngste barnebarn, som nå er eier av den historiske hytta.
Baukhol er et direkte resultat av friluftsinteressen til Arbeiderparti-veteranen Martin Tranmæl. Den tidligere redaktøren av Arbeiderbladet gjennom nesten 30 år ble viden kjent for sine turlag, hvor en gjeng partikamerater kombinerte friluftsliv med kaffe på termos og matpakke med politiske samtaler og debatt. Einar Gerhardsen var ett av turmedlemmene.
– Det startet med at Martin Tranmæl i forbindelse med et lokalt partitreff i 1922 traff småbrukeren Anton Hytten fra Harpefoss. Tranmæl spurte om ikke denne Hytten visste om en seter de kunne få leie. Og det visste Hytten, forteller Mina Gerhardsen.
Fast turfølge
I begynnelsen var det kun herrene som tok turen, etter hvert ville Einar Gerhardsen ha med seg kona Werna og etter hvert også barna Rune, Truls og Torgunn. Da ble det for trangt på setra, Gerhardsen fikk derfor leid en hytte fra 1934 på Baukholstulen. Her leide familien Gerhardsen i mange år, inntil den tidligere nevnte 60-årsgaven.
– Selv om det er jeg som nå eier hytta, så har hele familien et nært forhold til dette stedet. Vi har tilbrakt alle våre ferier her oppe, forteller Mina.
Hun var bare tolv år da bestefaren døde. Likevel husker hun godt alle turene med ham.
– For meg var han aldri politikeren, men bestefar Einar. Vi var fast turfølge. Ettersom jeg var minst og han eldst, ble vi alltid sendt av gårde først slik at vi ikke skulle sinke resten av følget. Han med sin stokk, jeg med en kvist, som skulle ligne på hans stokk. Det var han som lærte meg å like fjellet, forteller hun.
Bauko var imidlertid ikke bare forbeholdt den nære familien. Hit kom kjente politikere og partivenner, som forfatteren Kåre Holt, tidligere industriminister Lars Evensen og Jens Chr. Hauge, kjent som leder av Milorg under krigen og senere både forsvar- og justisminister.
Svensk statsbesøk
Det kanskje mest kjente besøket var av den svenske statsministeren Tage Erlander og hans kone i 1959.
– Jeg tror nok at en del av de fasjonable gjestene stusset litt da de ble plassert på et teppe på setervollen og fikk servert kaffe og vafler av en ekte budeie. En snartur ned i fjøset hennes ble også lagt inn i programmet. Ved avslutningen av besøket bemerket Erlander at han aldri hadde vært på et så trivelig statsbesøk, skriver sønnen Rune Gerhardsen i årboken til Fron Historielag.
I tillegg til å koble av reiste Einar Gerhardsen ofte til fjells for å skrive. Fortsatt står hans gamle reiseskrivemaskin på hytta.
– Her ble norsk politikks viktigste taler skrevet, skriver sønnen Rune.
I mange år var det også tradisjon at alle som ble tildelt Peer Gynt-statuetten, dagen etter ble invitert til Baukholstulen, med statsminister Gerhardsen som vert. Anne Cath Vestly, Per Aabel, Liv Ullmann, Grete Waitz, Thorbjørn Egner, Erling Stordahl, Erik Bye og kronprinsesse Sonja har alle vært på hyttebesøk hos familien Gerhardsen.
– For meg var nok Bobbysocks det gjeveste, de besøkte hytta i 1985, humrer Mina.
Til kyrnes beste
Lenge var hytta uten telefon, til tross for at eieren var statsminister.
– Når far var på hytta, ville han ha helt fri. Telefon ville han ikke vite av. Dette ble etter hvert et stigende problem for Statsministerens kontor og ikke minst for utenriksdepartementet som var avhengig raskt å kunne nå landets statsminister dersom det oppsto en eller annen internasjonal situasjon Norge var nødt til å forholde seg til, skriver Rune i «Fronsbygdin».
Da Cubakrisen eksploderte i november i 1962, befant Gerhardsen seg på hytta. I mangelen av telefon ble han derfor hentet med helikopter, noe som førte til at kyrne på nabosetra gikk berserk. Først da installerte Forsvaret telefon på Baukholstulen.
– Men det er verdt å merke seg at det ikke var hensynet til rikets sikkerhet eller behovet for å nå statsministeren på hytta som var årsaken. Vi fikk telefon av hensyn til kuene på Rannstad, skriver Rune G.
Rune overtok etterhvert hytta, men faren hadde bruksrett så lenge han levde.
Bevare skallet
Det var først da Mina Gerhardsen og ektemannen Eirik Øwre Thorshaug overtok, at de bestemte seg for å oppgradere hytta. Utedo ble erstattet med innlagt vann og kloakk. Det som tidligere hadde fungert som en overfylt innebod, ble til nytt soverom og hjemmekontor med trapp opp til andre etasje.
Fra før var den tidligere verandaen blitt til innebygd «vinterhage», hvor familien i dag kan sitte oppslukt av utsikten mot Rondane. Nytt kjøkken ble også satt inn.
– Jeg er opptatt av at vi skal ta vare på hyttas historie og sjel. Derfor ville jeg ikke røre den opprinnelige tømmerhytta. Jeg føler et ansvar for den arven vi har fått. Likevel skal ikke dette være et museum, det er vår hytte, og vi skal kunne bruke den, forteller hun.
På nedsiden av hytta står to stabbur. Der har det opp gjennom generasjonene vært vanlig at barna har hatt sine soverom. De ble i sin tid reist av Einar Gerhardsen selv.
– Her har pappa og hans søsken bodd, deretter var det jeg og søsteren min Marte, nå er det Alde og Alba som har hvert sitt, sier Mina.
Likevel har hytta tre soverom inne. Et av disse tilhørte Einar og kona Werna. Her henger fortsatt tursekken til landsfaderen.
– De bodde alltid på det rommet. Da Werna døde, flyttet bestepappa over i den andre sengen hvor det var mindre trekk, sier Mina.
Arrangerte hytte-mesterskap
Fra soverommet kan de se rett ut på familiens egen idrettsarena. Her ble det konkurrert i både spydkast, hekkeløp, stavsprang, kulestøt og lengdehopp. Dette var sønnen Rune Gerhardsens arena.
– Her ute tvang pappa alle gjestene til å være med. Sjåføren til bestefar måtte jevnlig til pers. De drev også med sleggekast, men den øvelsen måtte flyttes litt lenger unna. Werna var redd for vinduene, sier Mina.
Både Rune og hans far Einar var praktisk anlagt, skjønt, noen finsnekker var ingen av dem.
– Bestepappa mente at alt kunne løses med å slå inn en spiker. Jeg har derfor trukket utrolig mange lange spikre ut av denne hytta. Så han fikk fikset ting, han var veldig arbeidsom. Det var både han og pappa. De skiftet tak og byttet bordkledning, sier Mina.
Denne spesielle arven følte ektemannen Eirik veldig på da de skulle i gang med oppussingen.
– Du føler veldig på den historien som sitter i veggene her, enten når jeg tar i den gamle hammeren ute i skjulet eller skal trekke ut en spiker. Det kan jo selvsagt være Rune som har slått i den spikeren også, men det er en arbeiderbevegelsesarv i bunnen her. Jeg tenker på det, det må jeg innrømme.
Hytta har i alle år også vært en lokal snakkis. Ofte hører Mina forbipasserende som kommenterer historien bak.
– Det lever vi fint med. Det er flere som har spurt om de kunne få komme inn for å se, og det har de jo fått. Det er bare hyggelig, det.
Gavebrevet til statsminister
Einar Gerhardsen
Kjære Einar
Det norske Arbeiderparti, Arbeiderbladet, Arbeidernes Aktietrykkeri og dine kolleger i Regjeringen vil med dette overrekke deg dokumentene som gjelder gaven på din 60-års dag. Vi skal ikke her i dette brevet gjenta det som vi sa til deg på selve fødselsdagen. Vi vil bare si at vi synes det passer så godt å gi nettopp deg en gammel seter i Norges fjell. Det er det du herved får. Dine regjeringskolleger står for tomten; de andre for husene. Vi ønsker av hjerte at du og din familie må få glede av stedet og at du får mye tid til å være der.
Trygve Bratteli – Det norske Arbeiderparti
Olav Larssen – Arbeiderbladet
Halvard Lange – Regjeringskollegene
Karl Frimann Dahl- Arbeidernes Aktietrykkeri
