Bruk hytta! (hvis du finner den)

Vi inviterer deg inn i spaltene med din historie, og  ønsker å høre fra deg. Fortell oss kort om hytta – når den ble kjøpt, hva dere har gjort med den, hva dere gjør når dere er på hytta og andre ting som er med på å skape den norske hyttedrømmen. Send oss noen ord og bilder til hyttemagasinet@aftenposten.no

Enogtyve mil nordover, litt øst og oppover, ligger en litt unnselig, gråpatinert hytte under himmelhvelvingen.

Det som kanskje kan minne om åpningssekvensen fra den aller første Flåklypa-filmen, er i stedet et forsøk på en vag stedsangivelse for en hytte litt utenom det vanlige.

– Du skal ha litt flaks hvis du finner den, sier Helge Krog lurt.

Stort mer ønsker egentlig ikke ekteparet Lisbeth Hammer Krog og ektemannen Helge å si om hvor hytta de gladelig låner bort, faktisk befinner seg.

For skal du besøke Ragnarokk så hjelper det fint lite med hverken GPS eller kart og kompass. Den er kort og godt lei å finne, selv for folk som har vært der før.

– Det er mange eksempler på folk som har forsøkt mange ganger å finne hytta. Og det er jo litt morsomt, selv om vi gjerne vil at folk skal finne den. Hytta står jo tom store deler av året, derfor synes vi det bare er hyggelig at den brukes. Men litt spenning må det være. Så vi kan ikke røpe alt heller, sier ekteparet.

Skal du besøke Ragnarokk hjelper det fint lite med hverken GPS eller kart og kompass. Den er kort og godt lei å finne, selv for folk som har vært der før.

Til daglig er hun ordfører i Bærum, mens ektemannen arbeider med lederrekruttering, med kontorutsikt mot Oslofjorden, Nesoddenferga, og med måkeskrik og annen maritim aktivitet rundt seg på Lysaker.

Men nærheten til sjøen i Bærum til tross, ekteparet har en ekstra dragning mot fjell og skog, og ikke minst denne hytta som ligger godt gjemt mellom over 100 år gamle grantrær et eller annet sted i Stor-Elvdal kommune.

Dragningen er så sterk at paret gjerne også vil at andre skal få kjenne på følelsen. Derfor er det bare en liten beinsplint fra en forlengst oppspist rein som fungerer som dørlås. Innenfor tømmerveggene venter det litt gratis hermetikk, kaffe, ved og kanskje også en liten oppkvikkende klunk til å varme seg på.

– Ragnarokk er i dag en del av familiegården Rognstad som Krog-familien har eid i generasjoner og hvor min far vokste opp. Selv har jeg tilbrakt alle mine ferier som barn på den gården, og da gikk vi ofte inn til hytta, sier Krog.

Hytta har fått navnet Ragnarokk etter Ragnar Bagroen, som frem til 1960-tallet drev med gjeting av okser i området. I 1932 fikk han reist den 12 kvadratmeter store tømmerhytta på rundt 900 meters høyde, midt mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen.

I 1992 overtok familien Krog hytta. Den gang bodde de selv på familiegården. Da de fikk muligheten til å kjøpe 10 000 mål med utmark som lå inntil gården, fikk de Ragnarokk med på kjøpet.

– Vi kjøpte ikke de målene på grunn av hytta, den ble med på kjøpet av utmarkseiendommen, sier han.

I årenes løp, selv mens Helge Krog var barn, har det vokst frem en forventning blant de fastboende at hyttene som lå spredt rundt i fjellet kunne brukes av alle. Den tanken ville han videreføre da han overtok Ragnarokk.

– Jeg vil si at det er et privilegium å eie et stykke Norge. Jeg er stolt over området, jeg synes det er utrolig vakkert og det gir meg sjelefred. Det synes jeg andre også skal få ta del i, sier han.

Hytta er forlengst blitt nærmest myteom-spunnet. Og det til tross for at den hverken har innlagt strøm eller vann, og er akkurat passe trekkfull til at både røyskatt, mus og andre små dyr finner husrom når det trengs.

Stabelen med hyttebøker forteller i alle fall om folk som har funnet sitt paradis i Ragnarokk:

«Endelig sitter vi i hytteveggen på Ragnarokk. Dette er nok femte gangen vi mer eller mindre forsøker å finne hytta. Vi har jommen vært nære før», er det en som skriver.

«Ragnarokk har vi hørt om i mange år og vi har lenge hatt planer om å finne denne hytta. Nå er vi her», er det en annen som skriver.

Flere omtaler også hvor vanskelig det har vært å finne Ragnarokk.

«Etter 14 år kom pappa tilbake. Han trodde han husket hvor hytta var, men det stemte ikke. Etter mye om og men fant vi ut at det var like greit å spise lunsj mellom to morener. I mellomtiden dro pappa på sightseeing for å lete litt til. 50 meter lenger øst lå den».

Flere forteller også om gjensyn med hytta de besøkte både for 10 og 20 år siden.

«Tross at jeg har besøkt Ragnarokk to ganger tidligere, måtte vi bruke to timer på å finne den. Årsaken ligger nok i at de to tidligere besøkene skjedde for 29 og 14 år siden. Ragnarokk gjør like sterkt, om ikke større, inntrykk i dag som for 29 år siden, særlig etter to timers leting og 7–8 timers marsj med tung sekk», er det en annen som skriver.

Slike tilbakemeldinger gleder eierne ekstra mye.

– Det er den takknemligheten vi kan lese ut av det som skrives i hytteboken som gjør at det er en gave å få lov til å dele denne hytta med andre, sier Krog.

På vinterstid kjøres det opp proviant med scooter. En kontantkasse for å dele litt på utgiftene har aldri vært på tale.

– Ok, så bruker jeg noen tusenlapper i året på mat og ved, men det synes jeg er greit. De tilbakemeldingene vi får gir meg så mye tilbake. Jeg føler det følger et ansvar med å eie denne hytta, og det handler om å dele opplevelsen med andre, sier  Lisbeth Hammer Krog.

Da barna i familien var små var Ragnarokk alltid et fint mål, ikke minst for å skifte bleie eller amme.

– Det er i grunn et fint sted for mange å ha som mål. Og så er jo hytta så pass liten at det går hurtig å få varmet den opp, sier Lisbet Hammer Krog.

De fleste som besøker hytta behandler den med respekt. Noen har likevel ikke vært like flittig på ryddefronten, noe andre gjester har kommentert i hytteboken.

«Kom hit til varm bu, «pisshøl» i snøen og generelt rotete bu. Måtte derfor starte vår årlige overnattingstur til Ragnarokk med å rydde. Takk til Krog som fortsatt holder denne perlen åpen. Så behandle den med respekt alle mann!!!»

– Det har hendt at noen har tatt seg litt vel til rette, blant annet å feire hele påsken her. Vi vil gjerne at folk skal overnatte en natt eller to, men intensjonen er ikke at de skal bruke den som sin egen hytte over lang tid. Noen ringer og spør, andre kommer dit og blir ei natt før de drar videre. Det er helt greit, sier han.

Selv er han en særs jaktinteressert mann og bruker ofte Ragnarokk når jaktlaget er på tur med børse på ryggen.

See Also

Hytteprisen 2022

– Ragnarokk har en helt spesiell plass i sjelen, den er så autentisk. Det skjer noe med deg når du kommer dit. Mye skyldes stedet den ligger på. Det er fem kilometer til nærmeste inngrep, så området er veldig utilgjengelig, sier Krog.

En gang var hyttebøkene plutselig borte. Det viste seg senere at det var noen pårørende til en fast gjest som hadde lånt dem.

– Da han døde ville de lese opp mange av de opplevelsene han hadde på Ragnarokk i begravelsen, sier Krog.

I Brumunddal bor Aud Jovall. 70-åringen har ikke tall på hvor mange ganger hun har besøkt  Ragnarokk. I hytteboken har hun hytterekord i antall lyriske tegn om livet på denne bortgjemte plassen:

Ragnarokk er for alle som trives med å komme hit….. Innafor veggen finnes ingen kriser, bare varme fra ovnen, bris fra krokene og lange bikkjesukk fra gulvet…. La musa danse i fred om natta….det er høysesong på fjellsyre og storkenebb i blomst, gras i frøsetting og alt av smått og stort med vinger. De minste kommer målbevisst og sikter seg inn på nærmeste blodåre, de litt større skjener av gårde mellom bjørkekvistene og blafrer febrilsk med halvt utvokste vingefjær.  .. er bare noe av det hun har forfattet.

– Det hender jeg har litt skrivekløe da, og så har jeg jo vært der inne ganske ofte. Det har blitt sjeldnere de siste årene, sier hun.

I hytteboken skildrer hun Ragnarokk som en motpol mot prestasjonssamfunnet med mas og jag, digitale hoder og stress.

I hytteboken skildrer hun Ragnarokk  som en motpol mot prestasjonssamfunnet  med mas og jag, digitale hoder og stress.

– Jeg vet ikke om noen som er så egosentriske som Ola Dunk av begge kjønn, i alle aldre. Det å komme hit til Ragnarokk, legge fra deg det digitale livet som surrer i hodene til folk døgnet rundt, holde kjeft og legge merke til det som er rundt oss i naturen er veldig viktig. Men det må læres, sier hun.

Hun har besøkt Ragnarokk helt siden hun var jentunge, først sammen med sin far. I voksen alder dro hun ofte dit med en friluftsinteressert kollega og bikkja Frida. I løpet av årene har hun møtt på mange ulike folk og dyr.

– En gang holdt jeg på å bli løpt ned av en elg. Så har du reven som står der ute på vollen, som gjør seg blid og blunker til meg, sier hun.

Dyrene etterlater seg ikke like mange spor som oss tobeinte. Da tar Jovall grep.

– En gang var det noen som hadde hengt opp slike blå plastbånd, for å merke veien. Jeg gikk og plukket dem ned igjen. Jeg vil ikke at det skal være noen folkevandring opp dit. De som har prøvd lenge nok for å finne hytta, de har respekt for stedet. De andre som bare skal haste dit, kan bare gå rett forbi, sier hun.

En gang hun kom hadde en mann skrevet ned sitt telefonnummer i hytteboken, han ville gjerne slå av en prat. Dette var lenge før Tinder.

– Jeg turte selvfølgelig ikke å ringe, sjenert som jeg er. Jeg var redd det kunne misforstås. Men så ringte han meg og da hadde vi en veldig hyggelig prat. Det viste seg at dette var en mann som hadde mye kunnskap om kulturhistorien i området, som han ville dele med meg, sier Jovall.

De ble enige om at de en gang burde møtes, men det skjedde aldri.

– En gang jeg kom opp til hytta fikk jeg høre at han dessverre var død. Det gnager meg fortsatt at jeg ikke var nok frempå til å få hilst på denne mannen. Han hadde så mye å fortelle, sier hun.