Nå Leser
Byfolkhytta

Byfolkhytta

  • Eierparet Hoftun Gjestad ville utfordre den tradisjonelle hyttestilen på Golsfjellet.

+6
View Gallery

Utsikten fra familien Hoftun Gjestad sitt 80 kvadratmeter store hytteeldorado er som hentet ut fra et Tidemand og Gude-maleri. Her er skigarder, villmarkspanel, tømmerstokker, torvlagte hyttetak, smårutete vinduer og majestetiske fjell hvor enn du vender blikket.

Og akkurat der ligger også litt av forklaringen bak «bestillingen» arkitekt Thomas Fagernes fikk da han i 2010 tilbød seg å tegne venneparets nye hytte. – Guro er vokst opp på Gol og ønsket seg noe annerledes enn det tradisjonelle hytte­opplegget på Golsfjellet, hun ønsket å utfordre dette, sier Fagernes. Til daglig er arkitekten ansatt i Snøhetta, og står bak noen av kontorets største prosjekter i utlandet. Før han satte seg ved tegnebrettet for å forme hytta på Nystølfjellet, hadde han kun tegnet noen ytterst få private hytter. Og da som en del av studiene.

 

Ville dyrke utsikten

– «Bestillingen» var å skape mest mulig hytte ut av det budsjettet de hadde. Samtidig er det en fantastisk utsikt der, og de ønsket å legge litt penger i å dyrke den utsikten. De ønsket seg store vinduer, med utsikt mot fjellheimen, sier han. Og store vinduer fikk de.

Ved å kle hele den nordvestlige enden av hytta fra gulv til møne i glass, kan familien på fem skue utover Jotunheimen, uansett om de oppholder seg i stua, på kjøkkenet eller på hemsen. – Jeg tegnet egentlig hytta slik jeg selv kunne tenke meg å ha den, og det stemte overens med slik de ville ha det. Og det stemte også overens med budsjettet deres, sier han. Underveis samarbeidet han også med Snøhetta-kollega Erik Vitanza, som stod for detaljering og fullføring av prosjektet. Utvendig er hytta kledd i sibirsk lerk og naturstein. Her skulle det heller ikke noe torv på taket, derfor er også taket kledd i lerk. Innvendig veksler materialbruken mellom eik, glass og gips.

– Det var viktig at hytta skulle gå i ett med omgivelsene. Ved å legge alle soverommene på samme side av hytta, fikk de samme bredde, alle har den samme utsikten, og det ga hytta en kompakt følelse, sier Fagernes. Hemsen gir rom for mange gjester. Herfra kan de skue utover vill norsk natur.

 

I kontakt med naturen

– Det var viktig at hemsen også skulle ha kontakt med naturen. Det var behov for et ekstra soverom og med tre døtre som begynte å vokse til, så hadde de muligheten til ta imot gjester. Her oppe kan de ligge i sengene og se utover Langfjella, sier arkitekten. På de klareste dagene kan de se fra Hallingskarvet i sør til Jotunheimen i nord. Så får det være sin sak at hytta forlengst er blitt kalt både «Byfolkhytte», «Mjølkekartongen» og «Garasjen». Paret har merket at enkelte er skeptiske, uten at paret tar seg nær av akkurat det.

 

Broderen lanserte garasjen

– Det var broderen, som er en av grunneierne i feltet, som spurte hyttenaboen hvordan han likte den nye «garasjen». Han liker nok en mer tradisjonell stil enn vi gjør, men etter hvert har han skjønt at folk også vil ha noe annet enn det tradisjonelle, nostalgiske og bonderomantiske, sier Guro Hoftun Gjestad.

Les også


For paret har det vært viktig at en hytte skal ha spor av tiden en bygger i, samtidig som en ivaretar hensynet til naturen, i materialvalg, farger og plassering. – Slik jeg ser det er mange av de tradisjonelle hyttene en parodi på Kongsseteren, nedlesset med torv, tunge takutstikk, smårutete vinduer, spir, tårn, overdimensjonerte bjelker, laftatømmer – samtidig som de topper det hele med panoramavinduer i front, sier hun. Og for ikke å glemme skigardene, de er det mange av også i dette området.

– Mange av dagens hyttefelt ser ut som en labyrint av skigarder. To meter høye pinner og tette vegger av steinvokst staur. Det er en gjerdetype som bokstavelig talt hører steinalderen til. Jeg ser behovet for å holde sommerbeitende, konstant dritende sau borte fra hyttevegg og platting, det træler vi mye med selv, men det må da være andre løsninger enn skigardslabyrinter? Hoftun Gjestad mener skigardene er en trussel mot det viktige prinsippet om å bevare naturen fri og åpen.
– Vi skal vokte oss for å kvele smaken av norsk natur i en saus av overdimensjonert, krampaktig, påkostet bondeidyll, sier hun. Mange mente også at familien ville oppleve stort varmetap på grunn av de store vindusflatene.
– Men det vil jeg bare ha sagt, vi har erfart helt det motsatte. Når solen står på er det hinsides varmt, sier Guro Hoftun Gjestad.

 

Skavl og løe

Til daglig bor familien i Oslo, han opprinnelig fra Trondheim, hun fra Gol. Hytta ble en realitet da Guro arvet hyttetomt, mens ektemannen Robert mottok farsarv. Og begge var klare på hva de ønsket seg som fritidsbolig.
– Noe av det viktigste for oss var å få tatt naturen inn i hytta, og det synes jeg vi virkelig har fått til. For oss som normalt bor i en bygård er dette helt fantastisk, sier Guro Hoftun Gjestad. Skavl og løe var samtidig metaforer som lå fremst på tungespissen da familien første gang reiste til fjells sammen med arkitekten.

– Jeg husker vi hadde vært på en fottur i Ål. Da kom vi over en gammel og grå låve, som vi begge likte formen på. Det var starten. Her oppe er det litt opplest og vedtatt at man skal følge tradisjonell byggeskikk, det skal liksom være tømmerhytte. Derfor synes jeg det er morsomt at vi har gjort noe annerledes, men da blir det også kalt for byfolkhytte, sier Robert Hoftun Gjestad. Og når arkitekten er en mann som driver med alt annet enn tradisjonell norsk hyttearkitektur, fikk de drømmen oppfylt. Utvendig er hytta behandlet med jernvitriol, for nettopp å gi hytta den patinagrå fargen som låven de kom over i Ål.

Både hyttemodell og kjøkken er levert fra Litauen, og ført opp av firmaet Massive Wood Construction AS (MWC). Totalkostnaden endte på 2,3 millioner kroner.
– Men det er da med rubb og stubb, alt fra gul radonduk til gul dobørste, sier ekteparet.

Hva er din reaksjon?
Forelsket
0
Ikke sikker
0
Liker
0
Supert
0
Tullete
0
© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen