Nå Leser
De 4 årstider – på Røros

De 4 årstider – på Røros

  • Røros er i sannhet stedet for alle årstider – og om Vivaldis «De 4 årstidene» er et vakkert stykke musikk er Røros virkelig et vakkert stykke Norge. Bli med til hytta som er bygget utenpå en hytte!

+19
View Gallery

Bente Troøyen og Frode Sjøvold er heldigere enn de fleste.  De bor på Røros, men bare 10 minutter fra sentrum i bilen – eller 2 timer i kano – befinner de seg på hytta.  Der har alle årstider sitt særpreg og tilhørende aktiviteter.  Midt på sommeren brukes kanskje hytta minst, selv om det på mange måter er den fineste tiden på året.

– Da er vi faktisk oftere på en annen hytte der ferien blant annet går med til seterdrift, forteller Frode Sjøvold. – Men vi stortrives i Tørresdalen, og sensommeren og tidlig høst er kanskje den aller fineste tiden.  I månedsskiftet september/oktober hadde vi jo faktisk over 20 grader (!), insektene er borte, fargene er sterkt til stede og mulighetene for aktiviteter er mange.

 

Da Hyttemagasinet besøkte Røros i februar var det lite som minnet om lun høstvarme (undertegnede var såpass lite forutseende at superundertøyet var lagt igien hjemme – der og da levde Røros virkelig opp til sitt ry som «kuldehøl»).  Men med riktige klær er bergstaden et eventyr, og hytta til Trøyen/Sjøvold likeså:

De har fått til en fascinerende blanding av gammelt og nytt, av moderne og tradisjon.  Utgangspunktet har vært en gammel laftekasse som opplagt hadde sett sine beste dager: Flere av stokkene var sterkt medtatt, utsatt for råte og slett ikke egnet for nybygg.  Men hytteeierne tenkte annerledes.

– Tømmerkassen til hytta ble kjøpt fra en gård i nærheten av Ålen. Der var den brukt som sommerstue på gården. Min far kjøpte og flyttet tømmerkassen til dagens tomt i 1960, forteller Frode.

 

– Laftekassen ble møysommelig demontert og flyttet til Tørresdalen der den fikk plass på tomtens høyeste punkt. Bente og Frode tegnet og skisset på egen hånd, mens fant det best å søke profesjonell arkitekthjelp.  De ville ikke ha en dominerende hytte, og arkitekten hjalp dem med å finne løsningen på terrengtilpasning og høydeforskjeller.  Blant annet måtte vinduene i det ene soverommet opp et plan for å matche riktig høyde.

Laftekassen har i realiteten fått stå i fred, og den nye hytta er delvis bygget utenpå det gamle reisverket.  Det har gitt en eneståemnde kombinasjon av gammelt og nytt, og for eksempel såpass artige detaljer som at det første du møter i entreen er ytterveggen fra den gamle laftekassen – og med utetetermometeret på plass, innendørs!

Snekkerne som skulle virkeliggjøre tegninger, og bevare det gamle preget, møtte mange utfordringer.

– Det var mye råttent treverk, forteller Frode.

– Men snekkerne byttet, fikset og ordnet – de byttet deler av stokker, de fuget dramatisk store sprekker i treverket og totalt sett ble det helt sikkert mye dyrere enn om vi hadde bygget helt nytt.  Men det hadde ikke vært på langt nær så morsomt…

 

Interiøret i hytta er som et lite museumsbesøk der nytt møter gammelt, og der historie har fått hedersplass.  Blant annet to fantastisk flotte dører som sannsynligvis er laget og malt av lokale håndverkere på 1820-tallet.

I gyngestolen ligger en gyngestolfell med «skjelbragdmønster».  Det er et flott stykke håndverk som Bente selv har fått tid til å lage.

Og det virker slett ikke malplassert eller feil når kjøkkenet er helt moderne, og med innredning som er en blanding av IKEA og Sigdal:  IKEA under, Sigdal overskap.  Over komfyren henger (selvfølgelig) Røroshetta, mens Jøtuls desigvinnende ovn Jøtul 373 har fått plass sentralt mellom stue og kjøkken.  I entreen har de funnet plass til den litt mindre Jøtul F220 som er i stand til å hisse seg skikkelig opp på kalde dager – som det jo er en del av på Røros mitvinters…

 

Ingenting hører egentlig sammen, men er likevel blitt en harmonisk, gjennomtenkt  og enhetlig opplevelse der det gamle har fått være i fred, og der gammelt og nytt treverk møtes som gamle kjente.

Derimot er det ikke alltid fred å få når familien er på hytta:  Med to små jenter i familien er det stort tempo hele tiden.  Kanopadling i Håelva som kommer fra innsjøen Feragen, fisking, fotturer med niste og pannekakesteking på bål, skiturer vinterstid.  Mulighetene er mange, i takt med fire årstider.

 

 

«Håstuggu»

Hvor: Tørresdalen utenfor Røros

Les også


Eiere: Bente Troøyen og Frode Sjøvold

Bruksareal: 83 m2

Arkitekt: arkitektene.no v/Tor Østvang

Snekker: Joar Ryttervold AS

Pjalt

Skal det være en pjalt?

Hos Bente og Frode på Røros fikk Hyttemagasinet servert en pjalt. Og nei, det er slett ikke som du tror – en lokal variant av pjolter. Pjalt er en spesiell type tykklefse fra Rørosdistriktet som brukes som kaffebrød gjerne med smør og hvit eller brun ost. Noen bruker også sukker, kanel eller sirup på.

Historien forteller at navnet pjalt oppsto som et resultat av at«de slo sine pjalter sammen» og fikk laget et fattigslig nistebrød som ble brukt som nistemat i gruva.

Innenfor en strekning på 8 mil mellom Singsås og Røros har pjalt’n flere navn som Flatkake, Gøk og Klappaskaill.

Pjalten vi fikk smake lages på det over 100 år gamle Trygstad Bakeri av Anne Mari som er familiens fremste pjaltbaker, og oppskriften er en vel bevart familiehemmelighet. Vi fikk vite at når Anne Mari reiser utenlands så tar hun oppskriften med seg, og i denne perioden må familie-bakeriet beklage at ikke pjalten er å finne i disken. Ikke engang datter og driver får vite hva gamlemors oppskrift inneholder.

På nettet er det derimot oppskrifter å finne. Her er en av dem, og det går sikkert an å lage litt mindre porsjon…

Pjalt (ca. 200 stk)

5 l økologisk tjukkmjølk fra Røros-meieriet
750 g økologisk Rørossmør
Ca. 8–9 kg hvetemel
1 l sirup
1,5 kg sukker
100 g hjortetakksalt
120 g natron


Rulles ned til 2 mm. Stikkes ut, stekes på takke.
Kan spises slik, men er ekstra god med smør og ost.

Hva er din reaksjon?
Forelsket
0
Ikke sikker
0
Liker
0
Supert
0
Tullete
0
© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen