• Nytt kjøkken utført i teak glir ubemerket inn i miljøet fra begynnelsen av 1930-tallet. Kombinasjonen er eierne svært godt fornøyd med.

  • Alle hytter har en plass der hytteeierne finner ro og ikke sjelden er dette også rommet med den beste utsikten. Den gamle stuen er et slikt rom. Og utsikten er upåklagelig. Herfra har man full oversikt.

  • Spennende kombinasjon av nytt betonggulv kombinert med gammelt tregulv og nye teakvegger i kombinasjon med gamle oljebehandlede trevegger.

  • Hovedsoverommet har stor og deilig takhøyde. Den gamle ytterveggen danner nå den ene innvendige veggen.Eierne var fast bestemt på at de ville ha grønne fliser på badet.

  • Piet Heins Ellipse-bord og Arne Jakobsens PH-lamper passer elegant inn i interiøret og utgjør en motvekt til varmen i treverket.

  • Den opprinnelige hytta var lang og smal og hadde et koselig inngangsparti som har fått lov til å bli værende.

  • Øverst i hagen er det både benker og mulighet for å sitte rundt et bål. Nydelig utsikt er det også.

  • Stien inn til hytta er belagt med heller og på begge sider er det busker, blomster og gamle fantastisk flotte trær.

Dristig og vakkert

Enkelte følelser endrer seg ikke selv om ting og steder blir eldre. Ønsket om å bevare blir ofte bare sterkere. Omtrent slik er også forklaringen på ombyggingen av denne perlen, et sted der gammelt kobles sammen med nytt og skaper nye tradisjoner. 

Å rusle nedover stien i det grønne gresset på vei ned til Grethe og Steins nye, gamle hytte, er en fornøyelse. Sensommeren har gitt det grønne kulturbeitet nye lam og brune flotte melkekyr drøvtygger på andre siden av steingjerdet. For paret som lenge hadde gått med tanker om å modernisere familiestedet gjennom generasjoner, var det avgjørende med flinke arkitekter. Nå har et spennende gammelt utgangspunkt gitt et unikt og vakkert resultat. 



I riktig vinkel.

Hytta har Grethe Særvoll vokst opp med og tilbrakt hver eneste sommer i siden hun var liten jente. Sammen med familien kom hun hit til Reilstad på Finnøy i Ryfylke hver eneste sommer, og da hun selv fikk barn og barnebarn ble det naturlig å fortsette med det. Hytta ble bygget i 1929/30 med en romløsning som la til grunn at mange skulle kunne oppholde seg her samtidig, noe de også har gjort. Soverommene ligger derfor på kryss og tvers i den nokså veldisponerte overetasjen i hytta. 

Hytta ligger vendt mot fjorden og lune viker der båtfolk legger båtene sine – en flott plassert tomt som i sin tid ble plukket ut av Grethes bestefar. 

I første etasje ligger gang, bad, stue og kjøkken. Alle disse rommene, med unntak av badet, har forblitt uendret gjennom denne moderniseringsprosessen. Grunnen til det er at de ligger i kjernen av den gamle hytta og at de alltid har fungert fint med den romløsningen de har. Den gamle kjøkkenbenken fra da hytta var ny er dermed bevart, og stuen med de smårutete vinduene ser helt lik ut som før, kun med andre møbler og mye mer lys, for når det gjelder lyset har det skjedd mye!



Bygge over og ved siden av.

Hytta ble i sin tid bygget med rundtømmer med gress på taket, en smal og lang hytte som ikke hadde særlig tomteareal å bygge ut på verken foran eller bak. Måtte de virkelig rive hytta for å få noe mer moderne? Eller fantes det en løsning som de ikke så selv?

Løsningen ble å kontakte et arkitektkontor. 

– Etter å ha prøvd et par ulike arkitekter kom arkitektene Elisabeth Hoem og Knut Folstad med et forslag som vi falt veldig for. Kort fortalt bestod løsningsforslaget deres i å beholde den gamle hytta og bygge den nye utenpå, med en fløy på hver side. Det betydde at de kunne beholde det gamle og karakteristiske inngangspartiet, kjernerommene i første etasje, hele andre etasje, og i tillegg få følelsen av nye rom på begge sider av den opprinnelige hytta. 

– Det var som om alle brikker falt på plass, sier Særvoll. Forslaget medførte minimal ødeleggelse av den gamle og kuperte hagen som de setter pris på å stelle og vedlikeholde. Og i tillegg fikk de to nye solrike uteplasser, en utenfor soverommet der morgensolen venter, og en solrik spiseplass til dag og ettermiddag. I tillegg fikk paret en alle tiders vindusløsning som ga maksimal utnyttelse av utsikten. 

– Dette har vært et svært vellykket prosjekt som vi har hatt stor glede av å jobbe med. Eierne har vært veldig hyggelige og lette å samarbeide med, og ikke minst «vågelige». Det har gjort at resultatet har blitt veldig fint, sier Knut Folstad fornøyd. 



Mest mulig lys.

Ettersom arkitektene så mulighetene for å bygge tilbygg i samme stil, på hver sin side av det opprinnelige bygget, ga det også nye muligheter for å jobbe med lys og siktlinjer. Fra den ene nye delen av hytta kan man se tvers gjennom den gamle delen og inn i den nye, og faktisk få dagslys fra vinduet på motsatt endevegg. Det er snakk om en hel del metere, men det føles ikke slik. Romfølelsen er ekstraordinær, og fraværet av unødvendige dører en berikelse. De gamle ytterveggene fungerer som et spennende avbrekk og bidrar til et uforutsigbart interiør. I tilknytning til hovedsoverommet i første etasje er det åpen sone mellom stue og badeværelse, og fotside vinduer som slipper masse lys inn. 

– Å ha et badekar som er plassert på gulvet, utenfor badet, i nær tilknytning til vinduer og utsikt til sjøen, det synes vi var vågelig, men vi har ikke angret ett sekund, sier Særvoll tilfreds. 

De mange skandinaviske designmøblene som paret har hatt i mange år, gir rommene et moderne og tidløst preg, med enkelte solgule detaljer. Møblene gir også en flott kontrast til de brunbeisede veggene og det grå betonggulvet. 

I hagen er det i løpet av sommeren blitt fint og grønt og sporene etter ombyggingen er så godt som borte. Øverst på tomten finnes det både en plass for bålpanne og utsikt over fjorden, og en plass for ettermiddagskaffe og et godt hagedrøs. Og det beste av alt, den gamle eika som kaster passe stor skygge over terrassen når solen er på det høyeste, har fått stå i fred for den vellykkede ombyggingen. Med andre ord, et skikkelig vinn-vinn prosjekt for eierne.    

#0518 #Finnøy #Ryfylke

Stats read: 
88
Stats like: 
1