Idyll ved vannet

Den laftede tømmerkoia ble fløtet ned Eikeren så bestefaren kunne få kortere vei til skolen. Nå har Runi Sommerstad omgjort den til en fargeglad idyll ved Eidsfoss.

Rett ved veien, men bare et misunnelsesverdig lite steinkast fra vannet, ligger det hvite trehuset til Runi Sommerstad som opprinnelig er fra Drammen. Her har hun vært hver sommer siden hun var liten. Det samme har barna hennes, tvillingene Mats og Line på 22 år. I nabohuset holder foreldrene hennes til, i morens barndomshjem. Tippoldemoren har også bodd i Runis hus der det lå før. Og altså bestefaren som bodde så langt unna skolen at foreldrene hans fikk fløtet tømmerkoia tre kilometer opp Eikeren så han kunne få kortere skolevei.

– Men det har vært flere andre eiere innimellom også altså, sier Runi og tuller til hele forsøket vårt på å skjønne familiens slektstre.

Apropos tre. Ved huset står det mest fantastiske tuntreet vi har sett på lenge. En eik. Gedigen. Såpass at de knapt sitter ved uteplassen under treet for der er det bare skygge. En litt mindre eik ble felt i fjor og skal bli innvendige vegger i det gamle bryggerhuset som renoveres. Det ligger helt i vannkanten.

– Barna gleder seg til å få en moderne hytte «for seg selv». Men kanskje det blir Arve, samboeren min, og jeg som flytter inn dit i stedet, ler Runi. – Vi har tenkt å gjøre det meste selv, så vi får se hvor lang tid det tar.

Beliggenheten og komforten i annekset blir det i alle fall ikke noe å si på. Selv om det gamle huset har alt man ønsker av komfort også. Ok. Det kunne muligens vært litt bedre isolert så det ikke var så kaldt om vinteren. Men gamle ovner fra jernverket på Eidsfoss, rett borti svingen, varmer godt.

– Vi bruker huset mer og mer om vinteren, forteller Runi. – Vi har både venner og nær slekt her, og i fjor gikk vi til og med mye på ski.

– Jeg har valgt å bruke mange farger her i forhold til hjemme hvor alt er hvitt og gips. Jeg synes det kler huset, og det gir masse energi. Jeg har malt og malt. Rom for rom. Gulv, tak og vegger. Og trukket om en del møbler fra besteforeldrene mine. Da jeg var liten syntes jeg huset var slitent og at vi hadde ganske mye skrot. Nå synes jeg det er hyggelig å beholde mye av det gamle. Men ikke for enhver pris. Det skal ikke være et museum heller.

See Also

Strandliv i småformat

I tillegg til å bygge inn et åpent loft i annen etasje, har Runi også fått skiftet vinduer og pusset opp kjøkken og bad. De fikk innlagt vann og kloakk for syv år siden. Det tar veldig lang tid før vannet blir varmt nok til at vi orker å bade. I alle fall vi voksne.