+4 Eventyrlig enkelt
Eventyrlig enkelt
Eventyrlig enkelt
Eventyrlig enkelt
– Det var foreldrene våre som fant stugan, hytta, i 1963, samme sommer som jeg ble født. Da hadde den stått tom i mange år, og mamma og pappa fikk leie den av prestegården Funbo som eide den, forteller Jonas.
Siden den gang er det blitt umulig å tenke seg en sommer uten minst noen uker i huset. Som barn tilbrakte Jonas og Liselotte hele sommerferien her. Så snart skolen var slutt ble alle sommerens nødvendigheter pakket sammen og familien satte seg i bilen for å kjøre de 1,5 milene østover fra Uppsala.
– Mamma var på landet med oss hele sommeren, og vi ble aldri lei. Det var så mange andre barn i området og jeg var her hele sommerferien til langt opp i tenårene, husker Liselotte og fortsetter:
– Mange av dem vi lekte med som barn har også tatt over sine foreldres sommerhus og vi treffes fremdeles. På «midsommar» pleier vi å være over hundre personer som samles nede ved sjøen og de fleste har kjent hverandre i mange år.
Vennet seg til fargen
Da Liselotte og Jonas’ foreldre, Lisbeth og Bosse, begynte å leie den gamle hytta, hadde den stått ubebodd i mange år og den idylliske fasaden skjulte et ganske ugjestmildt indre. Betonggulv og bare tømmervegger, fulle av flaggermus. Men de så et potensiale der, ikke minst i form av muren som deler kjøkkenet fra soverommet og som er en påminnelse om husets opprinnelige funksjon som vaskeri og bakstehus. I den tykke, hvitkalkede muren finnes både bakerovn, jernovn og åpen peis, og dessuten en vaskekum med trelokk.
– Opprinnelig var det tre kummer, men pappa murte igjen to av dem da han renoverte. Dessuten la han inn nye tregulv og malte de mørke veggene, forteller Jonas.
I dag er veggene lysnet med limfarge blandet med kalk, noe som gir en vakker og levende farge til det kraftige, liggende tømmeret. I kjøkkenet er det gamle trepanelet malt gult og treverket lysende dalablått.
– Det var mamma som valgte den blå fargen på 80-tallet. I dag synes jeg den er fin igjen, men i mange år syntes jeg den var forferdelig. Men sånn skal det være i et sommerhus, det behøver ikke være så gjennomtenkt og perfekt, sier Liselotte.
Møblene er gamle og sjarmerende. Noe kommer fra en nærliggende bondegård der man hadde bestemt seg for å rydde på loftet. To store hauger med fine gamle møbler lå på gårdsplassen, og Liselotte og Jonas klarte å redde mye fra å bli ødelagt av å ligge ute.
Hytta er liten
Ikke mer enn 50 m2 fordelt på ett rom og kjøkken. Da Liselotte og Jonas var små sov hele familien på kjøkkenet, barna i en uttrekksseng som fremdeles er på plass.
– Nå holder vi på å gjøre om loftet til en sovehems, men det er et langtidsprosjekt. Det går helt utmerket å sove på kjøkkenet, for man sover aldri så godt som her på hytta, sier Jonas.
For åtte år siden ble han og Liselotte eiere av hytta. Deres foreldre hadde pratet om å kjøpe stedet i flere år, men det hadde ikke blitt noe av. Nå begynte de å bli for gamle til å ta hånd om et hus med stor tomt selv og for å forsikre seg om at hytta ikke plutselig ble solgt til noen andre, bestemte Liselotte og Jonas seg for å kjøpe den sammen.
– Det føltes helt naturlig. Her har vi hjertene våre, og her har vi vært hver eneste sommer siden vi var små, forteller de.
Det gode enkle livet
At det er mange som elsker hytta og vil være her er ikke noe problem. Liselotte og Jonas sine foreldre Lisbeth og Bosse kommer fremdeles hit ofte, også Liselotte som har mann og to barn på 11 og 14. Det hender at alle er her samtidig, men som regel løser spørsmålet seg om hvem som skal være her av seg selv.
Man våkner, spiser frokost ute, pusler med et prosjekt i huset eller hagen, går og bader, går hjem og åpner en flaske vin, og avslutter dagen med en kveldstur og kanskje litt fiske.
– Vi er nok litt bohemske av oss, har ikke en masse regler og skjemaer. Det får gå som det går, og det pleier å gå bra, konstanterer Jonas som nok er den som er her aller mest.
– Jeg har ikke noe i mot å være her alene. Er det varmt nok reiser jeg gjerne hit på høsten også, bare for å ta det rolig og nyte livet. Fyre i jernovnen, steke sild i glørne i peisen. Om sommeren kan jeg være her flere uker i strekk og bare la dagene gå. Man våkner, spiser frokost ute, pusler med et prosjekt i huset eller hagen, går og bader, går hjem og åpner en flaske vin, og avslutter dagen med en kveldstur og kanskje litt fiske. Liselotte, som har en mann med røtter i Hälsingland der familien også tilbringer en del av sommeren, nyter like intensivt den tiden de har her på hytta.
– Vi er her minst to uker i strekk hver sommer. Det beste jeg vet er å stå opp før barna våkner, ta på joggesko og løpe en runde som så avsluttes med et bad i sjøen.
Til vanlig er Liselotte stylist og matkreatør og hyttas enkle standard er rake motsetningen av de kjøkken som hun vanligvis jobber i. Her er det to kokeplater, en jernovn og et enkelt utekjøkken med oppvaskbenk.
– De to første dagene jeg er her pleier jeg å bli stresset, men så nyter jeg tvert imot hvor enkelt livet blir uten masse utstyr og ting. Og barna elsker det. Sønnen min på 14 som er midt i dataspillalderen, bryr seg ikke om at det ikke går an å koble seg på nett her. Han skyter med luftgevær, går og bader og har det like morsomt som vi hadde det da vi var små.
