Fra gjengrodd til bebodd

Fjellhytta måtte vike for en 3 mål stor tomt ved vannet der det sto en liten hytte fra 1940-tallet. Dermed fikk de svært kort reisevei til hytta som ligger bare 12 kilometer utenfor Enköping.

Egentlig var planen å kjøpe nytt og større på fjellet i Sälen. Men de ombestemte seg:

– Vi så på en større fjellhytte, men så fant jeg ut at det vi heller ville ha var et landsted nærmere hjemmet, sier Kristina.

Den første tiden var det nesten som å dra
på spaopphold hver fredag etter jobb.

Nå er reiseveien til å leve med og helger og ferier tilbringes med kun ett mål for øyet: Å nyte livet og bare være til…

De visste nok litt om hva de gikk til etter at de tidligere hadde leid hytte der. Men de ønsket å kunne skape noe helt eget. Dermed tok de kontakt med en lokal eiendomsmegler som hjalp med å finne det riktige stedet.

Tomten er 3000 kvadratmeter stor – med tilhørende vann og fiskerett.

Stedet fremsto som både skyggefullt og mørkt på grunn av trær, busker og villnis. Men Kristina og Alf så egentlig bare muligheter; ingen hindringer eller betenkeligheter.

– Da vi hadde hugget og klippet og ryddet oppdaget vi at store deler av tomten bestod av fjell og at vi måtte bygge rett på knausen. Vi fikk hjelp av en arkitekt som er en venn av familien. Han ble invitert på besøk, og over et stykke blåbæpai skisset vi de første løsningene.

Fjellknausen bestemte

Både Kristina og Alf og arkitekten var skjønt enige om at fjellknausen måtte være retningsgivende for hvordan hytta skulle se ut. Etter mange runder med tegninger, nye forslag og mange korreksjoner landet de på en løsning som tilfredsstilte eiernes ønsker og som også tok hensyn til naturen omkring hytta. Resultatet ble helt ubetydelig sprengningsarbeider og tilpasninger.

Utvidelse

Dette er blitt en hytte som brukes året rundt. Derfor var det også viktig at det skulle være moderne og komfortabelt med et raust og velfungerende kjøkken, bad og dusj, badstu og vaskerom.

Og i stedet for å lage store soverom til to voksne barn med respektive familier ble det bygget to separate anneks; hvert på 12 kvadratmeter.

Men i takt med at fire barnebarn kom til verden ble det etter hvert trangt rundt spisebordet som ligger i forlengelsen av kjøkkenet. Derfor ble det også bygget på 35 kvadratmeter – et rom de kaller «Orangeriet», som har peis og god plass for måltider og sosial omgang.

En helt sentral idé var at det skulle være mulig å se vannet, uansett hvor man befant seg i hytta. Og for ytterligere å viske ut overgangen mellom ute og inne ble det bygget en stor terrasseplatting med front mot sjøen. Den har fått stå ubehandlet og har fått et gråskjær som gjør at den nesten går i ett med fjellet den ligger på.

Være til

– Alle rom har dører ut mot treplattingen. Dermed kan du gå rett ut i det fri uansett hvor du befinner deg i hytta. Det er virkelig helt skjønt, sier Alf som også er svært fornøyd med badstuløsningen. Også den har nemlig utsikt mot innsjøen.

See Also

Arven etter bestefar-landsfaderen

– Det gir en helt egen tilfredsstillelse å sitte i badstuen og titte ut i mørket, for så å gå i måneskinnet ned til sjøen for en dukkert.

Mens Kristina liker seg like godt inne:

– Å synke ned i sofaen når det blåser ute, når vannet er mørkt og trolsk og vi tenner stearinlysene – da holder det fint bare å være til, sier hun.

– Den første tiden var det nesten som å dra på spaopphold hver fredag etter jobb. Man lengtet etter å komme hit for bare å nyte, sier Kristina.

Men selv vintermørket har sine lyse stunder. Når isen legger seg på vannet er det på med skiene for en runde på isparketten. Turen avsluttes med varm gløgg.

Men det er sommeren som er finest. Paret bor i leilighet og nyter å kunne komme til hagestell på hytta. Og de gleder seg til at familien kommer på besøk.

Blant prosjektene som skal virkeliggjøres er enda et anneks, med sovemulighet. Stadig større familie krever sitt.