• Korte turer blir gjerne lagt til Gamlevegen, den gamle veien som gikk fra bygda og opp til fjellet. De snøkledte toppene tilhører Gilafjell som på det høyeste ligger 1582 meter over havet og er et populært mål for lengre turer.

  • En liten skitur ble det med tidlig nysnø i november. Foreløpig er tilbygget beiset grått, men vi er ikke helt fornøyd med fargen, så kanskje blir den etter hvert brun som den gamle.

Fra hønsehus til familiehytte

Familien har valgt å beholde mye av det opprinnelige i den koselige hallingstua si. Deler av den sies å være fra seksten-hundretallet. Ingeborg Kringeland Hald forteller:

Det sies at den gamle halling-stua er fra sekstenhundretallet, men vi vet det ikke sikkert. I tømmeret i stuen står det risset inn tallet 1766. Men vi vet at den ble flyttet opp på fjellet på begynnelsen av 1960-tallet. Da var den hønsehus nede i bygda. 

Da vi begynte å bruke «gamlestogo» en gang på åttitallet, var det ikke strøm, men innlagt kaldt vann. For noen år siden kom strømmen og med den også varmtvann, men selv om hytta i utgangspunktet var stor nok i antall kvadratmeter så var den ikke så godt egnet til familiehytte med bare ett soverom, et knøttlite kjøkken og et bad som var så lite at det nesten ikke var plass til én kropp der inne. 

Utedoen lå langt av gårde og var nesten utilgjengelig i vintermånedene. Lagringsplassen var omtrent lik null. Hytten var om lag seksti kvadratmeter, og hadde stor stue, men det var allikevel begrensede muligheter for å forandre på planløsningen. 

Vi gikk mange runder om hvordan vi skulle finne en løsning på behovene våre. Vi ville ikke ha en stor hytte og hvis vi skulle bygge på i tilknytning til det eksisterende inngangspartiet, ville det medføre et større tilbygg enn det vi hadde behov for. Inngangspartiet lå også på motsatt side i forhold til adkomst fra veien. Det beste alternativet i forhold til den eksisterende bygningen ville være å legge tilbygget på kortsiden på skyggesiden, men her var tømmerveggen hel og vi møtte motstand fra Niels’ foreldre da vi ville sage ut døråpning i tømmeret. Likevel ble det sånn. 



Glassverandaen

Med det nye tilbygget ble det også et nytt inngangsparti mot morgensolen og veien. Det gamle inngangspartiet, som ligger mot solnedgangen og før inneholdt bad og gang med vedlager, ble omgjort til glassveranda. Fire store, smårutete vinduer ble satt inn og nytt tregulv lagt. Rommet, som bare er rundt seks kvadratmeter stort, ligger i tilknytning til stuen og er nå blitt et kjærkomment og lyst rom for lesing, spill og middager når det er for kjølig til å sitte ute.



Det beste gjenbruket

Vi liker å bevare det som kan bevares. Fra det gamle badet er vask og blandebatteri gjenbrukt på toalettet. Varmtvannstanken og vannpumpen er også gjenbrukt. Vask, blandebatteri og speilskapet på badet kommer fra det gamle soverommet. På soverommet var det plassbygde skap. Skapdørene fra disse er brukt på selvsnekrede kjøkkenskap og skap på soverommet. 



Jetsdoen

Vi valgte jets-toalett med tett tank. Toalettet fungerer som et vanlig vannklosett og tanken tømmes av kommunen annet hvert år. Denne løsningen er luktfri både inne og ute. I gangen er en frostfri teknisk brønn, her ligger vannpumpe, varmtvannstank og dopumpen. Brønnen blir også brukt til å oppbevare maling og en plastkasse med overvintret mat som ikke tåler frost. I selve toalettrommet er det frostvakt.

LES HELE REPORTASJEN I HYTTEMAGASINET NR. 2/2018

Stats read: 
203
Stats like: 
0