+21 Gammel kasse ble ny hytte
Tekst: Arve Henriksen Foto: Vidar Askland
– Man gjør jo seg sine tanker underveis, vi visste nesten ikke hva vi hadde kjøpt. Det var mannen min som kjøpte denne tømmerkassen usett. Så litt nervøse var vi nok med tanke på hvordan dette skulle bli, samtidig som det var et ganske stort prosjekt.
Ragne Eikrem sitter på terrassen på familiens fritidsbolig en times kjøring unna Oslo, og lar blikket hvile på Tyrifjorden. Syv år har gått siden familien på fire kunne flytte inn i sin nye fritidsbolig på Hanseløkka litt sør for verdens største skiflygingsbakke i Vikersund.
Fra terrassen kan hun skue ut mot Utøya, vrir hun hodet i vestlig retning ser hun mot Norefjell. Utsikten er en automatisk snakkis når det kommer gjester. Første gang hun og ektemannen satte sine ben på stedet var det derimot lite av den slags.
– Vi ante egentlig ikke at utsikten var så formidabel før vi skulle begynne å bygge. Da måtte all skogen bort, og da fikk vi oss en liten overraskelse. Hele området var gjengrodd da vi kom hit første gang, sier Ragne Eikrem.
Familiær nærhet
Og første gang var sammen med sin søster og hennes mann. En litt andpusten tur litt lenger ned i lia ligger ferieboligen svogeren arvet etter sin mor.
– Første gang vi var her var på en vennefest etter at de hadde giftet seg. Den gang var vi aldri inne på tanken på å skulle slå oss til her. Etter at de overtok gården har vi vært mye på besøk hos dem og både familien og ungene trives godt sammen. Da kom ideen om at vi kanskje skulle bygge her vi også, sier hun.
Men hvorfor kjøpe en ferdighytte som du bare kan sette nøkkelen i døra og ta den i bruk, når du kan gjøre ting litt mer omstendelig. Via en kjenning på Beitostølen fikk Per Arne Pedersen tilbud om å kjøpe en gammel tømmerkasse. Vel å merke var den demontert, og den hadde i tillegg ligget «nedpakket» i ti år. Men hva gjør vel det når familien liker utfordringer.
– Men det fulgte med tegninger, og stokkene var merket, sier Ragne Eikrem lattermild over det litt vanvittige tiltaket.
– Det kan sikkert ha vært ganger vi angret på at vi ikke kjøpte en ferdighytte, men jeg kan ikke huske at det var et alternativ. Det ble liksom litt for enkelt. Vi liker å sette vårt eget preg på ting, sier kvinnen som til daglig jobber som advokat, mens ektemannen er selvstendig næringsdrivende.
Ved hjelp av arkitekt Sigmund Heier fra Vikersund og polske snekkere, kombinert med egne ideer om hvordan de ville ha det, ble huset gjenreist, dog ikke i samsvar med originalen fra Ulnes i Vestre Slidre.
Måtte endevende
– Det opprinnelige huset hadde en hovedetasje med tre rom. Ettersom jeg er opptatt av å ha lyse flater, valgte vi å snu huset. Det som var svalgang og inngangsparti, ble derfor til stue med litt ekstra påbygg for å gjøre kjøkken og stue litt større, sier Ragne Eikrem.
Det som tidligere var stue, fungerer i dag som TV-stue.
Soverommene befinner seg i andreetasje, mens teknisk rom og lager er lagt i kjelleren.
– Dette har blitt et veldig sosialt sted for hele familien. Det er kort vei hjemmefra, og det hender rett som det er at folk stikker innom bare for å spise lunsj.
– Det er første gang jeg har hørt, mumler fotograf Askland.
– Joda, ett av kravene jeg hadde da vi skulle bygge var at det skulle være så nært at vi kunne kjøre opp og ned på dagen. Mine foreldre er over 80 år, og de stikker gjerne innom bare for å spise lunsj. Dessuten kan mannen min sykle hjemmefra, slik får han sitt eget friluftsliv, humrer hun.
Bak huset ligger Finnemarka med gode turmuligheter. I tillegg er det kort vei ned til Tyrifjorden hvis det skulle friste med båtliv og bading. Er Tyrifjorden for kald, er det mer fristende å ta turen ned til søsterens basseng på nabogården. På vinterstid bruker ungene de bratte liene til løskjøring på ski. Til jul tar familiene kjelkene fatt når de skal til gudstjeneste i Gulsrud kirke lenger ned i bakken.
Spontan beslutning
– Det var ikke sånn at vi hadde vært på jakt etter en hytte i årevis. Det ble ganske spontant dette. Dessuten har vi tilgang på hytte både på fjellet og ved sjøen, i vårt tilfelle handlet det mest om å være ikke alt for langt unna hjemmet, når vi bor i Bærum, sier hun.
Etter hvert har gården også fått egen låve, hvor familiens traktor og et bordtennisbord holder hus. Her samles familien og venner til fest, og i anneksdelen er det soveplass til seks.
– Det skal bli min pensjonisthytte når sønnene kommer hjem med sine fire-fem barn. Da skal jeg invitere barnebarna over på besøk, mens foreldrene er i hovedhuset, sier hun.
For familien har det vært viktig å bruke kortreiste materialer. Dører, trapp, kjøkkeninnredning er produsert lokalt. Tømmeret som er brukt i påbygget til tømmerkassen er hugget og skåret ikke langt unna.
Gulvbordene i annekset er et lite unntak.
– De kommer fra finn.no, eller rettere sagt fra en gård i Trøndelag, sier hun.
Familiemuseum
Huset er også som et levende familiemuseum.
– Det er ikke så veldig mye vi har kjøpt av nye ting, det meste er ting vi har fått i arv.
På Beitostølen har Torstein Eker gjenreist mange eldre tømmerkasser. Han var den som solgte tømmerhuset til familien Eikrem/Pedersen, som nå står på Modum. Han setter pris på at gamle hus får nytt liv.
– Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke den tømmerkassen selv, men så ble det forandringer i byggeplanene. Huset tilhørte opprinnelig en gård på Ulnes i Vestre Slidre, og var ett av de eldste på gården, forteller han.
Eker synes gamle tømmerhus har sin helt spesielle sjarm, derfor er han glad for at mange ønsker å ta den utfordrende jobben med å gjenreise dem i ny og moderne drakt.
– Det er nok mange som har fått rådet å brenne ned huset og heller bygge nytt. Det er lett for at det blir dyrere å restaurere noe gammelt, men det avhenger helt av hvilken erfaring man har med å restaurere, komplementere og reparere gamle ting. Det er et eget fag det, sier den nå pensjonerte entreprenøren og tømmerbyggentusiasten, som også driver Eker gård i Østre Slidre.
Han mener det gir en helt spesiell følelse å kunne bo i et hus som er flere hundre år gammelt.
– Men det har også sine begrensninger. Når du kjøper en gammel tømmerkasse, er ofte rominndelingen gitt. Det er lite du kan endre, men i tilfelle huset som ble gjenreist på Modum, synes jeg familien har fått til en fin og gjennomtenkt planløsning. Det var også få stokker de trengte å skifte ut, sier Eker.
