Nå Leser
Har storhavet som nærmeste nabo

Har storhavet som nærmeste nabo

Fritt: Håkon er på sjøen mellom 90 og 120 dager i året i jobben som styrmann, men han må se sjøen også når han er på hytta sammen med Elin.

Båtturen ut til det vesle øysamfunnet Bogøyvær på Trøndelagskysten er som en geografitime i praksis. Idet vi kan skimte det idylliske fiskeværet Mausund i det fjerne, forsvinner vi inn i et smalt sund mellom to små holmer. Her stikker makrellen ivrig opp i overflaten for å jakte sild. På høyspentlinjen inne på den ene holmen sitter en havørnunge og følger oss med et falkeblikk, samtidig som den holder et halvt øye med det som skjer i vannkanten. En million måker danser skrålende over sjø og holmer.

 

Ekteparet fikk kjøpt tilbake skjåen på bryggekanten og satte den i stand.
Etter at materialene hadde blitt fraktet sjøveien ut til øya, måtte det trilles og bæres de siste 150 meterne bort til hyttetomta. Det brukte 16 personer 3,5 timer på.
En liten minigraver måtte til for å rydde tomte før muringen kunne ta til. Både graveren og lecablokkene måtte fraktes ut med båt.

– Det er ikke mange dagene det er slik, forteller han. Her ute snur været raskt, noe Hyttemagasinets utsendte fikk merke på veien hjem. Da var det som å kjøre åpen båt i en tørketrommel.

Fra fastlandet tar det 10–15 minutter uten stopp til Bogøya. Hurtigbåten bruker 40 minutter, mens du skal ha god tid hvis du velger den 70 minutter lange turen med bilfergen. Skjønt, å ta med seg bil ut til Bogerøya har lite for seg. Her finnes det ikke veier, noe som er spesielt tungvint når noe skal bygges på øya.

Ettersom bilfergen heller ikke er utstyrt med kran, måtte Elin og Håkon derfor leie inn en egen fraktbåt da paret starte å bygge hytte i 2009.

– Det var jo en utfordring å få fraktet alt hit ut så lenge du ikke kan kjøre bil helt til hyttedøren. Det er ikke bare å stikke ned på byggutsalget for å hente noe, alt måtte planlegges nøye. Vi fikk derfor fraktet alt av materialer til hytta med en lastebåt, forteller Håkon.

 

Glød: Elin og Håkon har vært sammen om å bygge hytta, det har tatt sine timer.

 

Trangt: Ekteparet har fått det som de ville på hytta, men sett i ettertid kunne de ha ønsket seg et litt større kjøkken.

Måtte bli Bogerøy

De kunne ha valgt seg et mindre forblåst og mer sentralt hyttested, men det var aldri noe alternativ. Her på Bogøya, eller Bogøyvær som øya egentlig heter, har Håkon vokst opp. I dag er barndomshjemmet solgt, men det var her det måtte bli. Selv om det gjorde det hele litt mer tungvint da hytta skulle bygges. Nærmeste byggevarehandel ligger på fastlandet, ikke var det minigraver eller så mye som en eneste lecablokk å oppdrive ute på øya heller. Alt måtte fraktes dit med båt. Mørtelbil til støping av grunnmur var uaktuelt. Sekker med ferdigbetong ble løsningen, da ble det mindre å frakte utover ettersom man ikke trengte sand.

– Vi innkalte til dugnad da hyttematerialene ble levert på kaia. Selv om hurtigbåtkaia ikke ligger mer enn 150 meter fra der hytta skulle bygges, tok det 3,5 timer med 16 personer å få fraktet alt bort hit, sier Elin.

 

Gjestehus: Skjåen er innredet med 90 % gjenbruk.

 

Vær: Elin og Håkon liker å sitte i stuen og se ut på været. På det meste har vindmåleren vist 49 sekundmeter.

Da hun og Håkon ble sammen i 2004, hadde hun aldri hørt om Bogøyvær, bosatt i Kristiansund som hun var. Fortsatt har paret leilighet i byen, her bor de deler av året når de ikke er på øya eller når Håkon er borte på sjøen.

– Selv om vi har en liten krambu her ute, så må vi enten til Mausund eller Frøya for å få handlet melk og brød. Så vi er blitt gode på planlegging, samt at vi må bruke fantasien når matskapet er tomt. Vi setter oss ikke i båten for å dra til butikken en snartur, sier Elin.

Derfor har de lært seg til alltid å ha et lite lager, både av mat og ikke minst ekstra materialer liggende, slik at du slipper å måtte dra til fastlandet hvis du skulle få lyst til å snekre noe.


Råd til andre øyfaste hytteboere
  • Du må bli en racer til å planlegge. Hvis du mangler noe, kan ikke bare sette deg i bilen.
  • Ha alltid litt ekstra liggende i skapet, både av mat og andre ting.
  • Gjør ting praktisk og lettvint, ikke minst med tanke på vedlikehold, ettersom alt må bæres til og fra.

Noen 100-metersgrense finnes ikke på Bogøya, da hadde det ikke vært mulig å bygge på den vesla øya. Alt ligger nemlig godt innenfor 100 meter unna sjøen uansett hvor du befinner deg på Bogøyvær. Statsforvalteren og kommunen ga i stedet klarsignal til at hytta kunne bygges 35 meter unna havet, hvor Island er neste stopp hvis du lar båten drive fritt av gårde.

Egenhendig: Paret hadde hjelp til råbygget, men gjorde resten selv.

 

Morgenutsikt: Fra alle soverom er det utsikt rett mot storhavet.

 

Tips: – Fordi vi har en blanding av stiler, tror jeg vi kan være en inspirasjon for mange, sier Elin.

Praktisk par

De visste hva de ville ha da de startet hytte-planleggingen. Begge er sosiale personer som liker å ha besøk. Derfor skulle det være godt med sengeplasser og sjøutsikt og de mest sentrale funksjonene skulle ligge på ett plan.

– Vi måtte tegne om hytta litt, blant annet krevde kommunen at vi endret takvinkelen, forteller Håkon.

Det aller meste har de gjort egenhendig.


Hyttas  fargepalett
  • Utvendig: Tjæralin Dekkende farge «hvit».
  • Innvendig: Hoved-soverom – «Mohair».
  • Stue: «Kveldshimmel», med tapet «Engblad & Co» Decorama EasyUp 2019–9321 fra Bygghjemme.no.
  • Soverom på hems: «Green Leaf».
  • Spisestuen er fra Håkons besteforeldre, laget i -Kristiansund. Sandblåst. ca. 100 år gammel.
  • Kjøkkeninnredning fra Ikea.

– Vi har lagt igjen utallige timer på denne hytta, sier Håkon.

Senere har de også bygget uthus, skjå og anneks.

– Annekset er mitt tilholdssted, der har jeg både systue og trimrom, humrer Elin.

 

Gjenbruk: Elin og Håkon er glad i å ta vare på gamle ting fra familien.

 

Kreativ: Elin er er glad i å sy, annekset fungerer også som hennes hobbyrom.

 

Hyttebyggingen tok litt over ett år.

– Vi er begge litt over snittet hendige og synes det er gøy. Og vi har lært mye underveis. Å bygge på en slik plass er blod, svette, tårer og tunge tak, sier Elin.

I skjåen på kaia har de en liten leilighet til låns for venner på besøk. Den er nyrestaurert, det meste er gjenbruk. Underetasjen er fylt med fiskeutstyr, blant annet teiner til å fange både hummer og krabbe med.

– Vi spiser mye fisk her ute, forteller Håkon.

Skulle de bli lei av egenfisket mat, kan de bare tusle ned til øyas eneste spiseri. Vegg i vegg med familiens skjå ligger «Supen Pøbb», etablissementet som trekker folk fra alle naboøyene. På en vakker sommerdag kan eier Torleif Skatvold selge over 500 porsjoner med signaturretten Fish & Chips. Ellers står kun bacalao og fiskesuppe på menyen.

Han lokker også med eget juletreff på «pøbben» for de som velger å bli på øya julaften.

Beskjedent: Bogøyvær har kun 12 fastboende, men om sommeren øker folketallet til over 100.

 

Valfarter: «Supen Pøbb» på Bogøya med sin legendariske Fish & Chips er et populært samlingsted om sommeren,.

 

Til havs: Elin og Håkon bruker 15 minutter i åpen båt fra fastlandet på Frøya ut til Bogerøy.

Bogøyvær har i dag 11 fastboende, men på sommerstid kan det være 150 personer når alle feriehus er fylt opp. Øya er også veldig populær for turister/båtfolk på sommeren.

– Min oldefar kom ut hit rundt 1880 og tok over det lokale fiskemottaket og butikken her ute. Senere overtok bestefar, forteller Håkon.

Senere ble både fiskemottak og butikk lagt ned. Nå er det åpnet en kombinert krambu og museumsbutikk på øya, selv om du ikke kan foreta noen helgehandel der.

– Selv om jeg er ute på sjøen i opptil 120 dager i året, så har jeg fri hele sommeren. Da er vi her hele tiden. Det er det aller beste med hele jobben. Det er litt sånn at når vi setter oss på hurtigbåten for å dra ut hit, så begynner vi å gjespe. Det er tegn på at vi klarer å slappe av her ute, sier Håkon.

Fremst: Elin og Håkon har naturen tett på utenfor hytta.

 

Utsalg: Georg Skatvolds Handelshus as anno 1888 er blitt gjenåpnet og et populært sted for tilreisende.

Iltre værguder

Av og til har de heller ikke noe valg. Værgudene kan til tider være hissige på Bogøyvær.

Der mange andre ville ha prioritert å ha kommet seg på fastlandet når meteorologene melder om full storm, koser ekteparet Wahl seg.

– Hvordan er det å være her når det er 23 sekundmeter i kastene? 23 er jo ingenting. Vi har registrert 49 sekundmeter på vindmåleren, da røsker det godt. Men da sover vi kanskje aller best, selv om det suser og rister litt i hytta, sier Håkon.

Men helt værfast blir de aldri. Fergen går nesten alltid, uansett vær. Den stopper når det runder 28 sekundmeter, mest fordi det er tungvint å få lagt til.

– Men da kan vi bare ringe til Unni på Coop-butikken på Mausund, så får vi levert varene på kaia her. Hun er et unikum av en driver, sier Elin.

Ofte bruker de egen båt. En gang hadde de vært på sydenferie og landet sent på Værnes lufthavn.

– Det blåste sterk kuling da vi skulle opp i båten, men på hytta skulle vi. Det var mørkt og vi var gjennomvåte, både vi og bagasjen da vi kom frem. Men den slags har vi sluttet med, humrer Håkon.


Hjemme: Selv om Håkon er på sjøen i opptil 120 dager i året, kan han ikke tenke seg annet enn å tilbringe fritiden ved sjøen på hytta.

Sjøkreps

Tekst: Per Borglund

De fleste av oss kjøper ferdig kokt sjøkreps, men har du tilgang på levende kreps fanget i teine, gjør du det slik: Kok opp sjøvann, eller bruk ferskvann som du tilsetter 2–3 spiseskjeer salt per liter. Ha krepsen i kokende vann, og la den trekke i 5–10 minutter, avhengig av størrelsen. Krepsen avkjøles og oppbevares i kokevannet til den skal spises. Et alternativ er å avlive sjøkreps ved å kløyve hodet på langs med en skarp kniv. Da har du rå kreps som du kan dele i to og grille, f.eks. med et kryddersmør.

 

Les også


SASHIMI AV SJØKREPS

Disse oppskriftene er fra en av gigantene innen skandinavist sjømat, den svenske stjernekokken Leif Mannerström. Her skal sjøkrepsene bare være så vidt kokt, slik at kjøttet fortsatt er litt som glass, ikke hvitt. Det er når sjøkrepsene er nesten rå at den beste smaken blir løftet frem.

  • 12 store sjøkreps, så vidt kokte
  • 1 dl olivenolje
  • 2 ss soyasaus
  • 1 chili, uten frø, finhakket
  • 2 ss sesamfrø, ristet i tørr panne
  • 1 fedd hvitløk, finhakket
  • 1 ss revet pepperrot
  • 100 g frisk ingefær, revet
  • 1 bunt gressløk, grovhakket
  • salt og pepper (hvis behov)

Kok sjøkrepsene i maks ett minutt. Avkjøl i iskaldt vann.

Del krepsene i to på langs. Fjern tarmen og legg de halve krepsene på et egnet fat.

Bland olivenolje, soyasaus, chili, sesamfrø, hvitløk, pepperrot og ingefær. Smak eventuelt til med salt og pepper.

Hell blandingen over krepsene og dryss gressløken over.

Server gjerne med varmt hvitløksbrød og god hvitvin eller øl.

 

SMØRSTEKTE -SJØKREPSHALER MED -PEPPERROT

Det enkleste er ofte det beste!

  • 16 store sjøkrepshaler, delt i to på langs. Fjern tarmen
  • 100 g smør
  • 2 ss fersk revet pepperrot
  • salt og pepper

Pynt

  • salat
  • dillkvaster

Ha smøret i en stor stekepanne og brun det.

Stek sjøkrepsene gyllenbrune i smøret.

Krydre med salt og pepper.

Legg opp på fat eller tallerken, hell smøret over og dryss på pepperrot.

Pynt med litt salat og dill, gjerne med denne vinaigrette:

  • 1 dl olivenolje
  • 1 dl rapsolje
  • 1 ss rødvinseddik
  • 1 fett hvitløk, presset
  • 1 ss lys dijonsennep
  • 1 dl vann
  • salt og pepper

Visp sammen ingrediensene i en bolle eller rist dem sammen i et glass eller på en flaske med tett lokk.

 

 

Serveringstips for sjøkreps

Se på sjøkrepsen som en forvokst reke. Du kan spise den som den er, med fingrene. Krepsehalene og kjøttet i klørne er som skapt for å være en del av en fisk- eller skalldyrsuppe.

Ta uansett vare på skallet og kok kraft på det, bedre grunnlag for en fremtidig suppe får du ikke tak i.

Spis gjerne krepsen på klassisk vis, med loff, smør, majones, dill og en skvett sitron. Du vil ha nytte av en nøtteknekker for å knuse klørne. En skalldyrgaffel er fin å ha for å pirke ut knøttet med.

Sjøkrepshaler kan gratineres. La 150 gram smør ligge så lenge i romtemperatur at det er mykt, og kjør det i en kjøkkenmaskin så lenge at det blir luftig og lyst.

Finhakk 2 båter hvitløk, 2 ss frisk gressløk, 1 ss frisk dill, 1 ss frisk kjørvel eller estragon og revet skall av en sitron og vend det inn i smøret.

Legg de delte sjøkrepshalene i en langpanne og dekk kjøttet med smørblandingen.

Gratiner sjøkrepsene i stekeovn på 250 grader i 4–5 minutter. Server sammen med en god salat og brød.

© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen