Himmelsk utsikt i Porthavn

Og kanskje er det den sakrale utsikten som gjør at alt fra asparges, til estragon, squash og drueplanter vokser like inn i himmelen fra bergsprekkene rundt sommerhuset. Noe må det være, for maken til grobunn i skrinn jord! Hvis det ikke er hytteeierne, Knut Erik og Anne Ka da, som er utstyrt med spesielt grønne fingre … Det sier jo litt at tomten ble kjøpt over telefon fra Georgia da Anne Ka var der på blomstertur for å se på snøklokker.

Men det startet lenge før det

Den første kimen til sommerhuset ble sådd allerede da familien tilbrakte somrene i leid hytte i Portør. Etter hvert bestemte de seg for å skaffe sin egen. Og en dag Anne Ka var og handlet i nærbutikken på Levang, så hun plakaten: Stort hytteprosjekt i Vestre Port­havn. En godt voksen herre hvilte seg på benken foran oppslaget. – Vet du hvordan det er der, spurte hun. – Kjempefint, dra dit, svarte han. Anne Ka dro. Og tenkte, der hun sto på tomten og så hele horisonten fra Flatholmen via Perleporten til Risør by åpenbare seg foran henne, at dette er oss. Her skal sommerhuset ligge.

Skisserte på tomten

Kanskje planla hun allerede da både staudebed og kjøkkenhage? Så for seg hvor hostaene (bladliljene) ville trives og hvilke druetyper som egnet seg? I alle fall fikk hun med seg både mann og datter tilbake. Og de var like begeistret. Knut Erik satte seg like godt rett ned og skisserte hele sommerhuset. Han så det umiddelbart for seg: To fløyer, stort kjøkken, mest mulig utsikt og minst mulig vedlikehold. Med det siste punktet som aller viktigst. Med stort hus hjemme på Skedsmokorset, hytte på fjellet og leilighet i London, ønsket ikke familien å stå med malerkost i hånden mer enn høyst nødvendig.

Sensommeren 2010

Som sagt på telefon fra snøklokkeblomstringen i Georgia, kjøpte familien tomten av utbygger Frank Jakobsen. De engasjerte arkitekt John Arne Bjerknes fra Nordic office of Architecture, som Knut Erik kjente til i jobbsammenheng, og håpet første spadetak ville være i jorda før vinteren. Kanskje ville de se sommerhuset reise seg allerede til vårblomstringen året etter?

– Jeg sendte arkitekten skisser, oversikt over kotehøyder og noen bilder fra tomten, forklarer Knut Erik. – I forkant hadde jeg tegnet og målt for å få lagt hytta helt riktig i terrenget. I likhet med utbygger, var vi opptatt av å skape minst mulig sår i naturen og ville, så langt det var mulig, forsøke å bevare både svaberg og de naturlige høydeforskjellene på tomten. Blant annet var det et stort søkk på den ene enden som vi ønsket å utnytte.

– Anne Ka og Knut Erik er svært bevisste hus- og hytteeiere og godt orientert når det gjelder bygging og design, understreker arkitekten. – De hadde vært mye på stedet, og funnet ut hvordan de ønsket hoveddisponeringen av bygget. Våre analyser av situasjonen pekte i samme retning og sammen med kommunens føringer, ble dette utgangspunktet for sommerhuset.

Sømløs og vedlikeholdsfri

I løpet av høsten skapte arkitekt John Arne Bjerknes arkitektur av grovskissene til Knut Erik. Bygningskroppen ble tegnet omkring et klart prinsipp om deling mellom en sove – og baderomsavdeling, og en mer åpen fløy vendt mot sol og utsikt. En skissert bygningsvinkel, ble til to (L-form ble til T), og dermed enda bedre mulighet for å finne le mot vind og vær. Søkket sydvest på tomten, ble utnyttet til kjeller, og store vindusflater med foldedører mot øst og vest, ble valgt for å hente inn utsikten og gjøre grensene mellom ute og inne mest mulig flytende. For å gjøre bekledningen vedlikeholdsfri, valgte familien canadisk sedertre både på vegger og tak. Treet gråner naturlig, og kommuniserer fint med svabergene rundt. Ved å benytte glass i de fleste rekkverk og gelender, fremstår overgangene mellom ute – og inneområder rolige, og nærmest sømløse. Noe av det samme ble gjort med takrenner og nedløp. Grå sinkrenner løper ubemerket langs veggene, og forstyrrer ikke de rene og rolige flatene.

Da vinteren kom, overtok byggmester Karl Johnny Jakobsen fra Risør stafettpinnen.

– Skal dere ikke ha veranda foran soverommet? spurte han. Og det ville familien selvfølgelig ha. Byggmester Jakobsen hadde i det hele tatt mange fine innspill og gode forslag til løsninger. – Jeg tror resultatet er blitt så bra fordi både utbygger, byggherre, arkitekt og byggmester har vært så involvert og til stede gjennom hele prosessen, sier Knut Erik. – Flere hoder tenker bedre enn ett.

See Also

Terrenget bestemte

Utsikt og natur i fokus

I mai 2011 sto sommerhuset ferdig. 120 kvm fra vegg til vegg og 5,8 høyreiste meter opp i himmelen. Elegant og vakkert, og så langt unna et smårutete sørlandshus det var mulig å komme. Men om ikke det var akkurat sånn Anne Ka så det for seg i utgangspunktet, kunne hun ikke vært mer fornøyd med resultatet. – Vi ville at utsikt og natur skulle spille hovedrollen, og for å få til det, trengte vi store vindusflater og mye lys og luft. Vi har også valgt å innrede i duse farger for ikke å konkurrere for mye med uteområdene. Unødvendige pyntegjenstander og fargesprakende tekstiler er med vilje utelatt. Det er jo naturen vi kommer for!

Men druene hadde familien ikke gitt opp. For om ikke de er så glade i å bruke malerkosten, er de desto mer positivt innstilt når det kommer til hagespaden. Og da sommerhuset sto ferdig, ble det virkelig sving på uteområdene! Mens Anne Ka sørget for staudebed og vakre hostaer langs husveggene (faktisk hele 19 forskjellige) er Knut Erik hjernen bak den fantastiske kjøkkenhagen som titter frem mellom svabergene.

– Med varmen fra fjellet, vannet som renner naturlig og i passe mengder, lite ugress, snegler og annet utøy, er bergsprekkene det perfekte sted å anlegge en kjøkkenhage, forklarer han. – Jeg sår hvert år i slutten av april og fordi det er så lunt og varmt i sprekkene og ikke tørker ut, gror det raskt. Med salat, gulrot, salat, squash, druer, månedsjordbær og flere forskjellige krydderurter er vi selvberget gjennom hele sommeren.

Man høster som man sår

Og med både ute – og inneområder på stell, er det bare for familien å nyte utsikten og fiskefangsten. Med havet rett nedenfor hender det jo at det er selvfisket på menyen.

Den blir vel heller ikke mindre himmelsk med litt selvdyrket fransk estragon i hollandaisen …