+16 Holder det de låver
Tekst: Marte Østmoe Foto: Vidar Askland
Gamle skap er malt opp, nye skap er lasert slik at de ser gamle ut.
Hildegunn Roll Sverdrup har moro av slikt. Hun blander frem unik maling, snekrer og dekorerer. Jovisst har hun sitt eget verksted i Søgne. Her lager hun gallionsfigurer til hus og hytter, men kunstnertittelen har hun respekt for, i stedet kaller hun seg kunsthåndverker.
– Jeg jobber helst i store format, innrømmer Hildegunn. En låve på 160 kvadrat er av passende kaliber.
Under broen
Opprinnelig besto feriestedet kun av to rom og en falleferdig låvebro. Her var hverken vann eller strøm.
– Da jeg var liten, bodde vi i telt, minnes Ole Johan.
Bruket ble kjøpt av Ole Johans driftige bestefar Søren Sverdrup Lund. Han var handelsmann, hadde to butikker, solgte tømmer og kjøpte selv opp flere fossefall.
Setesdølene var trege med å ta i bruk kunstgjødsel, mente Søren. Avlingene var for små. Mange måtte derfor selge. Søren så sitt snitt til å kjøpe jorden, tok i bruk kunstgjødsel, fikk skikk på tilsynelatende skrinne jordlapper og solgte deretter gårdene tilbake til bøndene. Eierne av Granemo emigrerte imidlertid til Amerika. Søren beholdt stedet og lot det gå i arv til sin sønn Karl. Det tilhørende huset og fjøset falt sammen allerede etter 2. Verdenskrig. I 1952 bygde Karl opp løa og satte i stand to rom.
– Far var meieribestyrer på Søgne og hadde 3 ukers ferie, vi reiste alltid opp hit, forteller Ole Johan.
Det er nærmere 30 år siden Hildegunn var her for første gang. Men hun lot seg ikke skremme av det spartanske bygdelivet.
– Tvert imot, det har alltid vært en bonderomantiker i meg!
Kvalitetssøppel
En grandtante av Ole Johan, Anne Lund, var fotograf. Mange minner er innrammet og foreviget. På toppen av en dobbeltramme, for øvrig snekret av Hildegunn, vrinsker en liten rød hest.
– Denne hesten fra 1916, var min fars eneste leke, opplyser Ole Johan.
På et stadium må hesten ha mistet halen sin. I dag er dette rettet opp ved hjelp av en del av en flette.
– Min datter klippet seg og jeg sparte en bit av fletten og ga den til hesten, forteller Hildegunn.
Den lille røde hesten er et symbol på hvordan Ole Johan og Hildegunn restaurerer, dekorerer og lar nytt møte gammelt og hjemmesnekrede møbler kommunisere med flott design. Spisestuen var en utstillingsmodell av høy kvalitet, men i feil farge.
Her var det bare å gå på med maling og lasering! I flere omganger er spisebordet malt grått og lasert sort. Det samme ble fire spisestoler og en benk. Nyere investering er sofaen fra Hødnebø, en skinnstol fra
Skeidar og en kurvstol fra Artwood, kjøpt på Bomiljø i Kristiansand. Puter og tekstiler er fra Home&Cottage, Gant og Riviera Maison. Like ved står et lite bord av hesjestaur fra bruket der bordplaten er et brett.
Hildegunn har snekret dette. Også Ole Johan har sansen for det rustikke. Han kaller det kvalitetssøppel og finner gjerne brukbare emner på gjenvinningsstasjoner.
For både Ole Johan og Hildegunn gir det spesiell glede av å kunne ta vare på gammelt skrap og gjøre det pent og nyttig igjen.
– Et hjem må ikke bare bestå av nye ting, det må også ha en historie, fastslår Hildegunn.
Motivasjonen er ikke at det skal bli fort ferdig, men at det skal bli fint.
Ole Johan legger seg på godsofaen og demonstrerer:
Vi slår oss ned her og mimrer: – Tenk på alt vi har fått til og rukket å gjøre sammen!
Jord og jern
Ole Johan legger beina på en skinnpuff fra Pagotti. Denne er i sort skinn, og kjøpt i Søgne, men annet skinn i denne høyløa er faktisk fra egen buskap.
I flere år drev Ole Johan og Hildegunn med villsau som beitet på Tjamsøya utenfor Søgne. Tilsammen alet de opp 90 sauer. Nå er det slutt på saueholdet, men den største avlsværen lever videre som trofé på stueveggen. For at han ikke skal føle seg ensom har Hildegunn laget et større maleri av sau. Flere skap har fått nye motiv hentet fra bøker og blader, eller også malt opp etter det opprinnelige mønstret. Slik har et hjørneskap fått ny renessanse, men kubbestolen fra 1788 er ikke rørt og troner med sine imponerende klare, originale farger. Stolen er fra Åros i Søgne og kommer fra morsslekten til Ole Johan. Mange av de andre bruksgjenstandene er fra farens meieridrift. På trammen står melkespannene fulle av blomster. Hildegunn henter også frem et gammelt rosemalt ølkrus fra 1829.
– Når det gjelder tradisjonelle ting er det ikke stor forskjell fra land til land, mener hun. En blåsebelg fra Marokko sklir fint inn i interiøret, det samme gjør en trebolle fra Afrika og et treskrin fra Kina. En såkalt fantestake, en lysestake av enkleste format, troner på stuebordet som egentlig er en amerikakiste. Mye tyder på at kisten ble med på lasset fra Bindalen i Nordland hvor Sverdrupfamilien stammer fra. I 1872 tok Ole Johans oldefar, Ole Lund, med seg kona si Heloise Sverdrup, for å bli lensmann i Valle. Valle lå i Bamble, mente Lund, og hadde rett i det. Denne stillingen som lensmann var imidlertid lyst ut i Valle i Setesdal. Slik kan tilfeldighetene råde. I dag er det ingen som er skuffet over det.
Bakom synger skogene
To og en halv time tar det å kjøre fra hjemmet i Søgne.
– Det er ikke lengre enn at vi kan reise hit for en helg, opplyser Hildegunn og påpeker kontrasten mellom eget hus med landlig, maritim stil og dette landstedet med tema låve og fjøs. Deres nyoppussede hus har kystnaturen som tema. Her i låven råder varme brun- og rødtoner.
Ekteparet liker å oppsøke andre land og kulturer, men innrømmer at det er noe eget ved å være på en plass som man selv eier.
– Vi har satt vårt preg på det, dessuten trives barna våre her. To rom er holdt av til fysisk aktivitet.
I den tidligere låven var det 8 meter under taket, Ole Johan ville ha det slik, men Hildegunn allierte seg med ungene. Før mannen kom hjem, var et rom blitt til to.
Et rom til større selskaper eller også bordtennisturneringer nede, og et lekerom oppe. Her er huske, ribbevegg og klatretau. Skulle ikke dette holde for adrenalinet, er det kort vei til både Borre og Hovden alpinanlegg.
Valle frister med oppvarmet svømmebasseng og idrettsanlegg. Rett utenfor låven står det dessuten parkert et knippe gamle biler. Sammen har ekteparet sønnene Vegard på 25 og Haakon på 17. Hildegunn har tre barn fra tidligere ekteskap og er bestemor til fem.
– Guttene våre leker seg opp og ned elveleie, forklarer Ole Johan.
– De øver seg til å bli gode sjåfører.
Riktig magefølelse og hånden på hjerte
Granemo er utvilsomt en populær destinasjon både for store og små. Under restaureringsarbeidet har reaksjonene vært mange. Ikke alle har stilt seg like positive. Den gamle løa var vel ikke noe å ta vare på?
– Vi er glad vi lot oss styre av egne tanker, sukker Ole Johan. Han jobber på oljeplattform og synes Granemo gir et nyttig perspektiv på livet. For bare 100 år siden var det hungersnød i landet. Nå er nordmenn blitt så godt vant, vet ikke hvor melken kommer fra og har aldri opplevd at magen skriker. Ole Johan tar et blikk på farens lekehest.
Hildegunns foreldre har vært bosatt i Spania i flere år. Deres hus er nå til salgs. Hildegunn har totalrenovert det, men kjøper det ikke. Huset i Søgne er stort nok, en part leies ut, et nabohus leies ut til et oljeselskap.
– Vi orker ikke å eie mer, ikke snakk om!
Ole Johan og Hildegunn velger heller å nyte livskvaliteten de har i den nyrenoverte låven sin. Her får gamle klenodier nytt liv. Ved hjelp av Hildegunns penselstrøk, smeltes nye, moderne element fint inn som ekte
bonderomantikk. Advarslene til tross, ekteparet var tro mot egen magefølelse. De hadde hjerte for stedet og lovet å respektere tradisjoner og gammel byggeskikk.
– Denne unike stemningen ville vi ikke klart å oppnå ved å bygge nytt.
