Nå Leser
Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

+17
View Gallery

Valdres er fortsatt en svært populær hytteregion. I fjor ble det registrert 18 354 hytter i dette området, en økning på 244 fra året før, viser tall fra SSB.

I Øystre Slidre kommune er Beitostølen selve fyrtårnet. 2067 av kommunens 3478 hytter ligger på selve Beitostølen. I dag forbindes skistedet gjerne med stive tomtepriser og store overdådige hytter. I følge Kjell Håvard Tuv, leder for næring, plan og byggesaker i kommunen, er de fleste nye hytter på Beitostølen i dag over 120 kvm.

 

Jeg synes faktisk det er litt kult at vi representerer noe annet.

 

Fra 60-talls-hytta til Torstein Hvattum, rett nord for sentrum av Beitostølen, har 66-åringen sett hvordan store laftehytter, den ene større enn den andre, har skutt opp rundt ham gjennom årenes løp.

– Jeg synes faktisk det er litt kult at vi representerer noe annet enn de mange store hyttene rundt oss. At vi har en av de minste hyttene, er virkelig ikke noe jeg bryr meg om. Kall meg gjerne naiv, men jeg tror kanskje de rundt oss også synes det er trivelig og greit at vi er litt forskjellige, sier Hvattum.

Tobarnsfaren har en lang slektshistorie i Valdres. Det er hytta, som han overtok etter sine foreldre i 1992, også et direkte resultat av.

– Jeg har tilbrakt mange ferier, både sommer og vinter, på gården hos mine besteforeldre lenger nede i bygda. Etterhvert ønsket mine foreldre å ha sitt eget sted her oppe, sier Hvattum.

Han beskriver foreldrene som nøysomme. De ønsket ikke å låne penger for å realisere hyttedrømmen. Først i 1992 hadde de spart nok. Da kjøpte de hytta som i dag bærer navnet Gaukli, en reisverkhytte på 75 kvadratmeter tett inntil riksveien. Da var begge foreldrene godt oppe i 70-årene.

– Hytta er bygget i 1967, av folk som åpenbart var nevenyttig. Det var en praktisk hytte, selv om det var enkelte løsninger som kanskje ikke var de mest solide. Men vi har lært å sette pris på dette stedet, sier han.

 

Hundretalls nye

Da hytta ble kjøpt i 1992, var det tre andre hytter fra tilsvarende tidsperiode rundt dem. Alle tre står der fortsatt. Siden den gang er det blitt bygget mange hundre nye hytter rundt Gaukli, de fleste i laft og med en grunnflate på over 130 kvm.

– De tre andre har gjort det samme som oss, de har tatt vare på grunnhytta og utvidet skjønnsomt, uten å gjøre den til noe prangende, forteller Hvattum.

Seks år senere, i 1998, overtok Hvattum hytta etter sine foreldre. Han og kona Tone Rekaa har aldri vært inne på tanken om å rive og bygge noe som skulle «passe inn» i den eksisterende hyttebebyggelsen rundt dem.

– Overhodet ikke. Dette har vi tatt pø om pø. Den første moderniseringen gjorde vi i 2003/2004. Da fikk vi koblet oss på det kommunale vann- og avløpsnettet og fikk dusj og vannklosett. Jeg blir nesten rørt bare jeg snakker om det, sier han.

Dermed fikk hans mor oppleve å bruke et vannklosett på hytta som hun var så uendelig glad i.

– Det var mor som var driveren bak hyttekjøpet. Da de kjøpte hytta, var det kun biodo, noe hun var særdeles ubekvem med. Derfor var det godt for henne at hun fikk oppleve ordentlige do-fasiliteter på hytta før hun døde, sier han.

 

For min del var dette en enkel avgjørelse, samtidig har jeg fått en hytte med egenart. Det er jeg virkelig stolt av.

 

Etterhvert ble familien utvidet med svigerbarn og barnebarn. Da meldte det seg et behov for større plass.

– Da Tone og jeg bestemte oss for å utvide i 2014, var ikke det et uttrykk for at vi ønsket å henge med på den byggestilen som hadde utviklet seg rundt oss. Vi var aldri inne på tanken om å skulle rive og bygge noe nytt. For meg har denne hytta en helt spesiell slektshistorie, selv om den er kort. Jeg ønsket å ha med meg mor og far i historien videre, sier han.

Dermed kontaktet de en lokal entreprenør, som fikk reist et påbygg på 25 kvadratmeter, pluss at den gamle hytta ble oppgradert. Sluttsummen endte på rundt 1,3 millioner kroner, nesten halvparten av det man i dag må betale for en ny hyttetomt noen hundre meter lenger ned.

 

 

Les også

Forener historien

– Jeg hadde sikkert trivdes i en ny hytte. Jeg er ingen romantiker sånn sett. For meg var det viktig å videreføre historien. Jeg synes vi har klart å forene historien i denne hytta med det nye på en harmonisk måte. Det ene slår ikke det andre i hjel, sier han.

Hvattum er likevel kritisk til de kommunale styresmakter, som i sin iver etter å regulere nye hyttetomter, ikke alltid tar hensyn til den omkringliggende bebyggelsen. Det har resultert i at deres nye hyttenabo har bygget en dobbel garasje med hems som sneier deres egen terrasse.

– Jeg skal leve med min nye hyttenabo i mange år, så jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle starte det forholdet med en krangel. De har forholdt seg innenfor regelverket, de. Naboen og vi trives med hverandre, sier han.

Derimot har Hvattum mistet alle illusjoner rundt Øystre Slidres perspektiver.

– Dette burde de ikke ha tillatt. Dessverre ser vi mange eksempler på en fortetting i hytteområder som ikke burde vært tillatt, mener han.

Takket være det nye påbygget fikk de tilbake utsikten mot Bitihorn og vestover mot Slettefjell. Den mistet de da den andre nabohytta på motsatt side ble reist.

– Jeg føler vi lever ganske godt med slik det er blitt. For min del var dette en enkel avgjørelse, samtidig har jeg fått en hytte med egenart. Det er jeg virkelig stolt av, sier Hvattum.     

 

 

 

Se Kommentarer (0)

Leave a Reply

© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen