«Husk støvler, det er vått i marka»,
tipser Magny Livden. Familiens sommersted ligger omtrent midt i Bømlafjorden, mellom Valevåg, Moster og Leirvik. For 100 år siden bodde det 50 personer her ute. Det blir sagt at det røyk fra åtte skorsteiner. Jens Otterøyno var den siste fastboende, og det er hans hus som nå er blitt et grønnmalt ferieparadis for en storfamilie fra Bergen, inkludert katten og hønseflokken. Fire år gamle Ingveig, som sluttet å verpe for to år siden, fyrte opp igjen eggproduksjonen da hun kom på hytta i sommer. Nå legger hun egg igjen i pur glede over sitt frie øyliv. Her er verken rev eller biler, og småfuglene på øya er så tamme at katten har gått lei av Friskies…
Bilveien stopper i båthavna på Skjærsholmane. Det tar ti minutter å krysse sundet som skiller Otterøy og fastlandet.
– Utrolig nok har vi likevel 15 minutter fra hytta til kjøpesenteret, forteller Magnys ektemann John Øyvind Livden, starter båten og legger fra kai.
– Det er ikke så avsides som en skulle tro.
Fra den lille trebrygga går stien over svaberg, lynghei og videre innover øya, og gjennom en himmelhøy lønneallé. Her ligger hønsehuset i le for vinden, det samme gjør hytta.
Stillheten er kanskje det man legger mest merke til. Roen gjør godt for sjela. Alt går liksom i en litt annen takt, her finner en hvilepulsen.
Da Magnys far tidlig på 90-tallet kjøpte øya for å ha beite til sauene sine stod alle bygningene her ute til nedfalls. Det gamle huset til Jens Otterøyno var det få, om noen andre enn bonden, som så for seg at kunne bli beboelig igjen. Det hadde stått tomt i 50 år. Taket var lekk, vinduene var knust, folk hadde skutt på dørene med hagle. Stedet hadde vært utsatt for både hærverk og plyndring.
– Jeg hadde ingen tro på det, syntes det hele var noe tull. Hadde ikke lyst å binde oss til et sted som dette her, det så bare stress ut, innrømmer Magny Livden.
– Jeg tenkte mye på vedlikeholdet på en så stor eiendom – og at jeg egentlig foretrakk en sommerferie i Sør-Frankrike. At hytta i tillegg lå midtfjords var heller ikke et pluss. Men i det øyeblikket jeg kunne begynne å male gulvene, dra på loppemarkeder og brukthandel og fylle hytta – da var jeg solgt!
Godt for sjela
På haugen bak hytta ligger restene av en gammel låvemur. De drømmer om å en dag bygge den opp igjen, utsikten mot vest og solnedgangen er den fineste på øya.
– Otterøy er en god kontrast til den travle arbeidshverdagen. Her går jeg faktisk uten klokke og tar dagen som den kommer, sier John Øyvind.
– Det er noe helt spesielt med stemningen her ute. Stillheten er kanskje det man legger mest merke til. Roen gjør godt for sjela. De eneste lydene er fra sjøen og susingen i tretoppene. Alt går liksom i en litt annen takt, her finner en hvilepulsen.
Noen praktiske utfordringer blir det når hytta ligger på et sted som dette, uten bilvei, strøm og vann. Et lite solcellepanel gir akkurat nok strøm til det de må ha strøm til, mobiler og en jobb-pc som sjekkes innimellom. Internett har de altså. Regnvannet blir samlet i en 1600 liters tank. Så langt har de aldri manglet vann, men det sier kanskje mest om hvor mye det regner. Biotoalett med bilder av kong Håkon på veggen har de også.
– Hyttelivet går i et annet tempo enn hjemme, vi har litt andre krav når vi er her. Klarer oss med det vi har. Om vi mangler avokado til tacoen, så mangler vi avokado. Det eneste som er viktig ikke å gå tom for er kaffe og ved, sier Magny og ler.
Betongkunst
Hadde du kommet hit tidlig på 1900-tallet ville du nok også funnet folk som drakk kaffe i solveggen. Sønnen til den siste fastboende var Kamerun-misjonær, og det blir fortalt at når han var hjemme så arrangerte han stevne. På fine sommerdager kom bedehusfolket i småbåter, hadde med seg piknikkurv og satt under lønnetrærne og hørte på misjonæren som talte. Den store stabbesteinen rett bak hønsehuset kalles fortsatt bare for preikestolen.
Alt går liksom i en litt annen takt, her finner en hvilepulsen.
Men det er alle betonggjerdepålene som likevel er det mest underlige på øya. Jens var i Amerika i ungdommen, der lærte han flere ting, blant annet å sprenge med dynamitt og å støpe betong. Alle gjerdepålene står nå som rare skulpturer i kulturlandskapet. Han har brukt det han har hatt av former. Støpt i melkespann og malingsbøtter, den ene oppå den andre, knapt nok to er like.
Den ene sofaen i stua er laget av europaller, den andre er fra Fretex. Alle møbler og nips er bruktkjøp, lopper, fra gatemarkeder eller gjenbruk av en eller annen sort. Spisestuebordet på kjøkkenet var tidligere hjemme i Arna.
– Vi bruker det vi har, fikser og maler, på hytta skal det være litt nedpå. Green Gate-serviset som alle samlet på for noen år siden fant jeg på Gjenbruksløa i Førde, eggkurvene har jeg dratt hjem fra Frankrike, får vi ikke plass i kofferten blir det til håndveske!
Her kan du kjøpe abonnement:
https://kundeweb.aftenposten.no/bestilling/skjema.htm?id=253&referer=HM_produktside
Facebook:
https://www.facebook.com/hyttemagasinet/
