Nå Leser
Hytteprisen 2022

Hytteprisen 2022



Hyttefolk er kreative. Det må være hovedkonklusjonen etter at Hyttemagasinet har gått igjennom alle bidragene i konkurransen om Hytteprisen 2022. Vi etterlyste de mest kreative tiltakene innenfor hytteverden, innenfor kategoriene originalitet, kreativitet, egeninnsats, nytteverdi, inspirasjon, gjenbruk og wow-effekt.

 

Her er de ti finalistene:

 

«Paraplyen»

Dette er et lysthus på 30 kvm. som eieren har bygget av tømmer fra trær som han selv plantet allerede i 1965. Bygget er åttekantet og kledd med torv på taket. På den ene siden kommer en fjellnakke inn i bygget. Midt i bygget sto en to-stammet stor gran. Den kuttet han til 2,5 meter, og alle sperrer fra ytterveggene ble felt inn i denne stokken. Treets andre stamme ble kuttet på 1 meter, og her er det blitt et rundt bord av en tykk bøkplate. Midt-stammen fungerer som stangen på en vanlig paraply. Derfor ble det naturlige navnet på lysthuset. Hwer er det også blitt rom for to langbord, som kan dekkes til 20 personer. En vedkomfyr brukes flittig, og en vegg er dekorert med gamle ovnsdører fra fem forskjellige ovnsprodusenter.


«Klatreveggen»

Familien fullrenoverte og bygget ut en 1980-talls hytte i perioden 2016 til 2018. Da de var ferdige uttalte barnebarnet  «at det var ingenting å finne på inne i hytta». Derfor kom bestefar på at det å sette opp en klatrevegg innendørs måtte være tingen. Denne ble (og er fortsatt) meget populær. Klatregrep og klatresele ble kjøpt på Finn, grepene ble spraymalt i fargene rød, gul, grønn og blå, slik at det kunne klatres fire ruter med forskjellig vanskelighetsgrad. Grepene kan løses og settes på andre steder på platen for å endre vanskelighetsgraden. Klatreveggen er bare ca. 2,5 m høy og ca. 1,25 bred, men men mer enn stor nok for den yngste garden.



«Tømmerhytta»

I 2015 kjøpte  paret en gammel tømmerhytte fra 1950, som lå nede ved fjorden. I september 2020 kjøpte de hyttetomt på fjellet.  De startet med å bygge et tilbygg som stod ferdig før de flyttet tømmerhytta, stokk for stokk. De har gjort det meste selv.  De har pusset ned tømmeret innvendig og har beholdt det slik det var. Utvendig har de brukt tømmerolje.  De har også valgt å beholde tømmeret naturlig inne og kombinerer dette med nytt og moderne. De bruker gamle møbler og ting de hadde fra før, som de har pusset opp. Kjøkkenet er et heltrekjøkken som de kjøpte brukt på finn.no. Baderomsinnredningen er et overskap fra kjøkkenet som ble til overs.


«Stein»

Randi har det hun selv omtaler som en steingal mann. Ektemannen er nemlig over snittet opptatt av stein, og han har derfor brukt hundrevis av timer med å hente, stable og bygge forskjellige ting av naturstein på hytta. Det er knapt den tingen på hyttetomten som ikke er laget med utgangspunkt i naturstein, som er vakkert tilpasset tomt og terreng. Alt signert mannen. Det har gjennom årene blitt to utepeiser, utedusj, gapahuk, vedfyrt bakerovn, trapper og murer.


«Dugnadshytta»

Av og til er det kjekt med mange håndverkere i familien, ikke minst nå det skal bygges hytte på dugnad. På denne hytta har hele storfamilien reist de fire timene det tar for å komme seg på hytta, for å snekre, hver eneste helg. De har gjort det aller meste selv, ringmur, grunnmur, vindskier, reisverk, kledning, vinduer, bad, panel, gulv, platting, tak, torvtak, plasting, isolasjon, maling og flislegging.  Hytta er et spleiselag i en familie som består av far, mor, to døtre med tilhørende svigersønner og to barnebarn på henholdsvis 6 og 9 år. Til og med de to små har vært med opp helg inn og helg ut for å være med på å male, isolere, lage mat og bidra med god stemning. Budskapet i dette er at alle kan bidra, og barn er ikke i veien for å nå sine drømmer – det er heller en motivasjon.


«Arkitekthytta»

Eieren er selv sivilarkitekt og har derfor tegnet hytta selv. Dermed fikk han det akkurat slik han selv ville ha det. Hytta ligger på et nakent svaberg ut mot havet, og uten nevneverdig vegetasjon kan en bebyggelse lett virke ødeleggende på landskapet. Hytta er derfor løst opp i små enheter, hvert rom blir en liten bygning som ligger rundt et indre «gårdstun» som beskytter mot vind som her kan være sterk. Svaberget blir gulv i atriet. De små enhetene gir lav bebyggelse som føyer seg rytmisk inn i terrenget.


«Bare

Stadig flere får tilbud om å legge inn vann på hyttene sine. Da blir den gamle utedoen overflødig. Mange velger derfor å benytte dette rommet som lager eller til og med rive, men langt fra alle.

Her har eieren gjort om utedoen til verdens minste bar. Da de la inn vann og kloakk måtte utedoen få nytt bruksområde og ble derfor gjort om til bar. Her nytes små gode drikker både med og uten alkohol, enten inne i James bar eller på Holdeplassen utenfor i kveldssola.


«Kryssfinerhytta»

Ikke alle går for furu når hytta skal kles innvendig, heller ikke i kjøkkeninnredningen.

Eieren valgte i stedet å investere i kryssfiner. Det startet med at de kjøpte rikelig med kryssfinerplater. Dette brukte de først til å kle himlingen med. Deretter tegnet de kjøkkenet selv og brukte overskuddet av kryssfinerplatene som ble igjen fra himlingen til å snekre kjøkkenfronter. Tremønsteret kan følges videre på underliggende skuffefront. Det som fortsatt var igjen av finerplatene ble deretter brukt til å snekre et etasjefat og lysestake av reklamekopp, trefat og Norgesglass som de hadde liggende.

Les også


«Uteliv»

Hyttetilværelsen for denne eieren handler om  å skape et liv hvor man kan trives med stort fokus på uteliv. Alle tiltakene som er blitt gjort har praktiske funksjoner. Det mest særegne og funksjonelle er stabburet, som eieren kaller for den beste vedtørken på denne jord, hvor vinden blåser nyhugget ved tørr på 2-3 måneder. Her er det også laget sosial utegrill, hvor familien sitter i ring og bestyrer sine grillspesialiteter med et tilstøtende utekjøkken. Skulle vestlandsværet slå til har de også laget en egen gamme, hvor grill og bålkos gjøres i tørre omgivelser. I tillegg har de også laget en liten brygge ved koidammen.


«OL-hytta»

I 2016 ble det arrangert ungdoms-OL på Lillehammer. 1 100 utøvere i alderen 15 til 18 år fra 71 nasjoner deltok i 70 medaljeøvelser og et omfattende kultur- og utdanningsprogram. De måtte selvsagt et sted å overnatte og for mange betydde det køyesenger.

Etter at mesterskapet så eierne en annonse på Finn.no, der de skulle kvitte seg med køyesenger. De spurte etter tre og fikk til svar; de måtte hente 50! Hva skulle de med så mange senger? Ideene kom: Sengesidene ble til panel. Sengehestene ble til rekkverk på hemsen. Sengegavlene ble skyvedører til lagringsrom på hems, et flyttbart TV-stativ, hemsgrind og rekkverk ute. Det ble også nye senger, to dobbeltsenger og fire enkeltsenger for å utnytte sengekapasiteten. En malmfuru fra Alvdal ble til spisebord, salongbord og søyler ved inngangspartiet. Alt er laget selv.



© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen