+24 Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Ragdehighres-47
PROFFKJØKKEN: Grovkjøkkenet i annekset er inspirert av proffe restaurantkjøkken ved hjelp av bestevennen Geir, men det er ellers sivilarkitekt Katy Chada i Pir II som var prosjektansvarlig for gjestehytta og annekse. Her er det gasskomfyr med stor kapasitet, to stekovner, dobbeltkummer, industrigulv og stor plass til å utfolde seg kulinarisk. Både med å gjøre opp fersk fisk og slakt og enkelt å holde rent underveis. Gasskomfyr, stekovner, oppvaskmaskin og kummer står på føtter.
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Kjærlighet ved første kikk
Ragdehighres-30
Boktips: Maren Uthaug «Der det finst fuglar». Dansk-norsk forfatter som har skrevet et sabla sterkt og opprørende slektsdrama fra Trøndelagskysten. En ramsalt nordic noir!! Kate Elisabeth Russel «Min mørke Vanessa». Lærer og elev, et seksuelt forhold. Man tror man har lest og hørt om det tusen ganger, men dette er 462 sider som er så annerledes at jeg leste hele boka på EN dag. Med et gisp. Linn Skåber (red.) «30 dager i april 2020». 30 dager og 30 forfattere som har fått en dag hver i corona-måneden, et værskille i norsk virkelighet... Beate Grimsrud «Jeg foreslår at vi våkner». 535 sider om brystkreft?? Nei, dette er litteratur så det synger og gynger. Anne B. Ragde «Datteren». Sjette og siste bind om familien Neshov. Nettopp kommet i pocket, need I say more?
– Jeg trodde ikke det var sant at det fantes sånne strender i Trøndelag! Vi hadde vært overalt på søndagsturer og jeg hadde aldri sett noe lignende. Helgen etter var vi her ute igjen og leide en av de to campinghyttene som var alt som var her ute av feriehytter den gangen, forteller Ragde.
I årene som fulgte ble det leie av en rekke sokkelleiligheter i helger og ferier.
– Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle få råd til en hytte selv, forteller hun og at hun ikke kom fra en verden der folk hadde hytter.
– I hele min oppvekst følte vi jo oss heldige om vi klarte å skrape sammen nok penger til å leie oss inn et sted. Hytter var for dem i en annen klasse. Jeg var med på noen hytteturer noen ganger, men det føltes fremmed og som å være i en verden jeg ikke var en del av. Hytte var for dem med veldig mye penger.
Men hytte ble det
Tilfeldighetene gjorde det slik at den eventyrlige suksessen med «Berlinerpoplene» kom samtidig med at en rekke hyttetomter ble lagt ut for salg på Stokkøya.
– Jo, sønnen min, som var åtte år da vi var her første gang, viste meg prospektet. Nå var han blitt 23. «Mamma, den her må vi slå til på».
Resten er historie
I 16 år har Ragde nå hatt sitt sted på jord her ute på øya. I en hytte med en utsikt som kan ta pusten fra deg, der forfatteren tar inn Atlanterhavet og den 400 meter hvite, finkornede, lange Hosnastranden som hun forelsket seg pladask i for 32 år siden. En forelskelse som bare vokser seg større og sterkere.
– Det er kontrasten der vannet slutter og himmelen begynner. Det er Island neste, bare Halten imellom. Det handler om tilhørigheten her, som å gå på Coop’n. Ta en kaffe på bakrommet og snakke om været. Og så representerer dette stedet det mest stabile i livet vårt, sier Ragde som har tre skilsmisser bak seg.
– Dette er Jos barndomssted og det stedet han også har mest lyst til å være som voksen.
I 16 år har Ragde nå hatt sitt sted på jord her ute på øya. I en hytte med en utsikt som kan ta pusten fra deg.
Stor var derfor lykken da Ragde også kunne fortelle sin sønn at hun hadde kjøpt hytte til ham noen år senere. Reguleringsplanen ga rom for å selge flere hytter og da Ragde ble presentert for realitetene som betød at hun ville få en hyttenabo som lå tett opptil hennes hytte, svarte hun utbyggeren: «Jeg kjøper den tomta her og nå».
Det betyr at Jo, kona Siri og de to barnebarna på 6 1/2 og 1 1/2, bor 10 hytteskritt unna farmor Anne.
– Jo og Siri giftet seg på stranden her i 2009, forteller Ragde og er så lykkelig for å ha flokken sin rundt seg akkurat her:
– Det er en lykke som ikke kan beskrives. Som handler om tilknytning og få dele den med sønnen min i hans barndomsparadis sammen med hans familie.
Skulle bli storfisker
Ikke bare er de hyttenaboer, de deler også på annekset som ligger mellom tomtene. Et anneks som består av et bibliotek, bad med naturstein og et grovkjøkken som rett og slett er som et proffkjøkken å regne.
Og selv om Ragde er en som selv trives godt på kjøkkenet, er dette først og fremst sønnens arena.
Ved hjelp av Ragdes bestevenn gjennom 30 år, Geir Handberg, som har jobbet i 19 år med å tegne restaurantkjøkken, er det innredet et hyttekjøkken i særklasse der hobbykokken Jo virkelig kan utfolde seg på alle hytteoppholdene gjennom året.
– Han er sånn som leser kokebøker på senga, sier Ragde om sønnen.
Men bestevennen Geir, som deltar telefonisk i samtalen underveis i samtalen om kjøkkenet understreker at det var Ragdes helt klare ide om et grovkjøkken som ligger bak.
Utenfor annekset er en terrasse der tre generasjoner usjenert kan samles til gode måltider.
– Det var fra perioden hun skulle bli storfisker, selv om jeg hadde en anelse om at det ikke ville bli sånn, erter han lett.
Derfor ble det rustfritt stål på kjøkkenet med dobbeltkummer, ikke minst med tanke på å sløye selvberget fisk.
Ragde byr selvironisk på at det kanskje ikke er noe sjakktrekk å kjøpe seg dykkebåt når man egentlig har vannskrekk…
– Jeg kjøpte den største dykkebåten som finnes. Men hadde så stort fokus på å styre båten at det ikke ble fisking. Jeg kom så langt at jeg dro ut på ytterhavet her med båten full av landkrabber, mens jeg selv var stiv av skrekk. Båten ble solgt, kan du si.
Plassert på påler
Men kjøkkenet er intakt og i aktiv bruk med et industrigulv og et kjempestort sluk som gjør at alt lett kan spyles unna. Kummen står også på føtter, så det er et kjøkken som er lett å rengjøre.
Her er gasskomfyr med mange plater og to stekeovner. Hvitevarer i sort og glassbyggerstein gir assosiasjoner til et røft restaurantkjøkken.
– Det er vel den eneste gangen vi har tegnet bibliotek i en hytte, sier arkitekt Ogmund Sørlie i Pir 11 som har tegnet både Ragdes og en rekke av de andre hyttene i denne delen av Stokkøya.
– Hvilke muligheter så dere ellers som arkitekter med denne hytta?
– Vi tok utgangspunkt i tomta og landskapet rundt. Alle hyttene i feltet har flate tak, for å gjøre dem lavest mulig med maks høyde innvendig. Maks utsikt, utsyn og dagslys, og minimum synlighet fra stranden var det viktigste kriteriet. Ellers skulle landskapet bevares slik at hyttene i teorien skal kunne fjernes uten store synlige spor i naturen. Derfor er de plassert på påler.
Utsikt, rom fylt av dagslys, samtidig som mere private soner vender mot stille sider uten innsyn, er en annen kvalitet arkitekten mener de har fått ut av beliggenheten.
Og utenfor annekset er en terrasse der tre generasjoner usjenert kan samles til gode måltider, eller rett og slett vafler og sveler. En kjempestor fisketakke brukes til både fisk og sveler.
– I motsetning til andre takker har denne en fettrand som gjør at fettet ikke renner ned, forteller Ragde.
Vil man bare ligge og lese mens det lages mat eller ta en strekk etter maten, har annekset også noe så uvanlig som et rikholdig bibliotek. Totalt blottet for jåleri. Og altså en kjempestor seng, samt en TV.
– Så uforskammet er vi at vi har TV i biblioteket. Den brukes gjerne av Jo når det er Tour de France, så vi kaller den bare Tour de France-TV`n, flirer Ragde.
Den eventyrlige suksessen med «Berlinerpoplene» kom samtidig medat hyttetomter ble lagt ut for salg på Stokkøya.
Bøker skal ikke være snobberi. Bokhyllene i biblioteket gjenspeiler ellers hele Ragdes liv. Så Ragde har ikke vært den som har hatt noen «intellektuell» opprydning i bokhyllene. Alt skal med.
– Jeg har en besettelse med bøker! Jeg vil se veggene fulle!
I biblioteket kan hun sitte ved vinduet eller ligge og nyte synet av alle bøkene hun ikke har kvittet seg med.
– Så kan jeg tenke på hvordan jeg hadde det da jeg leste DEN boka, hvor jeg bodde da jeg leste DEN boka. Her er min livshistorie. Jeg kan ennå fremkalle følelsene og minnene fra jeg som veldig ung leste «Tatt av vinden», «Lolita» og fortsatte med Herbjørg Wassmos «Huset med den blinde glassveranda» til en periode med bøker om den
2. verdenskrig, før jeg leste alt av Thor Heyerdahl og senere fikk en livslang fascinasjon for polarlitteratur.
I tillegg er det masse barnebøker, alt fra sønnens barndoms Donald-pocketbøker til bøker Ragde leste da hun satt i barnelitterært råd. Samt såpe, fagbøker, polarlitteratur …
– Det skal ikke være snobberi, det er det viktigste. Det er alle mulige mennesker som overnatter hos meg og alle skal kunne finne noe å lese. Se her, ja, her har vi pulpavdelingen med Jackie Collins og Rona Jaffe, og der er Ayn Rand, Fremskrittpartiets store filosof. Og her har vi en fagbok fra grunnfag i lingvistikk, forteller forfatteren som også har vært universitetslektor ved Universitet i Trondheim.
Men bokryggene er det barnebarnet Sverre som holder styr på.
– Snuta til Donald må for eksempel ikke tyte ut av hylla, forteller Ragde farmorvarmt og skyver selv inn «Mikke og landet som forsvant».
Så døden i hvitøyet
På hytta skapes også ny litteratur. Karakterer blir til og utvikler seg her, under stjernehimmelen spesielt.
– Brødrene har jeg snakket mye med her, sier Ragde om de tre brødrene i familien Neshov på Byneset.
– Her går jeg rundt i vintermørket og snakker med karakterene mine. Når Hurtigruta seiler forbi ute på havet her, på sin vei fra Bergen til Kirkenes, tar jeg inn persongalleriet ombord. De 600-700 menneskene som er der akkurat da og hva som skjer i og mellom dem. Da kan jeg kjenne på ydmykheten ved å få lov til å sitte her og skrive.
Denne sommeren blir helt annerledes enn sommeren i fjor da Ragde ble rammet av hjerneslag 4. juli.
Hver eneste dag forfatteren kommer ut til Stokkøya er opplevelsen av lyset og utsikten like stor som den aller første gangen.
– Det å ha sett døden i hvitøyet, gjør det enda mer verdifullt å være her nå. I fjor fikk jeg to helger på hytta. Jeg var på rehabilitering på Hysnes i en bukt rett i nærheten. Jo hentet meg og da jeg satt på terrassen var det eneste jeg tenkte «jeg skal bli frisk, jeg skal bli frisk». Det var rart å sitte her, men jeg kjente at her var det liv og fremtid.
På Stokkøya har Ragde skrevet deler av sin neste bok som kommer til jul. Men på hytta leser hun også selv alltid andres bøker, i en myk, Egget-stol fra Arne Jacobsen. Sitter hun der med ryggen mot storhavet, kan blikket hvile ved en poster fra Pink Floyd-albumet The Wall som er en av de platene som betyr mest for henne og som hun møysommelig har fått rammet inn. Eller på det grafiske landskapsbildet fra Terje Risberg, kunstneren som er kjent for å gi elementene en identitet, en større mening.
– Suget inn i det lyset der, sier hun om fascinasjonen for bildet hun bare måtte ha.
Og hver eneste dag forfatteren kommer ut til Stokkøya er opplevelsen av lyset og utsikten like stor som den aller første gangen:
– Jeg trenger ikke reise noe annet sted. Jeg har reist med bøkene mine over hele verden. Det er en gave å ha et slikt sted på jord. Når jeg parkerer her, slår av motoren og lytter til stillheten, kjennes det fortsatt like uvirkelig stort.
