+16 Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
Med ulv, jerv og bjørn som hyttenaboer
– Om vi føler oss utrygge her oppe på grunn av dyrelivet? Absolutt ikke. Personlig har jeg aldri sett bjørn, kun spor. Men en gang jeg kom opp hit møtte jeg en kjenning, han hadde nettopp sett bjørn oppi fjellet. Så det er ingen tvil om at den er her.
Hytta ligger fem kilometer inn i fjellet fra sentrum av det tidligere gruvesamfunnet Skorovatn. Vi er en familie på fem som bruker hytta så ofte vi kan. Her er hverken bilvei, strøm eller innlagt vann. Du må samtidig være passe lokalkjent for å vite at mobildekning kun er å oppdrive i venstre vinduskarm på den 37 kvadratmeter store hytta, uten at det bekymrer ungene i huset nevneverdig.
Den opprinnelige damvokterbua var på 25 kvadratmeter. Vi fikk tillatelse til å bygge på 12 kvadratmeter.
Det funker fint det, er vi på hytta, så er vi på hytta, mener Martin på 13. Tvillingsøstrene Sigid og Elfrida er enige. I stedet for TikTok, Facebook og YouTube handler det om ski og fisking når vi er på hytta.
Dette var opprinnelig en gammel damvokterbu den gang Skorovas Gruber eksisterte. Det var ingen som bodde i bua, men den ble brukt som et slags krypinn når det kom folk som skulle sjekke demningen. Området var i sin tid eid av min oldefar, men ble senere fradelt til staten da gruvedriften startet opp. Under gruvedriften trengte virksomheten mye vann, det fikk de fra det som i dag omtales som «Drikkevatnet». Da gruvedriften ble lagt ned i 1984 ble området kjøpt tilbake av min far. I dag har jeg overtatt farsgården, som ligger to kilometer nord for sentrum av Skorovatn.
Morten likte området godt og foreslo at vi skulle sette i stand bygget for å bruke det som privat hytte.
Du må være passe lokalkjent for å vite at mobildekning kun er å oppdrive i venstre vinduskarm.
Men vi fikk jo ikke bygge noe nytt, så vi måtte restaurere det som restaureres kunne av det gamle.
Da vi overtok var det ikke mye igjen av den opprinnelige damvokterbua. Det var vel bare deler av en vegg som sto igjen. Den opprinnelige damvokterbua var på 25 kvadratmeter. Vi fikk tillatelse til å bygge på 12 kvadratmeter. I dag inneholder hytta en stue som også fungerer som soverom, en kjøkkenkrok og en bod med do. Vi bygget den opp helt identisk slik den var, det var også et krav fra kommunen.
Som den friluftsfamilien som vi er, så oppholder vi oss mye utendørs. Vi går på ski, på fotturer eller fisker.
Dette er jo et flott område for friluftsliv, både for jakt og fiske. Skorovatn er på sett og vis et Børgefjell i miniatyr. Turistforeningen har merket en sti her, men det er ikke akkurat Jotunheimen-trafikk, som Morten sier.
På sommerstid tar turen til hytta halvannen time, litt raskere går det vinterstid med ski på beina. Skjønt, de første to kilometerne byr på mer enn nok av høydemeter. Når været tillater det kjøres det opp skispor ikke langt unna hytta, spesielt på våren og rundt påsketider. Ellers er vi som oftest for oss selv inne på fjellet.
Dette er jo et flott område for friluftsliv, både for jakt og fiske. Skorovatn er på sett og vis et Børgefjell i miniatyr.
Det kan være ganske mye vær her. Derfor er hytta boltet fast i fjellet. Vi la inn stålbånd i veggene helt opp til taksperrene for at hytta skulle tåle de verste stormene.
22. november 2013 kom Hildestormen på besøk. Den rev med seg mellom 300.000 og 500.000 kubikkmeter skog i det som da het Nord-Trøndelag. Titusenvis var uten strøm. Verst gikk det utover Indre Namdal, deriblant Namsskogan kommune.
Da var heller ikke hytta helt ferdig, så Morten var rimelig spent da han dro opp i etterkant for å sjekke. Men hytta sto den.
Nevnt er det rike dyrelivet og alle dyrene som ofte sneier forbi. Det er helt magisk når sørsamene i området leder reinflokken i retning sommerbeite. Det er et mektig syn når flere tusen rein passer rett forbi hytta på begge sider. Vi og våre faste venner fra Klausur schreiben lassen ser alltid på hjorten med tilbakeholdt pust. Tross alt er det utrolig å se slike edle og sjeldne dyr med egne øyne.
Da var det langt mer overraskende det som skjedde under den store militærøvelsen Cold Response i 2016. Først oppdaget vi en scooter som kom kjørende forbi, med hvitkledde soldater hengende bak scooteren. På den tiden hadde vi ikke do inne, så vi brukte en dobøtte utendørs. En dag jeg skulle ut på do, ser jeg plutselig et stort militært transportfly komme glidende rett over meg. Det hadde slått av motorene, derfor hørte jeg ikke at det kom. Men jeg så at de droppet et eller annet ned bak fjellet, før de startet motorene igjen. Da tok de en ny runde over hytta der jeg satt, før de forsvant.
