Det er en smørblid hytteeier som tar imot Hyttemagasinet en snørik formiddag. Solen er så vidt i ferd med å bryte igjennom. Det tegner til å bli en strålende vinterdag, selv om været på Grotli kan snu hvert kvarter. Kvelden i forveien var værgudene i det lunet Dag Heldal setter ekstra pris på at de er i.
– Jo verre vær det er her, jo mer koser jeg meg. Det var til tider full storm i kastene i går kveld, jeg måtte for sikkerhets skyld sette en planke foran det ene vestvendte vinduet for at det ikke skulle bule inn. Men det var helt praktfullt, smiler Heldal.
Selv om det ikke går en dag uten at Dag og hunden Oscar legger ut på tur, enten til fots eller med ski på beina, så er det ikke nødvendigvis solskinnsdagene den pensjonerte legen samler på.
– Jeg har vært opptatt av meteorologi siden jeg var guttunge. Jeg har skrevet ut flere bøker med værobservasjoner. Og her oppe på Grotli visste jeg at jeg ville få store væropplevelser. Her er det alltid mye vær, det var hovedgrunnen til at jeg valgte å bygge hytte i dette området, sier han.
Lagt inn i terrenget
Dag Heldal eier en av de kanskje mest særegne hyttene på Grotli, der den ligger nærmest som skutt inn i terrenget. Hvis du ikke vet at det ligger en hytte her, er det fort gjort å overse den, i alle fall når snømengdene er som de er da Hyttemagasinet er på besøk. Selv områdets dyreliv kan lett la seg lure.
– Det var en gang jeg var her oppe jeg ble oppmerksom på en lyd, jeg kunne ikke skjønne hva det var. Jeg ringte derfor til hotellet og hørte om de kunne komme for å sjekke. Da de kom kjørende med snøscooteren, forsvant lyden. Da de dro, kom lyden tilbake igjen, humrer Heldal.
Etter hvert kom sannheten for en dag. På grunn av vær og vind blir ofte deler av torvtaket blåst fri for snø. En harepus hadde derfor tatt turen fra fjellet bak, via en snøskavl som legger seg som en naturlig bro opp til taket, hvor han hadde blitt oppmerksom på grønt gress.
– Det var denne krafsingen i taket mens hans spiste jeg hørte, humrer Heldal.
Lenge vurderte han å kjøpe et hus nede i selve Lom, men der var det ikke nok vær. Lenge vurderte han også å bestille en ferdighytte.
– Da jeg dro på førstegangsbefaring her oppe, hadde jeg med min arkitektbror. Da kom vi inn på at det kunne være artig å bygge en hytte som ikke var lik alle andre, som skjøt ut fra terrenget og som åpnet seg som en slags grotte, sier han.
Spansk inspirasjon
Broderen utformet en skisse, den ble deretter sluttført av arkitektvennen Morten Lunøe.
Stue, spisestue og kjøkken går i ett med store, fallende dragere som holder konstruksjonen oppe.
– Hensikten var å skape en skikkelig romfølelse, jeg ville ha det høyt og luftig, selv om selve rommet ikke er så stort. Stuen skulle ha en viss intimitet, derfor er den formet som en slags karnapp, forteller eieren.
I bakkant ligger soverom og to bad. De store snømengdene gjør at flere av vinduene hverken lar seg åpne eller se ut av. Det gjør heller ikke de horisontale lemmene som hver sommer åpnes opp til en patio. Om vinteren sørger lemmene for at svalgangen som forbinder inngangspartiet med garasjen, holdes snøfri.
– Jeg har alltid vært glad i patioer, ikke minst fra Spania. Det gir et ekstra rom på sommerstid som ligger litt beskyttet og som kan stenges av vinterstid. Dessuten slipper jeg å bygge uthus, ettersom jeg kan lagre ting i denne svalgangen, sier Heldal.
Sett i ettertid hadde han likevel helst sett at patioen hadde vært løst på en annen måte.
– Den fungerer jo slik den var tenkt, men samtidig fylles den veldig fort med snø. Jeg får derfor ikke like mye glede av denne om vinteren som om sommeren.
Derimot har han utsikt, mye utsikt. Fra hytta kan han blant annet se over mot Gamle strynefjellsveg med Skriurlaupen i bakgrunnen (høyde 1962 moh.) som er åpent noen skarve måneder hver sommer.
– Jeg kan vel å merke miste litt av utsikten vinterstid på grunn av de store snømengdene som ofte er her oppe. Men det er jo litt av sjarmen, selv om det går en grense for meg også når det gjelder mengden snø, sier han.
Dermed er 73-åringen inne på sin værfascinasjon igjen.
– Jeg elsker de voldsomme kontrastene i været her oppe, plutselig skinner sola, så kan det blåse opp på kort tid. Da er det ikke mulig å holde veien åpen, sier han.
Stengte veier
Relativt ofte er riksvei 15 mellom Grotli og Stryn stengt, eller så er det kolonnekjøring. Derfor må Heldal alltid planlegge godt når han drar for å handle i Bismo, slik at han er forberedt hvis de skulle bli værfaste.
– Dette er kanskje ikke stedet å være hvis du sliter med klaustrofobi?
– Nei, det er helt sikkert, det er også mange andre tilstander folk kan ha som ikke er forenlig med dette været her, ler han.
I mange år jobbet han som kommunelege i Skjåk og kjenner derfor fjellet godt.
– Etter at jeg ble pensjonist, er jeg her mye oftere enn før. Da pleier jeg alltid å dra ned til Bismo for å handle på fredager eller lørdager. Da er det flere på hyttene her oppe og da er veien som oftest åpen. Det gjelder samtidig å planlegge innkjøpene, du kan ikke regne med å ta en spontantur på butikken på vinterstid. Veien kan bli stengt på kort varsel, sier han.
Helt siden han som 18-åring fikk smaken på hyttetilværelsen via en hytte uten strøm og innlagt vann, som familien leide i Vinje i Telemark, har han båret på en drøm om selv å kunne eie en hytte.
– Fordi jeg jobbet her oppe som kommunelege, kjente jeg Grotli godt. Jeg brukte naturen mye mens jeg bodde her. Det eneste kravet jeg stilte var at det skulle være en hytte med moderne standard, hvor det var mulig komme frem med bil om vinteren. Så skulle jeg ha den tomten som lå lengst mot vest. Det fikk jeg ikke, hotelleier Are Bergheim og sønnen Stein Are overtalte meg til å ta denne i stedet. Den ligger nest lengst vest. Her har jeg utsikt både mot vest, sør og øst, smiler han.
