+19 Møttes på midten
N20B7940
Møttes på midten: Den lille tømmerhytta til høyre fikk et nytt, moderne påbygg som ikke roper etter oppmerksomhet. Det skrånende terrenget gjorde det naturlig å bygge ut i lengderetningen. Doble dører i glass vender ut mot en fin og lun uteplass og bidrar til godt lys inn og sikt tvers gjennom hytta. Utsikten i flere retninger mot Suldalsfjellene er storslått.
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
Møttes på midten
N20B7806
Romslig: Gjester er ofte overrasket over hvor god arealutnyttelse hytta har. Til tross for «kun» 80kvm grunnflate føles særlig kjøkken og stue som store, funksjonelle rom, sier eier Jostein Kvamme, som berømmer det nydelig utførte håndverket. Ulik bredde på veggpanelet stemmer på millimeteren med panelet i taket.
Et steinkast fra skitrekket ved Gullingen ligger et lite stykke Norge. Et hyttefelt med små laftehytter fint plassert blant krokete bjørkestammer. Synet trigger godfølelsen hos de fleste av oss, hyttene ligger der som det ultimate bildet på den norske hyttetradisjonen. Runde tømmerstokker, sirlige utskjæringer, torvtak og småsprossede vinduer. Men midt oppi alt det velkjente titter et høyst utradisjonelt hyttevindu ut over kanten. Det viser seg å tilhøre Jostein Kvamme, en hytteeier som bokstavelig talt tenkte ut av boksen da den gamle familiehytta skulle bygges på for noen år siden.
– Etter å ha lurt en stund på hva vi skulle gjøre med hytta, bestemte vi oss for å bygge på. Det skulle være nytt, moderne og funksjonelt og stå i kontrast til det gamle, forteller Jostein.
Sammen med en logrende Buster tar han i mot ved parkeringen denne kalde og fine novemberdagen. Snart sitter vi benket rundt bordet i et ultramoderne kjøkken med behagelig varme i det slipte betonggulvet.
Med egne hender
La oss spole tiden tilbake. Til 1984, året da den tolv år gamle Jostein fikk seg en bratt læringskurve innen byggfaget. Den lille familien på tre skulle bli hytteeiere i Suldal. Grunneier ønsket å bygge ut et lite felt og familien Kvamme var en av kjøperne. Sammen med far Atle tilbrakte Jostein et halvt år på å grave ut tomten, mure grunnmur og sette opp det ferdige byggesettet med nummererte tømmerstokker levert fra Sandvik Sag og Laft i Erfjord.
– Vi gjorde alt arbeid selv. Far var en oppfinner og altmuligmann og veldig nøye, alt skulle gjøres skikkelig. I dag ser jeg betydningen av det. Mens andre kan slite med en grunnmur som siger, står fundamentet på denne hytta stadig like støtt.
Hytta var på 38 kvadratmeter og hadde tre rom + hems. To små soverom og et oppholdsrom med en kjøkkenbenk med gassbluss. Akkurat passe stor for en familie på tre. Dukket det opp gjester, var det alltids plass til dem også.
– Minnene fra barndommens hytteturer er mange og gode. Jeg var ivrig på slalåm på den tiden og hadde årskort i Gullingen skitrekk. Påsken 1985 husker jeg spesielt godt. Da var fire voksne og fire barn stuet sammen på de få kvadratmetrene. Påskekrimmen på NRK det året var «Malstrøm», vi hadde en bærbar, batteridrevet sort/hvitt-TV som vi benka oss rundt. På natten lå vi ungene på hemsen og skremte hverandre, ler Jostein.
Gode løsninger og en ryddig byggeprosess mener vi sikres best gjennom bruk av arkitekt.
Tradisjon møter fremtid
Med årene gikk besøksfrekvensen etterhvert merkbart ned. Foreldrene var ikke lenger ungdommer, Jostein var travel. En beslutning tvang seg frem.
– Jeg hadde overtatt og vi var på vei til å bli en småbarnsfamilie. En stund lurte vi på om vi skulle finne oss en ny hytte, kanskje til og med i Sirdal. Men vi trives jo så godt her, Suldal passer bedre for hyttebruk året rundt. Til slutt fant vi ut at vi ville prøve å gjøre noe med det som var og heller bygge ut.
Da beslutningen var tatt, var ikke Jostein sen om å ta kontakt med arkitekt Kari Halvorsen som tidligere hadde hjulpet familien med huset i Stavanger.
– Vi var opptatt av å få til en god løsning når den gamle hytta, som er tuftet på tradisjoner, skulle kombineres med noe nytt og funksjonelt. Gode løsninger og en ryddig byggeprosess mener vi sikres best gjennom bruk av arkitekt. Ofte er det vanskelig å se for seg hvordan ting vil bli i praksis, men Kari har en veldig fin måte som hjelper oss med dette, der hun bruker «matpapir» oppå tegninger og skisserer for å beskrive de ulike sidene ved løsningen. Hun har en stram og minimalistisk stil, samtidig som hun har god romfølelse. Vi er veldig fornøyd med det hun kom opp med.
Jostein fremhever hvor nedtonet og dempa det nye påbygget har blitt. I stedet for å tegne noe som lett kunne tatt luven av den gamle, foreslo arkitekten et tilbygg som lå enda et lite nivå ned i terrenget, men som samtidig hadde god høyde og romfølelse innvendig.
Store vinduer og doble dører skulle sikre tilgjengelighet til naturen og uteplass.
– Det føles nesten som å være i et kirkerom. Jostein kikker opp mot taket som måler 3,5 meter på det høyeste.
Ifølge arkitekten var utgangspunktet bra.
– Den gamle hytta var fin den, og lå nydelig til med utsikt over dalen, men utsikten fikk man jo ikke med seg gjennom de små vinduene. Tomten er skrånende, det var derfor en fordel å bygge ut i lengderetningen. Det skulle være en hytte for alle årstider, ikke en lukket vinterhytte. Store vinduer og doble dører skulle sikre tilgjengelighet til naturen og uteplass. Vi hadde fokus på de sosiale sonene, som stue og kjøkken. En peisvegg ble brukt som romdeler. Det store, lave kassevinduet som stikker litt ut er et godt sted å nyte utsikten. Vinduet fremhever utkikksposten og gir et godt gløtt. Når man skal bygge på noe eksisterende, må man finne ut hvem som skal innordne seg, nytt eller gammelt. Her var det gamlehytta som la føringen.
Som en lunende effekt mot det harde betonggulvet er både tak og vegger kledd med stående eikepanel i ulik bredde. Å legge panelet på denne måten skapte noen utfordringer for tømrerne i Suldal Hyttebygg. Ifølge eier løste de oppgaven med glans.
– Håndverket er fantastisk fint utført, det er en nytelse å beundre arbeidet. De ulike breddene på eikepanelet skulle gå sømløst og nøyaktig fra vegg og over i taket. Et nitidig arbeid. Snekker Benninghoff estimerte to uker på jobben, jeg tror de endte opp med å bruke fem, smiler han.
Passe stor
Påbygget på drøye 40 kvadratmeter er viet stue og kjøkken som inkluderer en romslig spiseplass. Men samtidig i prosessen ble også romløsningene i gamlehytta eltet og knadd om på, rom ble flyttet og et nytt bad kom til. Arkitekten gjorde også hva hun kunne for å maksimere utnyttelsen og skape god plass til gang og lagring. De gamle tømmerveggene som hadde fått stå ubehandlet i 20 år trengte 5 lag med maling før de var dekket.
– Jeg har blitt veldig glad i hytta og har særlig de siste årene brukt den mye som et sted for å hente inspirasjon og klekke ut nye forretningsidéer. Man føler seg tett på naturen, utsikten mot Reinsnuten og Mosvatnet er bare fabelaktig. Godstolen i karnappvinduet er min favorittplass, spesielt når det blåser østavind, som det ofte gjør her. Nå gleder vi oss bare til Ryfast åpner og reisetiden blir på under 2 timer. Det blir bra!
