+10 
Tekst: Arve Henriksen Foto: Vidar Askland
Den er ikke god å få øye på, hytta til Rolf Ovesen, der den snor seg gjennom terrenget på øya Otterøy, tre kronglete mil utenfor Namsos. Valget av malmfuru som utvendig bekledning gjør at hytta med sin naturlige patinagrå farge nesten går i ett med svabergene som omfavner den vel 90 kvadratmeter store hytta. Samtidig gir Ovesens bortimot religiøse forhold til furutrær et inntrykk av at hytta har spiret opp av seg selv mellom trærne.
– Det å ta vare på disse trærne var veldig viktig for meg. Snekkerne stakkars, de var helt fortvilet. De sto der med motorsagene sine og ruste, og ville fjerne dem. De kom jo nesten ikke til med utstyret sitt, men nei, furuene skulle stå. Og det er jeg veldig fornøyd med, sier Ovesen.
Når to av ytterveggene måler 6,5 meter fra bakken, bidrar tre gamle furuer til å dempe det estetiske høydeinntrykket på hytta. Samtidig ligger hytta naturlig inn i terrenget, noe som gjør at furuene rundt fremstår som en del av interiøret.
Et organisk uttrykk
– Ved at panelet er sluppet helt ned til bakken får hytta også et mer organisk uttrykk, sier arkitekt Roy Blom. Ettersom det ikke er tillatt å sprenge i området, hviler hytta på påler boret ned på fjell. Disse er ikke mulig å se med det blotte øye ettersom ytterpanelet er lagt helt ned til bakken. Det gjør at hytta fremstår som lavmælt, høyden til tross. Når to av ytterveggene måler 6,5 meter fra bakken, bidrar tre gamle furuer til å dempe det estetiske høydeinntrykket på hytta.
For eier Rolf Ovesen var det svært viktig å få en stedstilpasset hytte. Derfor falt valget på arkitekt Roy Blom.
– Jeg brukte over ett år å planlegge hytta. Jeg satt ute på bergene her i timevis, i all slags vær, for å tenke plassering av hytta, av vinduer, hvordan den kunne smyge seg inn i terrenget. Når det heller ikke var lov å sprenge her, så sa det seg selv at hytta måtte tilpasses terrenget, sier Ovesen.
Opp gjennom livet har han ifølge eget utsagn syslet litt med arkitekturfaget, likevel overlot han egne grovskisser til arkitekt Blom da hytta skulle ferdigtegnes.
– Jeg visste at Blom hadde tegnet to andre hytter i nærheten, og at han brukte mye tid på å tenke på uteområdene, og få hytta tilpasset terrenget, sier Ovesen.
Det første som møter deg når du ankommer inngangspartiet er en liten trapp som snor seg oppover langs et anneks i samme stil som hytta. Selv om annekset faktisk er bygget over fire etasjer, to etasjer med bod, deretter to etasjer med soveavdeling, gjør terrenget likevel sitt til at den øverste etasjen på annekset faller sammen med inngangen til hytta uten å virke dominerende.
Stedstilpasning er det viktigste
– Ved å legge dette annekset inn i terrenget, så kom uteområdet for både hytta og annekset litt av seg selv, sier Ovesen.
Sett bakenfra kan hytta virke litt lukket. Først når du går de få trappetrinnene opp langs annekset, og møter inngangspartiet på hytta, åpenbarer det derimot seg en stor uteplass, med en majestetiske utsikt ut over Trøndelagskysten.
For arkitekt Blom er det å tenke stedstilpasning, at ei hytte passer inn på tomta.
Det er jo selvsagt en liten utfordring med så store vindusflater. Her oppe i Trøndelag er det mye vær, mye vinter og mørke.
– Samtidig er det en balansegang dette med at noen mener at om ei hytte ikke skal vises i naturen. Jeg mener bygg som er flott bygg gjerne kan vises, men da må du finne den riktige balansen mellom en riktig topografisk tilpasning og at hytta forholder seg til omgivelsene på en naturlig måte. Samtidig er det viktig at hytta åpner seg opp ut mot et eller annet naturlig punkt i naturen, sier Blom.
Inne i hytta inviterer store vindusflater inn rikelig med både lys og namdalsk natur.
-Det er jo selvsagt en liten utfordring med så store vindusflater. Her oppe i Trøndelag er det mye vær, mye vinter og mørke. Om sommeren er det fantastisk, men vi er her også på vinterstid. Derfor har vi brukt mye tid og penger på å lage oss godt med lyskilder, sier Ovesen.
I det ene hjørnet av den romslige stuen troner det eieren selv kaller Namdalens trolig dyreste hundeseng. Et karnappvindu han fikk bygget for å kunne trekke seg litt tilbake for å nyte utsikten, ble raskt annektert av familiens irske setter. Og der har hun blitt.
– Ja, hun trives godt der, humrer Ovesen.
Lenger innover i hytta har barna i familien annektert ett av arkitekt Bloms varemerker, nemlig sonedelt hytte. Adskilt med en skyvedør i glass har barna sin egen stuekrok hvor de kan trekke seg tilbake ved behov.
Elementbasert bygg
– Denne hytta er jo basert på det vi har kalt NOA-konseptet, som er en elementbasert løsning, hvor vi legger til rette for ulike soner i hytta alt etter behov. I stedet for å lage en trang gang, har vi i stedet gjort dette ene rommet som et adkomstareal til bad og to soverom, i tillegg til å fungere som et oppholdsrom, sier Blom.
Valget av pulttak gjør at høyden på soverommene også kan utnyttes maksimalt til soveareal. Oftest tegner Blom soverom med hemsløsning. Rolf Ovesen valgte en litt mer utradisjonell løsning – med treetasjes køyeseng. Et karnappvindu eieren fikk bygget for å kunne trekke seg litt tilbake for å nyte utsikten, ble raskt annektert av familiens irske setter.
– Der synes jeg han har valgt en spennende løsning, sier Blom.
Eieren Rolf Ovesen er i det hele tatt opptatt av miljø og praktiske løsninger. At han har valgt å la naturen gråne hytta fremfor å beise, har fått vennegjengen til å more seg.
– Det var mange som trodde jeg var steingal, nå hadde han brukt opp pengene og ikke hadde råd å beise hytta. Nei, bare vent, Rolf, du kommer nok til å beise, fikk jeg høre. Men for meg, som jobber innen miljøsektoren, er dette viktig. Derfor har jeg valgt miljøvennlig kledning, og skifer på taket, sier han.
Taket bærer aldri så lite krigshistorie. Under andre verdenskrig ble Namsos bombet sønder og sammen. Etter krigen måtte byen bygges opp igjen. Det var det flere steder som måtte, men Namsos hadde rikelig tilgang på trevirke. Det hadde ikke Finnmark. Derfor ble tømmer skipet til Alta, på hjemturen gikk båtene med Altaskifer. Dette ble senere lagt på de aller fleste bygårdene som ble gjenreist i byen.
– Da en av disse bygårdene skulle restaureres, fikk jeg kjøpt skiferen. Jeg fraktet den med meg hit, skrubbet den ren og la den på plass. Jeg synes det ble veldig stilig, selv om det var et tidkrevende arbeid, sier eieren.
