• Den rettlinjede sofaen er modellen Lun fra Ygg og Lyng, bordet er fra Broste Copenhagen. Den lette lenestolen er modell CH 22, fra Carl Hansen & Søn. Stolen, som har et raffinert uttrykk med bl.a. fingerskjøtede hjørner og ryggplate i formspendt finér.

  • Kjøkkensonen består av en veggfast innredning og en stor parallellgående arbeidsøy. Innredningen er fra tyske Artego, levert av Kitchen Art AS på Ål. Barkrakkene «Shoemaker chair» er fra Verket Interiør. Den brede 1-stavs eikeparketten er fra Boen Parkett

  • Utformingen av kjøkkeninnredningen og den gjentagende fargebruken gjør at kjøkkensonen glir fint inn i den lune og koselige helheten i stuen. Frontene er utført i mdf, malt med matt men slitesterk maling.

  • Peisen er plassert i allrommet. Det gjør at ildstedet kan nytes fra både spiseplassen, sofakroken og kjøkkenbenken. Innsatsen er modell Dovre 2175 CBS3. Den ikoniske loungestolen CH 25 er designet av Hans J. Wegner for Carl Hansen & Søn i 1950.

  • Spiseplassen er et naturlig samlingspunkt i allrommet. Spisestolen, modell CH 24, eller Y-stolen som den også kalles, er i likhet med de andre stolene i hytta designet av Hans J Wegner for Carl Hansen & Søn.

  • Hovedsoverommet ligger i den innerste delen av gangen, litt for seg selv og med direkte adkomst til et eget bad. Rommet har store vindusflater og nydelig utsikt til fjellrekken i vest.

  • Hyttene fra Sjemmedalhytta er utstyrt med en skikkelig trapp mellom hovedetasjen og loftsetasjen. Vange og gelender er malt i samme farge som innerdørene og vinduene. Trappen er produsert av Drömtrappor AS i Søgne, fabrikkmalt i fargen RAL 9011.

  • Terrassen som går rundt deler av hyttas sydvendte ende, består av grå ferdigbehandlede terrassebord med riller, fra Møre Royal. Utemøblene har også en naturlig tilknytning. Lenestol, bord og krakker er fra Annekset Interiør. Bålpannen er fra Espegard as.

  • Hytta har en lang og smal kropp. Arkitekturen er moderne og strømlinjet, men den innehar også et røft og rustikt preg som harmonerer godt med fjellet og de barske naturforholdene.

Ny, trendy og tradisjonsbærende

Moderne, innovativ og markant, men likevel lavmælt, naturtro og tradisjonsbærende. Den velkomponerte, funksjonelle og nyoppførte hytta på Geilo var akkurat det de to Bergensfamiliene drømte om. De visste det bare ikke selv,- før de kom hit! 

Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Buskerud. Stedet er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Geilo stasjon på Bergensbanen ble åpnet i 1907. På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til Hønefoss på Ringerike.

Stadig flere ønsker å realisere drømmen om en fritidsbolig på fjellet og stadig flere gjør det i hyttebygg som er mer moderne og innovative enn det vi i første omgang tenker på når vi snakker om en fjellhytte. Trenden er klar; det tradisjonelle hyttelivet har endret seg. Vi har fått andre krav til bruken av fjellhytta og hyttene er blitt mer og mer moderne både i stil, form og funksjon. Det samme gjelder hytteinteriøret. Den lette, nordiske stilen som har vokst frem i flere og flere hjem har for alvor fått innpass også i fjellheimen. Hva så med hyttekosen? Den vil vi jo ikke gå glipp av! Heldigvis finnes det gode løsninger som ivaretar både den nye hyttetrenden og den gode hyttefølelsen, lunheten og den avslappede stemningen. 


Tuftet på tradisjoner.

Hytta på Geilo, som Hyttemagasinet nå har hatt gleden av å besøke, er et godt eksempel på denne nye sterkt fremvoksende hyttetrenden. Hytta, som bærer navnet Tyri fra Sjemmedalhytta as, har en moderne og stilren arkitektur og et innovativt og nyskapende preg. Den velkomponerte og funksjonelle hyttekroppen har imidlertid også en nostalgisk forankring. Grunntanken bak alle Sjemmedalhyttene har nemlig sitt utspring i en moderne fortolkning av Hallingdals gamle stølsbygg. Så selv om vi ikke ser det ved første øyekast, fornemmer vi det. Den moderne hyttekroppen er også en tradisjonsbærer og det tiltaler oss.



Moderne og lettstelt.

Denne ja-takk-begge-deler tanken tiltalte i hvert fall dagens eiere. De har i flere år feriert mye i fjellet, dels i leid hytte og dels på ulike hoteller, og hadde i grunnen ikke hatt verken behov for, eller ønske om, egen hytte. 

Grunntanken bak alle Sjemmedalhyttene har nemlig sitt utspring i en moderne fortolkning av Hallingdals gamle stølsbygg.

– Snarere tvert imot, vi hadde stor glede av det «uforpliktende» fjell-livet uten vedlikeholdsansvar og bekymringer, forteller de. Da de for noen år siden likevel bestemte seg for å investere i egen hytte var de helt klare på at de skulle ha en lettstelt leilighet.

– Vi ønsket rett og slett ikke å gjøre en investering som også medførte en tung forpliktelse med vedlikeholdsarbeid og «må-gjøre-oppgaver», forklarer de. At det likevel ble en hytte og ikke leilighet skyldes rett og slett kjærlighet ved første blikk. 

– Vi fikk se hytta ved en tilfeldighet og da var vi, eller rettere sagt hytta, solgt! Hva var det som tiltalte dem og fikk dem til å skifte mening? Jo, det var nettopp det faktum at de så at den moderne og lettstelte stilen de ønsket seg ikke trengte å gå på bekostning av den lune hyttekosen. 

– Vi tiltales jo også av at i en hytte så får man mer plass rundt seg, både inne og ute og når hytta er ny satser vi på at det er lenge til vi må i gang med vedlikehold, sier de. 



Hyppig i bruk.

At hytteinvesteringen er noe de har gjort i fellesskap er forankret i flere årsaker.  Et felleseie fordeler både gledene og pliktene. Fellesinnvesteringen innehar også et bærekraftig perspektiv ved at flere eiere betyr at hytta er i hyppigere bruk. 

– Det er fint å tenke på at hytta ikke står tom i helg etter helg når vi har lyst til å gjøre andre ting, sier den ene av eierne. Det er heller ikke å forakte at en felles investering gir økte økonomiske muskler.

– Hytta er stor nok til at vi kan samle storfamilien, men er likevel lun og intim nok til at det er hyggelig å være her alene eller i tosomhet, påpeker den ene eieren. 



Romslig.

Hytta, som ligger på et lite fjellplatå på Geilos vestside, har et bruksareal på 123 kvm. Den rommer stue med kjøkken og spiseplass i åpen løsning, tre soverom, to bad, badstue, gang og bod. Takket være den relativt spisse takvinkelen rommer hyttekroppen også en loftsetasje med to gode soverom og en romslig loftstue. I stuen er takhøyden utnyttet til fulle og i kombinasjon

med store vindusflater, som flere steder går fra gulv til tak, gir det et lyst og luftig innemiljø med god nærhet til naturen utenfor. 

– De store vinduene gir oss en følelse av å sitte ute selv om vi er inne, sier de entusiastiske hytteeierne.

Nærhet til naturen har også vært viktig for utformingen av fasaden. Hyttekroppen har et lavmælt og naturtro formspråk med torv på taket og gråbrunbeisede kledningsbord. Her er det ingen tvil om at ønsket om å spille på lag med naturen har stått sterkt. Fjellets skiftende og til tider svært tøffe klima- og værforhold er også hensyntatt i fasadens utforming. Inngangspartiet ligger naturlig skjermet i et inntrukket parti på hyttas langside. Når nordavinden herjer som verst kan det nok på vinterstid føyke seg til, men ellers i året byr innhukket både på le og naturlig skjerming.



Matcher naturen.

De bløte tekstilene og bruken av den varme okergule fargen gir soverommet et lunt og koselig preg.

Hytteinteriøret understøtter hyttekroppens egenart. All innvendig panel er beiset i en gyllen gråbrun nyanse. Det gir lunhet og varme og harmonerer godt med den omkringliggende naturen. Vegger, tak og listverk er beiset i samme farge. Dette er gjort for å skape et mest mulig sømløst uttrykk. I kombinasjon med de store vindusflatene gjør det at naturen utenfor trekkes inn og blir en naturlig del av helheten. Parketten som er lagt i oppholdsrom og soverom er en hvitpigmentert 1-stavs eikeparkett. Flisene i gang og på bad er «gråsteins-grå» og harmonerer godt med både peismuren og den mørke gråsorte fargen som er brukt på dører og vinduer. 



Ingen tilfeldigheter.

Møbler og øvrig interiør er valgt med omhu. 

– Når man kjøper en nøkkelferdig hytte der alt stemmer kan man simpelthen ikke rote det til med tilfeldige innkjøp, mener de. For å få bistand til å sy sammen en helhetlig interiørløsning valgte de å kontakte det velrennomerte innredningsfirmaet Aparta Interiør som har spesialisert seg på en avslappet bruk av moderne design, rene linjer og naturlige materialer. De moderne møblene som er valgt understøtter hyttas arkitektur på en fin måte. I likhet med hytta representerer også de en form for tradisjonsbæring. Flere av de ikoniske stolmodellene ble designet allerede i 1950-årene og noen har sågar vært i sammenhengende produksjon siden den gang. Valget av tekstiler har også sin forankring i den omkringliggende naturen. For å skape økt varme og lunhet har basisfargene i grått og brunt fått følge av varme valører i okergult og terracotta. Resultatet er blitt et stilrent og minimalistisk hytteinteriør som også er lunt, innbydende og kanskje også til etterfølgelse. 

#0219 #Geilo #Buskerud

Stats read: 
295
Stats like: 
0