«Operaen» på Vegglifjell

Brorparten av hyttene på Dalsethaugen på Vegglifjell i Numedal er tradisjonelle laftehytter, med smårutete vinduer, villmarkspanel og skigard.

Men det finnes unntak, som blant annet hytta til Birgitte Sveen (37) og Eivind Bøhn (38) fra Oslo.

– Vi ønsket å ha noe som var litt unikt, forteller paret.

Og det fikk de, mye takket være arkitektene Ellen Heier og Øystein Tveter i Snøhetta.

Den 170 kvadratmeter store hytta føyer seg inn i en liten, men eksklusiv gruppe privathytter som det anerkjente design- og arkitektkontoret har tegnet. Selv om Snøhetta er mest kjent for å ha tegnet ikoniske bygg som blant annet biblioteket i Alexandria i Egypt, undervannsrestauranten Under ved Lindesnes og inngangspaviljongen på Ground Zero i New York, foruten Operaen i Oslo, påtar de seg også private hytteoppdrag.

Panelet i det skråstilte taket måtte legges mens han tidvis lå på ryggen oppe på et stillas  5–6 meter over bakken.

---

– Vi har et stort spenn i prosjektene vi påtar oss. Vi har tegnet flere hytter og villaer, men det er jo ikke vår hovedgeskjeft, sier Heier.

Selv er hun ikke helt enig med dem som har antydet at hytta på Vegglifjell ligner på Oslos kanskje største turistattraksjon.

– Formen og materialiteten er et resultat av tilpasningene til den aktuelle tomten. Målet var at hytta skulle ligge godt i terrenget og ta hensyn til naboene bak. Ja, den har noen skrå linjer og et synlig tak, men der stopper likhetstrekkene, sier Heier.

At Eivind Bøhn og Birgitte Sveen valgte nettopp Snøhetta til å tegne familiehytta på Dalsethaugen har flere årsaker.

Noe annerledes

– Vi er glade i arkitektur og ønsket å ha noe som var litt annerledes. Når vi skulle bygge ny hytte, måtte det være et bygg som hadde et nytt arkitektonisk uttrykk. Det ble feil å skulle bygge en ny hytte som ser ut som den er 200 år gammel, forteller Bøhn.

Til daglig jobber han innenfor prosjektering av verktøy for arkitekter og ingeniører. Snøhetta er en av mange kunder.

– Jeg har sansen for det de tegner og verdiene de står for, så det føltes naturlig å ta kontakt med dem, sier trebarnsfaren.

Birgitte Sveen hadde også klare ønsker.

– Det viktigste for meg var at vi fikk nok sengeplasser, samt store vinduer for å få mest mulig av naturen inn. Samtidig var jeg litt engstelig for om vi klarte å få den gode hyttekosen i en så moderne hytte. Stua her er jo like stor som hele gamlehytta, men vi er veldig fornøyde, sier hun.

Størrelsen og formen på det store glassfeltet er en konsekvens av formen på hytta og et ønske om å utnytte den fantastiske utsikten.

---

For å unngå at hytta skulle stjele for mye utsikt for hyttene bak, ble naboene invitert med på møter med arkitektene og byggherre tidlig i prosessen.

– Mønehøyden følger reguleringsbestemmelsene, men det var viktig for oss å forsøke å forstyrre naboenes utsikt minst mulig. Derfor ble mønet lagt på langs i forhold til utsikten deres, slik at de ikke skulle få en bred vegg rett i synsfeltet. På den måten ble bygget lavere der naboenes utsikt var viktigst, sier arkitekt Ellen Heier.

I reguleringsbestemmelsene fra Rollag kommune lå det også krav om både saltak, torvtak og smårutete vinduer.

– Dette er i og for seg ingen klassisk saltakshytte, men ved at vi la mønet diagonalt klarte vi å få et spesielt uttrykk og samtidig ivareta reguleringsbestemmelsene. Kravet om smårutete vinduer handlet om å unngå refleksjoner til omgivelsene fra solen. Dette løste Snøhetta med å lage et utspring over glassfasaden, sier Eivind Bøhn.

Han roser kommunen for å ha vært imøtekommende og flinke til å følge opp slik at det var lett å etablere en god dialog.

Glass fra Tyskland

Spenningen var stor da de over fem meter høye vinduene ble heist på plass.

– Vi var veldig spente på om vi hadde målt rett da de skulle settes inn, sier Birgitte Sveen.

Glassene måtte spesialleveres fra Tyskland, etter at den norske leverandøren ikke klarte å levere så høye skråskårede vinduer.

– Den norske vindusleverandøren mente vi måtte ha en horisontal avdeling av glassfasaden for å gjøre den sterk nok mot vær og vind. Vi måtte derfor gå noen runder for å finne en alternativ løsning som likevel skulle være sterk nok, men samtidig la glassene være hele i høyderetningen, sier Bøhn.

Totalt består frontpartiet av hytta av 1,4 tonn med glass.

Det viktigste for meg var at vi fikk nok sengeplasser, samtstore vinduer for å få mestmulig av naturen inn.

---

– Vi ville ha glassene renest mulig, med minst mulig profil. Vi kunne heller ikke ha noen bæring i glassfasaden, så det ble en liten utfordring. Vi var også litt spent på varmetapet med så mye glass, men det har ikke vært noe problem, sier Bøhn.

Snøhetta ønsket ikke å ha synlige dragere i hytta, derfor måtte disse lages veldig smale, slik at de kunne gjemmes over himlingen, men samtidig gi takhøyde for hems.

Kenneth Edvardsen i Byggetek ble valg som ingeniør og han fikk den vriene oppgaven med å finne en løsning for bæringen. Han kom opp med en tredelt mønebjelke med to sidearmer samt en søyle for å ta all vekten for glassfasaden.

Ingen dyreadgang

De 40 kvadratmeter store vindusflatene må ta sin del av æren for assosiasjonen til Operaen i Oslo. Det flate taket som skråner helt ned til bakken har også sine likhetstrekk med det marmorkledte bygget i Bjørvika.

– Størrelsen og formen på det store glassfeltet er en konsekvens av formen på hytta og et ønske om å utnytte den fantastiske utsikten, sier Heier.

Men i motsetning til Operaen i Bjørvika er det ikke tiltenkt at hverken dyr eller mennesker skal kunne gå på hyttetaket. Ettersom taket er dratt helt ned til bakken kunne fristelsen likevel fort blitt for stor for områdets andel av sau. Derfor ble Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås kontaktet for å få vite hvor bratt stigningen måtte være for at sau ikke ville klare å komme opp.

– Så lot vi den nederste delen av taket være så bratt, sier Bøhn.

Tilknytningen til Vegglifjell går to generasjoner tilbake for trebarnsfaren. Seks kilometer unna, i Votnedalen, ligger hytta som besteforeldrene bygget i 1981, en klassisk fjellhytte på 60 kvadratmeter, tegnet av Bøhns arkitektfar.

See Also

Arven etter bestefar-landsfaderen

– Utfordringen var at fasaden ligger skrått på hverandre, så her gjaldt det å holde tungen rett i munnen for å få dette til å passe.

---

– Der var jeg mye under oppveksten, og jeg har alltid likt meg på fjellet. Vi tok over driftsansvaret for hytta da besteforeldrene mine trengte hjelp til det, og da de døde måtte vi ta stilling til om vi skulle beholde hytta og kjøpe ut de andre eller bygge ny, sier han.

Det var en vanskelig avgjørelse.

– Vi ønsket en hytte med vei helt opp, innlagt vann og litt mer fasiliteter og plass. Vi så det fort ville bli dyrt å gjøre større endringer på den eksisterende hytta, så vi valgte å selge den for så å bygge vår egen, sier Bøhn.

Megleren, som solgte den gamle hytta, tipset om Dalsethaugen. Der fant de drømmetomten.

– Vi ønsket oss ikke inn i en stor hyttelandsby. Her oppe var hele ideen at det skulle være litt luft mellom hyttene, sier han.

Petter Smart-løsninger

Det er et langt historisk hopp fra besteforeldrenes tradisjonelle 60-talls hytte i Votnedalen, til bygget som sto ferdig på Dalsethaugen i 2017, både rent arkitektonisk, men også i teknisk infrastruktur.

Du trenger ikke nødvendigvis å ha en mastergrad i elektronikk for å bruke hytta til familien, men det hjelper absolutt hvis du skulle ha lyst til å skape noe tilsvarende. For hytta oser av avanserte og fiffige løsninger.

– Jeg er nok litt over snittet opptatt av tekniske duppedingser, og er programmerer av hjertet, sier familiefaren.

Stemmestyrt kjøkkeninnredning er noe som faller inn i kategorien kjekt å ha, fremfor noe du må ha på hytta. Nedsenkbar TV ved hjelp av en garasjeportåpner som ligger skjult i veggen, innvendig elektrisk solskjerming og selvlagde formstøpte lampeskjermer tilhører samme kategori.

På toppen av det hele har hytteeieren gjort det meste av snekkerarbeidet selv.

– Min far var arkitekt og da jeg var seks år kjøpte vi et gammelt og falleferdig torp i Värmland. Vi brukte hver en helg og ferie på å sette dette i stand, så jeg høstet mye erfaring derfra. I tillegg er jeg glad i å sette meg inn i nye ting, så Youtube har vært nyttig i så måte, forteller han.

Det ble til tider temmelig utfordrende.

– Det var flere stunt som ikke akkurat var HMS på sitt beste. Alt er ikke like lett når man snekrer helt alene. Blant annet måtte jeg få den 300 kg tunge varmepumpen ned i kjelleren gjennom et hull i gulvet alene. Det gikk ved hjelp av en vinsj, litt fritt fall og enda mer flaks, sier han.

Panelet i det skråstilte taket måtte legges mens han tidvis lå på ryggen oppe på et stillas 5–6 meter over bakken.

Det ble valgt å bruke en lokal entreprenør, Numedal Hytteutvikling, til plate og råbygg. Platen ble støpt i 2015, og råbygget ble bygget som halvferdige elementer i Veggli sentrum.

– Utfordringen var at alt ligger skrått på hverandre, så her gjaldt det å holde tungen rett i munnen for å få alt til å stemme, sier han.

Etter at hytta sto ferdig er det mange forbipasserende som stopper opp i skiløypen som passerer nedenfor.

– Vi hører at folk snakker om hytta. Det er nok litt delte meninger om den passer inn, men vi har ennå ikke hørt noen uttale seg veldig negativt. «Til å være så moderne er den faktisk ikke så verst» er kanskje det nærmeste vi har hørt i skisporet fra folk som ikke visste hytta var vår, så da er vi vel innenfor? Det er morsomt at arkitektur vekker følelser, sier Bøhn.