• Gulvet er utført i slipt betong både av praktiske hensyn og for å dempe forskjellen mellom inne og ute.

  • Fra sofakroken er det fantastisk overblikk over fjorden.

  • Spiseplassen er et sentralt midtpunkt i hytta. Her er det både romslig og luftig om man vil, ettersom foldedørene kan åpnes på begge sider.

  • Hytta ligger i et sterkt skrånende terreng med fantastisk utsikt til Riskafjorden og Usken mot nord.

  • Hele arealet som var disponibelt for bebyggelse har blitt brukt, det er hytteeier glad for, for nå er det både romslig hytte og stor tomt.

På skråplanet

Som så mange av de andre hyttene på Li ligger også denne vendt ut mot Riskafjorden. Med le fra Li-fjellet bak og med en mild bris som stryker langs hytteveggen. Forskjellen fra de andre hyttene er bare at denne hytteveggen er ekstra lang. 

Den troner oppi skråningen og er godt synlig fra sjøen, selv om materialvalget etter hvert vil sørge for at den går noe mer i ett med omgivelsene rundt. Hytta er langstrakt, smal og flott og har en imponerende beliggenhet som sikrer utsikt over det hele. 

En bratt stigning fra sjøboden og opp gir en følelse av oversikt og frihet. Fra hytta har man nemlig stort areal å boltre seg på, i tillegg til en solid størrelse på hytta innvendig. 



Nye tider.

I flere generasjoner hadde familien hatt fritidsbolig her på Li. En plass som ikke er langt borte fra Stavanger by, men likevel langt nok borte til at man får den gode feriefølelsen. Hytta ble etterhvert bygget om og bygget på over flere omganger. Men da tomten ble overtatt av barnebarnet  i familien, Jorunn Brigtsen, ble tomtens potensiale tatt virkelig på alvor. 

Brigtsen kjente plassen og kvalitetene til tomten godt, og desto viktigere var det at hun fant den rette hytta som ville kle tomten best. Etter å ha lett etter modeller av modul- og ferdighytter over lengre tid uten å ha funnet noe som egnet seg, startet jakten på en arkitekt som kunne gi noen forslag. Det ble sivilarkitekt Elisabeth Tryland i Bark arkitekter. 



Sørget for mest mulig sol.

Tomten er lang, bratt og bred og har unik utsikt over Riskafjorden og deler av Ryfylke. Plasseringen av hytta passer som hånd i hanske akkurat der den ligger, langstrakt og med et perfekt felt på midten der eierne kan ta inn natur og fjord fra spiseplassen. 

Tryland gikk i gang med tegninger etter befaring på tomten. 

Hyttas planløsning er enkel og funksjonell med inngangs- og soveroms-avdeling i øst, og kjøkken- og oppholdsrom mot vest. Bygningskroppen er smal og ligger langs med kotene. Hytteformen består av to volumer som bindes sammen med et smalere parti som ivaretar utsikt og sol fra hver side av hytta, sier Tryland.

Ved sjøkanten ligger de små naustene tett i tett. Hytteområdet preges av hytter som ble etablert på 50- og 60-tallet og som er utvidet med årene. Innimellom ligger det noen få eneboliger, fremdeles noen originale hytter, og noen nye. 

Brigtsens hytte har fått utnyttet hver eneste centimeter av de 80 kvm som er lov å bygge på her i området. Løsningen ble å bygge i lengden. På den måten kan man leve med utsikten gjennom hele hytta, fra man kommer inn i entreen, via soverommene, til spiseplassen som ligger i midten av hytta, og videre til kjøkken og stue som ligger i den ene enden. 



Sommertilpasning.

Selv om hytta brukes året rundt og er godt isolert, er det på sommeren bruksområdene kommer virkelig til sin rett. På flere hjørner og langs hytta er det lune og koselige plasser å sitte. 

Ytterkledning består av ubehandlet kjerneved furu (malmfuru). Kledningen danner en «hud» av tre på både tak, vegger og i smug som naturlig vil gråne over tid. Innvendig er det paneler av bjørk som er brukt, basert på den samme tanken. Det utvendige grepet ble videreført innvendig, forklarer arkitekten. 

Gulvet er slipt betong og danner fundamentet for hytta. Dette danner også en fin kontrast til trebruken. 



I vinkel.

Tryland har lekt seg med vinkler for å utnytte alt potensiale for romfølelse. Ved å lage en vegg som skråner utover, mot tomtens bakside (mot sør), oppnås en større romfølelse.
– Veggen skrår ca. 75 grader utover. Dette grepet ble gjort for å gjenspeile noe av stedets skrånende karakter, samt skape et åpent og luftig innvendig rom, forklarer arkitekten. 

Fra spisestua er det to store foldedører mot sør og nord som er like brede som rommet. På fine dager når disse står åpne blir spisestua en sone mellom inne og ute – nesten som å invitere naturen inn i hytta. På denne måten blir de to hovedformene fremhevet selv om det er en langstrakt form. 



Hyttemagasinet nr. 5 2018 finner du i bladhyllene tom. 30. mai.

Abonnere på Hyttemagasinet? Trykk her. 

Eller trykk her for å abonnere på Magasin+

Stats read: 
281
Stats like: 
2