Nå Leser
Perlen på «Toppen»

Perlen på «Toppen»

  • Det finnes en tid for jobbing og en tid for fri på hytta. Vibeke Holmen Tørhaug forteller at datteren Vår krevde at mamma og pappa ikke jobbet hele tiden.

For sju år siden begynte vi å lete etter en fjellhytte med passeren i kartet. Vi ville ha en hytte maks to timers kjøring hjemmefra, og endte opp et sted som vi selv ikke hadde noe forhold til – nemlig Toppen i Hjartdal, et sted med så å si bare gamle hytter uten strøm og vann.

Hytta som jeg kjøpte usett, men som min mann Kyrre så, har etter mange år og mye arbeid blitt det stedet som vi alle rett og slett bare elsker å være. Det er verken hotell, slalåmbakke, kiosk eller mye folk, men stedet har flott natur og roen senker seg når vi kommer dit.

Da vi kjøpte hytta etter mye leting for seks år siden, var den ikke så veldig mye å skryte av. Men den hadde noen ting som jeg hadde satt som vilkår for at vi skulle kjøpe hytte: Nemlig kort avstand fra hjemmet, stor gang/entré, fint skiterreng for små barn, samt tre soverom. Fordi jeg ikke kunne være på visning grunnet sykt barn, ble det noen telefonsamtaler mellom meg om min mann da han var oppe på visning. Og vips – etter noen dager var hytta vår.

 

Jeg hadde vel ikke trodd at vi skulle komme til å bruke stedet så mye som det vi gjør, vi prøver å ha tre av fire helger her oppe og alle ferier – både sommerferie, vinterferie høstferie, påskeferie, samt juleferie. Vi har dessverre til gode å feire jul her oppe, men det står høyt på ønskelista.

Hytta er fra cirka 1960 og er omtrent 55 kvadratmeter stor. Den hadde blitt utbygd mang en gang før vi kjøpte den, noe man kunne se av dens noe krokete utseende. Det var innlagt strøm og kaldt vann på kjøkkenet, men i drømmene våre ønsket vi oss noe mer. Dobøtte var heller ikke det vi ønsket oss. Så det begynte med at vi fikk lagt inn vann med eget renseanlegg for gråvann, og inn kom et Cinderella forbrenningstoalett som jeg hadde kjøpt på Finn.no for 1500 kroner – nesten helt nytt. Finn.no har blitt stedet hvor jeg har kjøpt så å si nesten alt av de litt spesielle tingene vi har ønsket oss. Vi har vært gode til å planlegge, så stort sett har vi kjøpt inn ting lenge før vi har hatt bruk for dem. Dessuten har vi alltid vært veldig heldige med prisen på de tingene vi har kjøpt.

Siden jeg er veldig glad i å lese interiørblader, har jeg fått mange gode ideer der. I tillegg abonnerer vi både på Hyttemagasinet og Hytteliv, så mange av ideene har kommet fra disse to magasinene. Det er jo ikke alt man kan få til av drømmer, men jeg har tegnet og forklart Kyrre hvordan jeg kunne tenke meg det, og han har stort sett laget det for meg. Det har vært helt utrolig flott, for det er ikke slik at alle kan ha snekkere, murere eller interiørkonsulenter til å gjøre alt for seg, det blir rett og slett for dyrt. Samtidig føler jeg ofte at de hyttene hvor interiørkonsulenter har hjulpet til med innredningen stort sett ser helt like ut, men det er min personlige mening. Og det er vel noe av det jeg ønsker å formidle til dere i Hyttemagasinet og folk som leser deres blad. Det går an å få til ting hvis en tar tiden til hjelp og gjør ting som ikke koster alt for mye, da snakker jeg spesielt om interiør.

 

ARVEGODS: Krogenæs spisestue og framskap som vi arvet av mine foreldre er blitt malt om og passer fint inn i stua.

 

Vi har byttet kledning både utvendig og innvendig, vi har isolert på nytt og byttet tak både innvendig og utvendig. I tillegg har vi lagt nytt gulv i stue og på kjøkken. Det har også blitt ny gang og et nytt hovedsoverom, og vi har byttet vinduer og satt inn ny inngangsdør.

Dessuten har vi laget en ny og stor overbygd veranda, i tillegg til mange andre småprosjekter.

Våre venner spør om det kanskje hadde vært bedre om vi hadde kjøpt en ny hytte i stedet for å gjøre alt det vi har gjort, men vi hadde ikke penger nok til å kjøpe en ny hytte, så da har det heller blitt gjort etter lommeboken.

 

BONDERØDT: Kjøkkenet ble som nytt da vi tok det helt fra hverandre og pusset det opp. Nye benkeplater og smal oppvaskmaskin fikk vi plass til, noe som er fint å ha når en har mange gjester på besøk.

 

 

Kyrre er heldigvis veldig flink med hendene, så han og jeg har stort sett gjort alt sammen  selv, med god hjelp fra min pappa. Lenge før jeg selv hadde hytte, så jeg en gang et skikkelig klokketårn på en hytte som foreldrene til en venninne av meg hadde, og der og da bestemte jeg meg for at det ville jeg også ha en gang. Jeg fortalte dette til Kyrre, og etter en stund kom vi opp med en løsning og forslag til utseende, og han lagde klokketårn til oss. Men hva er klokketårn uten skikkelig klokke å ringe barna inn til middag med? Det endte med at vi bestilte en klokke fra Nauen Klokkestøperi med navnet på hytta støpt inn i klokka, noe vi synes er veldig morsomt.

Les også


Vi har båret materialer så vi har fått store blodutredelser på skuldre og armer – det har vært et tungt arbeide, men vi er blitt veldig fornøyde med resultatet. Vi er dessverre ikke helt i mål ennå, for vi har fortsatt noen drømmer om hvordan vi vil ha det når det blir helt ferdig, men det kommer seg.

 

 

«HJARTEBU»: Fasaden på Hjartebu slik den ser ut i dag, med ny overbygd veranda, og vedskjul som ble bygget for å få symmetrisk fasade.

 

 

Nå høres det ut som om vi har jobbet i alle de seks årene vi har hatt hytta, men det har vi ikke. Vi forstod raskt at vi måtte lage en regel for når vi skulle gjøre ting, og når vi hadde fri, slik at vi også kunne nyte hytta og naturen her oppe. Regelen ble som følger: Dette er en vinterhytte, så om vinteren gjør vi ingenting, da er det bare kos, familie, venner, skiturer, god mat og det som gjør at livet på en fjellhytte rett og slett bare er deilig. Men sommeren blir arbeidstid.

Den regelen kom vi på for omtrent fire år siden, etter at vår datter Vår ble lei all jobbingen, og til slutt sa: «Dere bare jobber hele tiden når vi er på hytta, og det blir ikke noe kos for meg». Så hvis vi nå vil jobbe litt om sommeren, skaffer vi oss barnevakt, slik at hun ikke føler at vi jobber hele tiden.

En ting som jeg selv setter veldig høyt, er hyttebøkene som jeg har skrevet i hver eneste gang vi har vært på hytta. Ingen av våre venner får lov til å forlate hytta før de har skrevet noen ord. Hytteboka vår har vel mer eller mindre blitt nesten en scrapbook med bilder, tegninger, drømmer, gjøremål osv. På de seks årene vi har hatt hytta, har jeg skrevet ut ikke mindre enn tre (!) bøker, og nå må jeg snart kjøpe min fjerde bok, så her går det unna med skrivingen! Jeg prøver å skrive litt hver dag vi er der oppe, for da glemmer jeg ikke de små detaljene. Grunnen til at jeg skriver så detaljert er fordi jeg ønsker at Vår skal kunne lese dette når hun selv har med sine barn på hytta en gang i fremtiden.

DRØMMEUTSIKT: Jeg ønsket meg veldig en innebygget seng på soverommet med vindu slik at Kyrre og jeg kunne ligge i sengen og se utover fjellheimen.
HØVLET SELV: Stokker til takåser ble kjøpt inn fra Tinnoset sag, de var ferdig barket, men vi sto for høvlingen slik at de passet i størrelse for oss.
SPENNENDE:Takåsene ble heist på plass av en lokal maskinentrepenør. Det var veldig spennende da midtstokken skulle føresfire meter inn i hytta for å erstatte den gamle bæringen, men heldigvis så gikk det bra.
Hva er din reaksjon?
Forelsket
0
Ikke sikker
0
Liker
0
Supert
0
Tullete
0
© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen