Som et eventyrland

Irene og Jostein som bor på Dal i Akershus, hadde opprinnelig ikke verken tenkt på eller planlagt å kjøpe sommerhus i Sverige. Men da de først kom over torpet i Munkfors høsten 2005 begynte planen å ta form; Å ha et sted de kunne kjøre til uten kø, et sted uten nett-tilkobling (noe som har kommet de senere årene), hvor roen og skuldrene senker seg, hvor barna Joakim og Stine, den gang 6 og 11 år, kunne leke og ha med seg venner, og hvor man hører fuglene kvitre om morgenen. Kanskje det var akkurat det de trengte i livet sitt?

Alt gikk veldig raskt

En lørdagskveld fikk paret via venner vite at et av nabohusene i Munkfors var til salgs. Etter mye overtalelse lot Irene og Jostein seg friste til å ta en titt selv om ingen av dem hadde vært i Munkfors tidligere. Mandagen etter ble det gjort avtale med megler om visning, og Irene og Jostein satte kursen mot Munkfors sammen med en venninne og kommende torpnabo. Budrunden var allerede i gang på mandag, og fortsatte tirsdag. Onsdag ble det avgjort at Irene og Jostein var blitt torpeiere, og de kunne fortelle barna den hyggelige nyheten. Det gikk veldig raskt. – Vi kjører da ikke bomtur, var Josteins humoristiske kommentar til dette.

Riktignok var huset slitent og trengte et malingstrøk eller flere, men potensialet var der; Bilder fra Emil i Lønnebergets Katthult gled over begges netthinne; Med ett var de eiere av et lys levende Katthult. Det gjenstod en del arbeidstimer, men kjøpet av det sjarmerende torpet kjentes helt rett.

– Vi kjøpte en helårsbolig som vi har brukt sommer, høst, vinter og vår, sier Jostein. – Det er omtrent like mye eller lite snø her som hjemme, og vi har stått alpint og drevet med ulike aktiviteter om vinteren, og badet, lekt og hatt det moro om sommeren. Det har vært gode år på Torpet.

Ulike nasjonaliteter og respekt for hverandre

Det følger ikke boplikt med eierskap til de svenske torpene i Munkfors, forteller Jostein. – Det er en del fastboende svensker her, mange nordmenn, og også flere nederlendere som eier og leier. Det er ingen tilfeldighet at en av veiene kalles tulipanveien. Alle har det hyggelig sammen og er på god fot med hverandre. Det er på ingen måte problematisk at det er så mange utlendinger som har kjøpt fritidsbolig her. Tvert i mot tror jeg de svenske fastboende synes det er hyggelig at vi tar så godt vare på husene, og at de er i flittig bruk. Ikke noe er så utrivelig som hvis disse småstedene skulle endt opp som spøkelsessteder.

Mange ting å gjøre

– Vi kjeder oss aldri på torpet, forteller Irene. – Det er kort vei både til badeplassen i Klaraelva, og 15 minutters kjøretur unna ligger Rådasjøen hvor det er langgrunt og ideelt å bade for barn. Her er det også en fin campingplass. Badeland i Sunne er veldig attraktivt. Etter at barna ble store nok har vi kjørt dem dit, og dratt på tur eller handlet mens barna badet. Selma Lagerløfs SPA ligger i Sunne, og der har vi vært flere ganger. Karlstad er heller ikke langt unna, det er en fin by med et bredt spekter av aktiviteter, blant annet kan man ta en kanaltur med båt i innlandet. Vi liker godt å utforske forskjellige områder når vi er her. Det går en sykkelvei fra Hagfors til Karlstad i en nedlagt jernbane. Jernbanetraséen er den gamle smalsporede jernbanen Klarälvsbanan som er asfaltert og tatt i bruk som sykkelsti. Den er totalt 9 mil lang, og tilknyttet andre turalternativer videre, og det er mange koselige småsteder å besøke underveis.

Hus med historie

Det rødmalte huset fra 1930 er på totalt 120 kvadratmeter med en tomt på 3 mål. Første etasje består av inngangsparti, trappegang opp til annen etasje, stue, spisestue, kjøkken og skafferi. I annen etasje er det åpen stue, to soverom og flere små rom.

Da huset var nytt bodde det en familie med barn her. – Det gir en god følelse å lukke øynene og tenke på menneskene som bodde i huset vårt, sier Irene. – Å tenke på at de bodde her hele livet til de kom på hjem, gir oss en følelse av trygghet. Det er godt å kjenne husets historie. Ut fra disse tankene bestemte vi oss for å forsøke å bevare i stedet for å endre da vi skulle i gang med oppussingen. Huset er gammelt, og slik skal det fremdeles framstå. Men vi må innrømme at vi ble lei av å vaske opp for hånd, og frakte håndklær og sengetøy med hjem for å vaske det, og klippe gresset med manuell gressklipper. Derfor har vi investert i oppvaskmaskin, vaskemaskin og traktor til gressklipping, og angrer ikke på det.

See Also

Terrenget bestemte

Arbeid ga resultater

Huset bar preg av å ha vært bebodd av eldre mennesker. Irene og Jostein ønsket å opprettholde sjarmen, men ville allikevel gjøre huset til sitt. De ønsket ikke at huset skulle framstå moderne, det skulle være et hus med mye varme og harmoni.

Paret begynte oppussingen med å rive opp alle de gamle gulvteppene, og male over de gamle tapetene. Alle de innvendige veggene og gulvene i huset ble malt hvite.

– Det var endel arbeid å få huset opp til den standarden det holder i dag, forteller Jostein. – Men det var utrolig gøy å se hvordan rommene endret karakter for hvert malingsstrøk de fikk. Sakte men sikkert tok «det nye» huset form. Da det endelig stod ferdig gjenstod en annen drøm; Et badehus i hagen, med et frittstående badekar, et eget lite gjemmested hvor familiemedlemmene kunne trekke seg tilbake og nyte både bad, ro og fred. Det var litt jobb med det også, men det var verdt arbeidet for vi koser oss veldig med badehuset, forteller Irene. – Når det har vært ekstra varmt om sommeren har vi løftet badekaret ut i hagen og fylt med det med vann og badet utendørs.

Interiør i samsvar med husets alder og stil

– Det var viktig for oss å lete fram ting som potensielt kunne ha stått i huset fra den gangen det var nytt, forteller Irene. – Vi trålet markeder og antikvitetshandlere her i Sverige, og fant mye fint. Vi tok også med en del arvede ting hjemmefra som vi syntes passet enda bedre her på Torpet. Til sist var huset ferdig møblert, og vi føler at vi har gjort huset til vårt på samme tid som det bærer historien med seg. Mange venner lurte på om det ikke ble kaldt å ha alt hvitt, men slik er det ikke. Først og fremst gir den hvite basen ro. Vi har brukt ulike hvitfarger, og med forskjellige teksturer framstår ikke interiøret kaldt. I tillegg har vi selvfølgelig fargeklatter i huset slik at vi kan endre uttrykk i rommene etter årstidene.

Vårt eget lille paradis

– Vi har vært utrolig heldige. Å tilbringe tid her er som å tre rett inn i eventyrland. Her er stress et ukjent ord, og vi henter oss inn og samler nye krefter når vi er her. Vi går ofte ned til Klaraelva for å bade, badeplassen ligger bare ti minutters gange fra huset vårt, og der spiser vi utendørs i det grønne. Har vi behov for å være helt alene setter vi oss i badehuset og tenker, eller leser en bok i en fluktstol i hagen. Den store hagen er herlig når det er skikkelig varmt ute, ingenting er som å legge seg bakover i skyggen, kikke opp på den blå himmelen, og bare være til. Om kveldene sitter vi ofte ute til sola går ned. Å være på torpet er hva vi forbinder med det gode liv, sier paret samstemt. – Vi har alltid noen nye planer for huset, men vi lar veien bli til mens vi går. Vi har lagt grus for å bygge en stor terrasse på baksiden av huset. Vi bygger på litt etter litt, og ser hva det blir til. Vi har i hvert fall nok plass å ta av. Vi anbefaler alle varmt å kjøpe et torp i Sverige. Prisene er mye lavere enn i Norge, det er flott at det går an å gjøre drømmer til virkelighet! Den erfaringen vi har er at det ikke er noe komplisert ved å kjøpe torp i Sverige.