



Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Strandliv i småformat
Kolonihagevirksomheten har en over 100 år lang historie i Norge. De første dukket opp i gamle Kristiania i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Selv om de fleste kolonihagene i dag ligger i Oslo, har fenomenet også spredt seg til andre større byer i Norge.
I Oslo er etterspørselen stor etter å sikre seg kolonihagehytte. Her må du regne med å måtte stå i kø i årevis før du kan være heldig å få tilslaget på en hytte.
For meg trumfer nærhet alt, ivrer Glenn Nilsen.
Seks mil lenger nordøst, med postadresse Oppaker, er det i ferd med å vokse frem et prosjekt hvor nettopp de tradisjonsrike kolonihyttene har vært en stor inspirasjonskilde. Her ved Glommas bredd, Norges lengste og mest vannrike elv, skal det bygges 93 parsellhytter. 57 er solgt, 28 av dem er allerede i bruk. En av dem til hører Glenn Nilsen (44). Han og datteren Estelle (7,5) nyter hvert minutt de kan tilbringe på hytta.
– Det å kjøpe hytte var noe jeg hadde tenkt på en god stund. Vi bor til daglig i en blokk-leilighet i Lillestrøm. Jeg hadde derfor lyst til å ha et sted hvor Estelle kunne komme nærmere naturen. I tillegg måtte det være enkelt å komme seg hit, sier Nilsen.
Nært er best
Dermed var sjønære perler som Kragerø eller Hvaler utelukket. Det ble for langt unna. Resultatet ble Nes Strandhager.
– En ting er at det er dyrt hvis jeg skulle valgt andre steder som ligger ved vannet, men for meg trumfer nærhet alt. Foreldrene mine har hytte utenfor Halden. Det første Estelle sa da jeg fortalte at jeg tenkte å kjøpe hytte, var at da måtte det være kortere enn til besteforeldrenes hytte, sier han.
Da han første gang fikk se prospektet på Nes strandhager var han ikke sen om å bestemme seg. I februar flyttet far og datter inn på sine 35,3 kvadratmeter inklusive hems. Fra stua, gjennom de store glassfasadene, ser de rett ut på Glomma. Mellom hytta og elven strekker det seg også flere sydenlignende sandstrender, som Estelle knapt kan vente med å få tatt i bruk i sommer.
For Kristian Sætre er det nærmest som å komme hjem hit til Nes strandhager.
– Jeg har en fetter som har kolonihytte på Sogn i Oslo. Den er på rundt 20 m2. Han har virkelig hatt stor glede av denne, og det er nettopp fordi den ligger så nært. Han bor til vanlig på Bøler i Oslo. Derfor er dette perfekt for Estelle og meg, det er bare oss to. Og det er kun 33 minutter med bil hjemmefra og hit, sier Nilsen.
Noen parsellhager lenger bort holder Kristian Sætre (23) til på sine 25 kvadratmeter. For ham er Nes strandhager nærmest som å komme hjem.
– Jeg er fra Årnes, men det var hit vi pleide å dra på dagsturer da jeg var guttunge, sier han.
Nylig solgte han en bolig på 200 m2 på Skarnes. Overgangen til 25 m2 pluss hems kan høres brutal ut, men han savner ikke en eneste kvadratmeter.
– På det meste har vi vært ti venner som har vært samlet i hytta, det gikk fint det. Vi trenger ikke mer, sier han. Stue, kjøkken, soverom og hems holder i massevis. Hyttene på 33 kvadratmeter er klin like, unntaket er et ekstra soverom.
Under Koronatiden har 23-åringen både bodd og jobbet fra hytta. Hadde han fått lov hadde han gjerne blitt boende for godt.
– Dette har fungert som en perfekt mellomstasjon inntil jeg finner meg noe nytt sted å bo. Uansett kommer jeg til å tilbringe mye tid her, sier han.
Gir campingfølelse
I over 60 år var det campingdrift på Hagenstranda. Sætre synes Nes Strandhager har mange av de samme kvalitetene som en campingtilværelse byr på, ikke minst det sosiale aspektet.
– Jeg får absolutt en campingfølelse her. Folk er ute og griller, de snakker med naboene og de nyter livet utendørs, enten om de bader eller bare går turer i området, sier han. Etterhvert vil det også komme en restaurant og utescene på området, samt marina.
Selv om området fortsatt bærer preg av å være en byggeplass, har flere av beboerne for lengst kommet godt i gang med å dyrke grønnsaker i sine små parsellhager. Dette planlegger også 23-åringen fra Årnes.
– Jeg er veldig glad i strandliv og folkeliv. Derfor falt jeg veldig for dette konseptet sier Siv-Lynn Reichel.
Til daglig bor Siv-Lynn Reichel (42) i en leilighet på Langhus. Hun er av det spontane slaget. Hennes hytteeventyr startet med at hun en dag fikk daglig leder i Smartbo, selskapet som utvikler Nes strandhager, i frisørstolen sin. Her fikk hun første gang høre om prosjektet, selv om det lå på et sted hun aldri før hadde hørt om.
Likevel tok hun med seg datteren på 15 og dro til Oppaker på oppdagelsesferd. Det endte med hyttekjøp.
– Jeg er veldig glad i strandliv og folkeliv. Derfor falt jeg veldig for dette konseptet, ikke minst med tanke på at det kommer en konsertscene her. Det vil skape mye liv, sier hun.
Bodde i telt
Før hun bestemte seg for hvilken tomt hun ville kjøpe, overnattet hun i telt på området for å sjekke hvor det var mest sol og minst vind.
– Du skal betale mange millioner kroner skal du komme nærmere vannet enn det disse hyttene ligger, her er det bare kort vei ned til stranda, sier hun.
Hun gleder seg til sommeren når folk strømmer til hyttene sine.
– Det er feil sted å være hvis du ønsker å være for deg selv. Dette er et sted for sosiale mennesker, sier hun.
Det er RAK Arkitektur som har tegnet hyttene på Nes Strandhager. De legger ikke skjul på intensjonen bak det arkitektoniske uttrykket.
– Dette er en slags moderne fortolkning av kolonihagene. Konseptet er tenkt rettet mot dem som bor i byer og leiligheter, og som kanskje ikke har så mye annen uteplass enn en liten balkong, sier arkitekt Erik Morset.
Han mener det er veldig i tiden med selvdyrking og mange er opptatt av miljøet. Det mener han forklarer noe av den store interessen for å kjøpe hytte på Nes strandhager. At hyttene er på 33,5 kvadratmeter er heller ingen tilfeldighet.
Noen vil ha små hytter som de kan dra til, uten at det krever så mye av dem når de er der, sier han.
– Det handler litt om at ikke alle ønsker å ha store hytter med tanke på vedlikehold og andre utgifter som store hytter representerer. Noen vil ha små hytter som de kan dra til, uten at det krever så mye av deg når du er der, sier han.
Ved å gi hyttene skråtak med store glassfasader bidrar det il å skape en større romfølelse. På varme dager kan hele glassfasaden åpnes i form av en stor foldedør.
Hyttene er bygget i massivtre, og råbygget monteres på en dag, på samme måte som en flatpakke fra Ikea.